Balanserte dykkere
Dagens yrkesdykkere har mye færre skader på balanseorganet enn de tidligere nordsjødykkerne, viser forskning fra Universitetet i Bergen.
Dykking kan føre til at balanseorganet i det indre øret skades.
Dette fører med seg svimmelhet og dårlig balanse, og kan gi betydelig redusert livskvalitet.
– Mens mange av de tidligere nordsjødykkere slet med balanseproblemer, viser vår studie at det går bedre for dagens yrkesdykkere, sier Frederik Goplen ved Øre-nese-halsavdelingen og Institutt for kirurgiske fag ved Universitetet i Bergen.
Goplen undersøkte balansefunksjonen hos tidligere nordsjødykkere og sammenlignet denne med ferske yrkesdykkere som ble fulgt opp i seks år ved Haukeland universitetssykehus.
– Studien viste at den yngre generasjonen hadde færre skader enn de eldre dykkerne. Det var ingen tegn til at de yngre dykkerne fikk balanseproblemer som følge av dykkingen, selv om de dykker svært hyppig, forteler Goplen.
Dykkersyke gir mer balanseproblem
Forskningen viste også at det er en sammenheng mellom trykkfallsyke (dykkersyke) og balanseproblemer.
– Det synes som om balanseorganet i det indre øret er spesielt utsatt for skade ved trykkfallsyke, sier Goplen
Goplen tror at generasjonsforskjellen i trykkfallssyke skyldes måten dykkene ble utført på. Før 1990 var det vanlig å foreta kortvarige dykk til relativt store dyp.
– Den korte bunntiden skulle forebygge trykkfallsyke, men det viste seg at en stor andel av dykkerne likevel fikk problemer, forteller Goplen.
Dagens dykking er tryggere
Senere har en gått over til å bruke lange bunntider der dykkerne oppholder seg mange dager i trykkammer, for siden å stige langsomt opp til overflaten. Dette har ført til at trykkfallsyke er blitt mindre vanlig i oljenæringen.
– I tillegg er det vanligere at dagens yrkesdykkere jobber på grunnere dyp innenskjærs og får betydelig sjeldnere trykkfallsyke, og mindre balanseproblemer, i følge Goplen.
De yngre yrkesdykkerne fikk også en mer grundig opplæring enn enkelte av de tidligere dykkerne, i følge Goplen.
Dykking er likevel fortsatt forbundet med relativt høy risiko for skader, og at forebygging gjennom grundig opplæring og helsekontroller er viktig.