Vi lærer tidlig å kalle ting blått, rødt eller gult og tenker kanskje at det betyr at vi også ser det samme.
Men hva om du og jeg ikke ser den samme rødfargen – selv om vi begge kaller den rød?
Ifølge forskere finnes det faktisk gode grunner til å tro at vi ikke oppfatter farger helt likt.
– Selv personer med normalt fargesyn kan oppleve farger forskjellig, skriver Elise Dees Krekling på e-post til forskning.no. Hun jobber som førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Hva er farger?
– Lys består av usynlige bølger kalt elektromagnetiske bølger. De har ulik lengde, og det er disse bølgene hjernen vår tolker som farger, skriver Krekling.
Rødt lys har lengre bølgelengder mens blått lys har kortere. Når lys treffer noe, blir noen av bølgene reflektert videre til øyet vårt.
– Det er kombinasjonen av lysbølgene som reflekteres fra for eksempel en genser, som gjør at vi oppfatter fargen som rød eller blå.
Hjernen vår tolker elektromagnetiske bølger som vi kaller for farger.Copyright (c) 2023 Berit Kessler/Shutterstock. No use without permission.
Spesielle celler i hjernen
Når lysbølger treffer øyet, blir de fanget opp av spesielle celler i netthinnen som kalles tappeceller. Krekling skriver at det er disse cellene som gjør at vi kan se detaljer og farger.
– Hvor mange typer tappeceller vi har, og hvordan de registrerer lyset, spiller inn i hvordan vi oppfatter farger.
Øyelinsen og et fargepigment i netthinnen filtrerer også bort noe av det kortbølgede lyset. Derfor kan lyset som faktisk når tappecellene, variere fra person til person ifølge Krekling.
Hvordan vi oppfatter farger, kan altså påvirkes både av hvordan øyet vårt er bygd opp og hvordan hjernen tolker signalene fra synscellene.
Ifølge Krekling spiller det også en rolle hva slags lys øyet vårt er vant til og hvordan lyset og fargene rundt oss påvirker hverandre.
– Det er vanskelig å vite med sikkerhet om vi ser farger på samme måte fordi fargeopplevelse er subjektiv. Vi kan beskrive farger likt og være enige om navnene, men selve opplevelsen kan variere, skriver hun.
– Det er derfor vanskelig å vite om den rødfargen jeg ser, er den samme som du ser.
Flere studier har nemlig forsøkt å finne ut om mennesker oppfatter farger på samme måte.
Annonse
I en studie publisert i tidsskriftet Vision Research i 2017 fikk deltakerne se 36 forskjellige fargetoner så og skulle de beskrive hvordan fargene så ut ved å plassere dem langs to fargeakser: rød–grønn og blå–gul.
De skulle også velge ett av åtte forhåndsdefinerte fargenavn som passet best, for eksempel rød, blå, gul eller oransje.
Resultatene viste at folk ofte beskrev de samme fargene på ulike måter.
En annen studie fra 2023 publisert i Annual Review of Psychology tok for seg hvordan evnen til å se og forstå farger utvikles fra spedbarnsalder til voksenlivet.
Forskerne fant at selv små barn allerede etter 2–3 måneders alder hadde grunnleggende fargesyn, men at evnen til å skille og tolke farger fortsatte å utvikle seg gjennom barndommen og ungdomsårene.
Studien pekte også på at erfaring og miljø kan spille en viktig rolle. For eksempel kan barn som vokser opp under spesielle lysforhold, som nord for polarsirkelen, utvikle bedre fargesans for visse nyanser.
Tidligere studier peker mot retning av at vi kan oppfatte farger ulikt.(Foto: Igor Zvencom / Shutterstock / NTB)
Kan de med blå øyne se farger annerledes?
En vanlig oppfatning er at mennesker med ulike øyefarger kanskje ser farger litt forskjellig.
Ifølge Lene Aarvelta Hagen er ikke dette tilfellet – i alle fall ikke direkte. Hun er også forsker ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved USN.
– Det kan finnes indirekte sammenhenger, siden irisfarge kan henge sammen med andre faktorer i øyet, som lysfølsomhet eller filtrering av bestemte bølgelengder.
Hagen peker derimot på at det finnes farger vi mennesker ikke er i stand til å se, uavhengig av øyefarge. Fargesynet vårt er nemlig begrenset til det synlige lysspekteret.
Lys som infrarødt og ultrafiolett ligger utenfor det vi kan oppfatte.
Annonse
– Dyr som bier og fugler kan se ultrafiolett lys. Kunstig intelligens sammen med spesielle kameraer kan også oppdage disse usynlige fargene, sier hun.
Synsforsker Lene Aarvelta Hagen sier at det er sjelden at mennesker er fullstendig uten fargesyn.(Foto: Tine Poppe, Universitetet i Sørøst-Norge)
Når verden virkelig ser annerledes ut
Det finnes også mennesker som faktisk ser farger helt annerledes enn flertallet – nemlig de med fargesynssvakhet.
– Dette omtales ofte som fargeblindhet, men det er sjelden at noen mangler fargesyn totalt, sier Hagen.
De fleste har det som kalles rød-grønn fargesynssvakhet og ser færre nyanser i dette spekteret.
– Mange med rød-grønn fargesynssvakhet forveksler farger som lilla og rosa med grått, og gult med grønnlige farger. I de sterkeste tilfellene kan rødt, oransje, gult og grønt se ut som én og samme farge.
Fargesynssvakhet skyldes vanligvis genetiske mutasjoner som påvirker funksjonen til tappecellene.
– Det finnes ulike typer og grader av fargesynssvakhet. Noen har en sterk grad av fargesynssvakhet og ser få farger. Andre har en mildere grad og vil i dagliglivet ikke merke så mye til den, påpeker Hagen.
Fargesynssvakheten kan også oppstå senere i livet på grunn av sykdommer som påvirker øyet eller nervesystemet, medisinbruk eller aldring.
– Personer med fargesvakhet kan ha problemer i hverdagen, men har som regel normalt detaljsyn.
Bildet til høyre viser hvordan du kan se verden dersom du har en fargesynssvakhet.(Foto: Bocskai Istvan / Shutterstock / NTB)
