De foreløpige resultatene fra byene Leeds, Norwich og London tyder på at det er en sterk sammenheng mellom dager med sollys og nedbørsmengder og ulike nivåer av smerte. (Foto: Mike Hutchings / REUTERS)
De foreløpige resultatene fra byene Leeds, Norwich og London tyder på at det er en sterk sammenheng mellom dager med sollys og nedbørsmengder og ulike nivåer av smerte. (Foto: Mike Hutchings / REUTERS)

Kan folk virkelig «kjenne det på gikta»?

Britiske forskere har undersøkt om det er noen sammenheng mellom kroniske smerter og hva slags vær det er ute.

Published

Du har kanskje hørt uttrykket at man vet hva slags vær det er fordi man «kjenner det på gikta»? Eller kanskje du opplever selv å være stivere i ryggen når det er dårlig vær eller væromslag?

Det er ikke et ukjent fenomen at været kan påvirke hvordan vi føler oss både psykisk og fysisk. Forskning.no har tidligere skrevet om hodepine ved tordenvær, som er et eksempel på hvordan naturen påvirker kroppen vår.

Forskere har også funnet ut at lufttrykk kan ha en påvirkning på muskel- og skjelettplager.  

Nå har forskere ved Universitetet i Manchester brukt mobilteknologi til å undersøke sammenhengen mellom vær og kroniske smerter.

De foreløpige resultatene fra studien avslører at været tilsynelatende har mye å si for hvordan personer som lever med kroniske smerter opplever smertene.

Måler nivåer av smerte med app

Prosjektet bærer navnet Cloudy with a chance of pain, og hittil inneholder studien data fra rundt 9000 deltagere fra Storbritannia. Alle som skal være med i studien må ha hatt en historie med kroniske smerter.

Kroniske smerter defineres som smerte med varighet på minst tre til seks måneder eller mer, ifølge Foreningen for kroniske smertepasienter. De opplyser også om at Norge er på toppen i Europa i forekomst av slike smerter, og at rundt én av tre nordmenn lider av en form for kronisk smerte.

Studien varer i 18 måneder, og alle deltagerne laster ned en app på telefonen sin som fungerer som en slags «smertedagbok». Her skal deltagerne registrere hvordan de føler seg fra dag til dag.

Appen kobler disse registreringene opp mot værmeldingene for det lokale området hver time, ved å bruke GPS. Forskerne kan deretter undersøke om det er noen sammenheng mellom symptomer og været eller vær som er på vei.

Studien er ikke avsluttet enda, men de foreløpige resultatene fra byene Leeds, Norwich og London tyder på at det er en sterk sammenheng mellom dager med sollys og nedbørsmengder og hvor sterke smerter folk har.

– Mange med kroniske smerter påvirkes av været

Audun Stubhaug, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, kjenner godt til sammenhengen mellom vær og kroniske smerter. Han bekrefter at noen undersøkelser viser at rundt en tredjedel av den norske befolkningen lider av langvarige smerter, men at tallene varierer sterkt med hvordan forskerne måler..

– Noen undersøkelser viser at rundt en tredjedel har slike kroniske smerter. Men når man går inn og spør i detalj så finner man ut at mye kanskje dreier seg om moderate smerter eller ubehag som ikke påvirker livet i særlig stor grad. Tallene på hvor mange som lider av kroniske smerter varierer derfor enormt. Prosentandelen varierer betraktelig ut fra hvordan man spør og hvem man spør.

Stubhaug har selv hatt pasienter med kroniske smerter som oppgir at smertene varierer med været.

– Jeg har som kliniker hatt mange pasienter som rapporterer en sammenheng mellom kronisk smerte og vær. Da dreier det seg spesielt om barometertrykk. Ved høytrykk er det som regel pent vær, og da forteller ofte pasientene at de føler seg bedre enn ved lavtrykk og dårlig vær.

– Mange har også mer smerter om vinteren enn om sommeren, forteller Stubhaug.

Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund (Foto: Norsk Revmatikerforbund)
Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund (Foto: Norsk Revmatikerforbund)

Generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Tone Granaas, forteller at veldig mange av medlemmene deres opplever en sammenheng mellom vær og smerte. 

– Jeg har mange ganger hørt uttalelser fra våre brukere og medlemmer om at de merker forskjell på sin sykdomstilstand i forbindelse med ulike værtyper. 

– De kan merke det spesielt hvis det er væromslag, når det går fra fint vær til dårlig vær. Da blir de stivere og får mer vondt. 

Granaas forteller at mange av medlemmene har god nytte av de behandlingstilbudene som er lagt til land med et tørt og varmt klima. 

– Revmatiske sykdommer omfatter over 200 ulike diagnoser. Ved de aller fleste diagnosene rapporterer medlemmene om at varme hjelper. Å få behandling i tørt og varmt klima gir en god behandlingseffekt, og man har effekt mye lenger etter man har kommet hjem, enn man ville hatt dersom behandlingen hadde blitt gitt i Norge. 

– Likevel er det noen få som rapporterer at de blir verre i varme. Men det er sjeldent. 

Mange sammenhenger, lite forklaringer

Stubhaug forteller at de fleste studiene som har undersøkt sammenheng mellom smerter og vær har fokusert på barometertrykk.

– Det har blant annet blitt forsket på i dyrestudier. Her har forskere manipulert lufttrykket i dyreboksene og målt indikasjoner på smerte, ved å se på aktivitet i utvalgte nerveceller hos mus. De fant at det var økt aktivitet i nervecellene ved lavtrykk.

– Man har også forsket på dette på mennesker i store befolkningsstudier. Her så man at det var økt rapportering av smerte, flere ambulansetilkallinger og flere sykehusinnleggelser i perioder med lavtrykk.

Han forteller at det også er andre aspekter ved været som kan påvirke hvordan vi føler oss. 

Professor Audun Stubhaug ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)
Professor Audun Stubhaug ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)

– I Norge er det et velkjent fenomen at vær og vind også kan påvirke angina pectoris, en tilstand karakterisert av brystsmerter. Det er ofte flere sykehusinnleggelser for dette når det er veldig kaldt ute. Og det skyldes ikke bare all snømåkingen, men kanskje at kulde aktiverer det autonome nervesystemet.

– Det er også mange som føler økt smerte når de får vind mot huden. I tillegg har vi jo det kjente fenomenet «jeg kjenner det på gikta». Selv om det er få artikler som underbygger dette, har jeg skrekkelig mange pasienter som sier at de kjenner det når barometertrykket faller.

Til tross for at mange studier viser sammenhenger, har man enda ikke funnet ut hva det er med været som kan påvirke smerter. Stubhaug forteller at det kan være ulike forklaringsmekanismer.

– En av teoriene går på at været påvirket humør og livskvalitet. Humøret kan påvirke hvordan man opplever smerten og hvordan man takler den.

– Andre teorier er at det påvirker «balansen» mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Dette kan endre nivået av betennelsesstoffer i blod og i sentralnervesystemet, og dette endrer igjen nervesystemets følsomhet, forklarer Stubhaug.

– Selv om man finner sammenhenger mellom vær og smerte, forklarer fortsatt været en svært liten del av variasjonene i smerteopplevelser.

Stubhaug deltar i en forskningsgruppe som leder en av verdens største studier av smertefølsomhet. Studien er en del av Tromsøundersøkelsen, og foregår ved Universitetet i Tromsø. 20 000 mennesker testes for smertefølsomhet, og studien går gjennom hele året. 

– Vår gruppe vil kunne undersøke om resultatene påvirkes av årstid og vær. I denne studien inngår både pasienter med kroniske smerter og friske, og flere smertemekanismer testes; blant annet kroppens evne til å dempe smertesignaler.

Referanse

Pressemelding: http://www.eurekalert.org/pub_releases/2016-09/uom-lbw090616.php

Hjemmesiden for studien: https://www.cloudywithachanceofpain.com/the-project