Invaliditet og slitasje har vært vanlige følger etter brudd i hofteskålen. Nå har forskere gjort flere funn som kan forbedre behandlingen av disse pasientene.
Brudd i hofteskålen rammer ofte unge mennesker og skyldes som regel store skader etter ulykker med motorkjøretøy eller fall fra stor høyde, såkalte høyenergiulykker.
Gjennom et prosjekt som er finansiert av Norges forskningsråds program for klinisk forskning, har forskere blant annet sett på utredning, klassifisering og utfall knyttet til slike brudd.
– Historisk sett har disse bruddene involvert høy invaliditet og dårlig funksjon. Derfor har det vært viktig å gjennomføre studier som gjør det mulig å gi faglig baserte råd om hvordan man kan oppnå best mulig behandling, forklarer prosjektleder Olav Røise.
Unik database
Røise er divisjonsdirektør ved Bevegelsesdivisjon og overlege ved Ortopedisk senter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Årlig mottar sykehuset rundt 100 pasienter med hofteskålsbrudd, og mellom 55 og 60 prosent av disse blir operert.
Fra 1993 til 2003 har sykehuset samlet opplysninger om 450 pasienter med brudd i hofteskålen. Den omfattende databasen er et viktig grunnlag for forskningsarbeidet som er gjort.
Ifølge Røise er kvaliteten på registreringen, kontrollen på pasientpopulasjonen og den lange oppfølgingstiden unik i internasjonal sammenheng.
Røise forklarer at utgangspunktet for prosjektet var en skepsis til den rådende holdningen om hvordan man skulle behandle hofteskålsbrudd på begynnelsen av 1990-tallet.
Ledende miljøer mente da at det var unødvendig å prøve å reparere bruddskaden ved hjelp av operasjon, og at det riktige var å sette inn hofteprotese med en gang.
Overvurderer behandlinge
– I og med at holdbarheten på proteser er dårlig og pasientene gjennomgående er unge, hadde ikke vi stor tro på denne teorien.
– Derfor satte vi i gang et systematisk arbeid for å få mer kunnskap om problemstillingen, forteller Røise.
Lege og forsker Stein Øvre står bak den første doktoravhandlingen som er et resultat av dette arbeidet. Etter ulykken blir pasientene fulgt opp og vurdert etter ulike skåringssystemer for blant annet smerte og funksjonsevne.
Øvres studie viser at de tradisjonelle målemetodene som også brukes for å vurdere hofteslitasje, er dårlig egnet til å vurdere resultatet av skaden og behandlingen når det gjelder hofteskålsbrudd.
Blant annet overvurderer flere av de mest brukte vurderingsskjemaene effekten av behandlingen.
Bør satse på operasjon
Øvre modifiserte derfor de tradisjonelt brukte skåringssystemene, blant annet ved å legge mer vekt på pasientens egenopplevelse.
Annonse
– Denne varianten gir et mer nyansert resultat som gjør det lettere å si om behandlingen har vært vellykket eller ikke, hvor bra pasienten har det og hvor bra resultatet kommer til å bli etter hvert. Foreløpige resultater viser at operasjon er noe man definitivt bør satse på ved brudd med feilstilling hos unge pasienter, sier Røise.
Et mål for den framtidige forskningen er å finne ut om pasientens status 15 år etter sykehusbehandlingen er den samme som etter to år.
I så fall vil man kunne bruke pasientens skåre etter to år til blant annet å gjennomføre en langsiktig invaliditetsvurdering.
Oppdaget ny bruddtype
Et annet viktig resultat av prosjektet er at forskerne har påvist en bruddtype i hofteskålen som kalles invers T-brudd og som aldri tidligere er dokumentert.
Slike brudd er svært vanskelige å behandle og krever spesiell årvåkenhet når man planlegger operasjonen, ifølge Røise.
– Denne bruddtypen har vist seg å trenge kirurgi som er litt mer avansert enn ved andre bruddtyper. Mens man i de fleste tilfeller bruker bare ett operasjonssnitt, må man konsekvent bruke to snitt ved invers T-brudd.
– Et vellykket operasjonsresultat forutsetter at man bruker riktig operasjonstilgang, påpeker han.