Annonse
Smilet til venstre er bedre enn det til høyre, synes forsøkspersonene. Folk som prøver å uttrykke glede med smilet til høyre, kan fort bli misforstått. (Foto: Helwig mfl. 2017)

Slik smiler du for å gjøre inntrykk

Det er ikke alltid det bredeste smilet som vinner fram.

Publisert

Er dette et smil?

Slik skulle deltakerne i studien rangere smilene:

Hvor godt fungerer dette smilet?

Veldig godt, godt, nøytralt, dårlig, veldig dårlig.

Hvilken følelse beskriver dette ansiktet best?

Sinne, forakt, avsky, frykt, glede, tristhet, overraskelse.

Hvor ekte eller falskt er dette ansiktsuttrykket?

Deltakerne plasserte svaret på en uavbrutt linje mellom ekte og falskt.

Hvor behagelig eller ubehagelig er uttrykket?

Deltakerne plasserte svaret på en uavbrutt linje mellom behagelig og ubehagelig.

Hvordan få til et vellykket smil?

Altså et smil som framstår som ekte, er behagelig å se på og gjør at mottakeren skjønner at du er glad.

Det har amerikanske forskere gått systematisk til verks for å finne ut av.

Resultatet er kanskje ikke slik du tror, at det å smile bredt alltid er mest effektivt.

Tvert imot kan det noen ganger være lurt å holde litt igjen.

Foraktfullt glis

Det beste smilet er et ikke for bredt smil med munnvikene trukket ganske godt oppover, konkluderer forskerne.

Et litt skjevt smil kan dessuten bli sett på som mer naturlig enn et helt symmetrisk – så lenge det ikke blir for skjevt.

Du bør ikke vise tennene om du velger et bredt, flatt smil, som på bildet øverst i denne artikkelen.

Forskerne laget en figur som kan smile i alle tenkelige kombinasjoner, i 250 ulike smil. I denne studien fokuserte de på 27 ulike varianter.

3D-animasjonen kan trekke munnen ut i et bredt smil eller smile mer forsiktig, vise tenner eller la være. Modellen regulerer også hvor mye munnvikene peker oppover og om smilet blir symmetrisk eller asymmetrisk.

800 amerikanere som forskerne rekrutterte på et marked, fikk se 15 små animasjoner av smil som utfolder seg og fem stillbilder av smilende fjes. Deltakerne svarer ikke nødvendigvis det som amerikanere flest ville svart.

De fleste syntes ansiktene så glade ut, men langt fra alle smil fungerte på denne måten. Forakt var også en følelse som deltakerne leste ut av de forsøksvise smilene.

Munnvikene må opp

Med datamodellen blir det lettere å manipulere detaljer enn når forskerne ber en forsøksperson om å uttrykke følelser. Ulempen er at smilet ikke blir fullt så naturlig som i et ekte ansikt.

I forskernes modell skjer det for eksempel ingenting med øynene når smilet blir større, noe som kan forklare det noe anstrengte uttrykket når tennene kommer fram.

Bevegelse rundt øyne og andre deler av ansiktsuttrykket kan derimot fikses i framtidige studier, mener de. Det kan også være lurt å skanne ansiktene til smilende personer framfor å tegne dem selv.

Men selv uten smilende øyne kan det være en fordel å vise tenner. Det kommer an på resten av uttrykket rundt munnen. Det hjelper å endre vinkelen på smilet. Når munnvikene peker mer oppover, blir det sett på som et bedre smil.

Hvis du først skal smile med tennene, bør du dra munnvikene oppover. Når vinkelen på smilet er skarpere, gjør du et bedre inntrykk ved å vise tenner, fant forskerne. (Foto: Helwig mfl. 2017)

Vil hjelpe pasienter uten smil

Forskerne leker seg ikke med smil for moro skyld, men ser for seg at kunnskapen kan brukes i ansiktsoperasjoner på mennesker som har fått ødelagt evnen til å smile.

De nevner studier som har vist at du kan bli deprimert av ikke å kunne smile. Ikke minst er det viktig å kunne uttrykke følelser overfor andre mennesker på en måte som mottakeren forstår.

Til tross for at det gjøres mange slike operasjoner etter alt fra ulykker til slag, har det ikke vært helt lett å vite hva kirurgene kan gjøre for å gjenskape smilet på en best mulig måte.

Mange tror for eksempel at det er det bredeste smilet som gjelder og fokuserer på at pasienten kan få til det.

Nå bør de i stedet ta hensyn til at det må være en balanse mellom bredden og vinkelen på smilet, skriver forskerne.

 

Referanse:

Nathaniel E. Helwig mfl: Dynamic properties of successful smiles. PLoS ONE 12(6), 28. juni 2017. Doi: 10.1371/journal.pone.0179708.

Powered by Labrador CMS