Hvorfor får jeg skallebank i tordenvær?

Spør en forsker:Torden er trykkbølgen som kommer etter et lynnedslag. Forskere bekrefter at noen får skallebank i tordenvær, men det skorter på forskning som kan forklare hvorfor.
13.10 2012 05:00

Noen får skallebank, mens andre merker overhode ikke at tordenværet er på vei. (Video: William Nguyen-Phuoc/Youtube)

Mens høststormene buldrer inn over oss tikker dette spørsmålet inn til Spør en Forsker:

Jeg får vondt i hodet i tordenvær. Jeg kan nesten ta og føle på spenningen i lufta rett før det braker løs, og mens det er i gang, men dette er sikkert bare noe jeg innbiller meg. Eller?

Forandringer er verst

- Ja, tordenvær har vist seg å kunne gi skallebank i form av migrene eller spenningshodepine, sier Tiina Rekand.

Rekand er overlege ved nevrologisk avdeling ved Haukeland Sykehus, og jobber mye med hodepinepasienter.

Hun forteller om flere anerkjente studier hvor forskere har funnet det samme, at væromslag kan gi både migrene og generell skallebank.

En av studiene viser at skallebanken kan komme hos migrenepasienter når temperaturen skifter.

I en annen studie tok forskere i Japan for seg trykkforandringer, og hvordan folk som har enten spenningshodepine eller migrene ble påvirket av dette. En stor del av testpersonene fikk skallebank når det plutselig ble stor trykkforandring i luften, både til høytrykk og lavtrykk.

Det er sånn sett ikke bare i tordenvær at skallebanken kan melde seg. Studien fra Japan viste at det var trykkforandringene som utløste mest hodepine, mens testpersonene ikke fikk like vondt i hodet når for eksempel lavtrykket, eller tordenværet, varte over lengre tid.

Så vi vet at været påvirker noen av oss. Men hvorfor? Hva er det som skjer i kroppen og hodet når været svinger?

- Vanskelig å forske på

Ingen av de nevnte studiene har sett på årsakene til at testpersonene reagerer som de gjør.

- Dette er så langt forskningen har kommet, forteller nevrolog Rekand.

- Det må mer forskning til på dette feltet før vi kan si noe mer konkret om hvorfor tordenvær gir skallebank, hvorfor det påvirker noen av oss, men ikke alle, og hvor mange som plages av dette, fortsetter hun.

Tanken om at tordenvær kan gi oss ubehag i kroppen er imidlertid ikke ny. Rekand forteller at det allerede på 1800-tallet ble skrevet avhandlinger om værforandringer og kroppslige symptomer.

- Men det er fremdeles få gode studier på årsakene til dette, sier nevrologen.

Hun tror forskningsmangelen på dette feltet kan være fordi det er vanskelig å få konkrete resultater.

- Både fordi det ikke er alle med hodepine som reagerer på værforandringer, og fordi værforandringer er vanskelig å måle. Det blir dermed komplisert å sette opp en studie der de pasientene som reagerer på dette blir utsatt for samme type værforandring, slik at forskerne kan få en standardisert sammenligning.

Når det gjelder migrene vet vi imidlertid litt mer.

Tordenstress kan gi hodepine

- Når vedkommende i leserspørsmålet sier skallebank, har han eller hun kanskje migrene. Dunkende hode er gjerne symptom på migrene, sammen med kvalme og lyd- og lysfølsomhet, sier nevrologen. 


Nevrolog Tiina Rekand tror ikke det kommer noen medikamenter mot tordensyke med det første.

- Da kan det kanskje være en stressreaksjon som utløser skallebanken. For stress er en faktor som kan gi både migrene og andre hodepineformer, sier hun. 

Forskning.no-leseren som sendte inn tordensykespørsmålet lurer også på om det er innbilning å kunne ta og føle på spenningen i tordenluften.

- Det kommer jo et værskifte før tordenværet braker løs, så vi fornemmer tordenværet før det er et faktum. Men nøyaktig hvordan dette påvirker kroppen vår er ikke kjent i detaljer, svarer Rekand.

- Kroppen kan imidlertid oppfatte dette skiftet som stress, og vi vet som sagt at stress utløser hodepine, legger hun til.

Så hvordan påvirker egentlig lyn og torden miljøet rundt oss? Også på dette feltet er det mye vi enda ikke vet.

Håret rett til himmels

Ragnhild Schrøder Hansen, er stipendiat i romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen.

- Lynnedslag forårsakes av at det er et kraftig elektrisk felt som lades ut i det lynet går. Rundt oss er det derfor større elektrisk felt enn ellers like før lynet slår ned.

Dette har du kanskje merket selv med at hårene reiser seg på hodet hvis du er i nærheten av dette elektriske feltet.

- I tilegg kan selve trykkbølgen etter lynet påvirke oss, altså det vi hører som torden, sier Hansen.

- Denne trykkbølgen er jo ganske kraftig, legger hun til.


- Jeg ble overrrasket over hvor lite vi egentlig vet om lynet da jeg startet å jobbe med dette, forteller stipendiat Ragnhild Schrøder Hansen.

Forskeren forteller at alle frie, ladde partikler, deriblant ioner, blir påvirket av den elektriske ladningen.

- De blir akselerert, altså at de får fart. I tillegg produseres det masse ioner i selve lynnedslaget. Men vi merker ikke så mye til dette, bortsett fra at vi kan se de lysglimtende lynene.

Råd mot værsyke

Hvis du søker på nettet etter informasjon om tordenvær og skallebank finner du mange tips og råd.

Et eksempel er apparater som skal hjelpe mot blant annet værsyke ved å tilføre kroppen negative ioner.

- Det høres veldig rart ut for en fysiker at noe slikt skal kunne hjelpe, sier Hansen.

- Det er veldig lite sannsynlig at det finnes noen frie ioner i vår kropp, fordi så fort det finnes frie ioner vil de koble seg sammen med elektroner.

- Hadde vi hatt et stort overskudd av ioner i kroppen skulle vi ha flydd til værs i det elektriske feltet som skapes rett før lynnedslaget, legger hun til.

Nevrolog Rekand har heller ikke videre stor tro på slike hjelpemidler.

- Det høres veldig spekulativt ut. Innenfor medisinen har vi ikke begynt å tenke på hodepinebehandling som påfyll eller minsking av ioner. Det finnes heller ingen medikamenter som fyller på negative ioner. Jeg tviler på at det ville hjelpe, sier hun.

Følg med selv

Nevrolog Rekand tror ikke det kommer noen spesialmedisin for de som får migrene eller hodepine av værforandringer i nærmeste fremtid.

Hun mener i stedet at det kan ha noe for seg at de som reagerer på værforandringer er klar over dette selv, og at de følger med når det er ventet store værforandringer, slik at de er forberedt og kan planlegge deretter.

Forskning.no har tidligere publisert en artikkel om hvor og når du er mest lynutsatt:

Om sommeren går det hardest for seg i Agder, Telemark og på Østlandet. Det er nok spesielle steder innenfor disse områdene som er ekstra utsatt, men hittil finnes det ikke gode nok målinger til å si noe med sikkerhet.

I den kalde årstida er det verst oppe langs kysten fra Lindesnes til Finnmark. Her lyner det ofte like mange dager - eller flere - om vinteren enn om sommeren.

Den mystiske starten

Det er altså mange ubesvarte spørsmål når det gjelder tordenvær og tordensyke, og dermed mye å ta tak i om du selv er en nysgjerrig forskersjel.

Kanskje noe av løsningen på tordensykemysteriet kan finnes allerede ved starten.

- Vi vet ikke hvordan lynet starter, sier stipendiat Hansen.

- Vi vet litt om hva som må til for å starte et lyn, og vi vet mye om hva som skjer når lynet har startet, men ikke noe på detaljnivå om hva som starter lynet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.