– Barn og unge er mindre fysisk aktive enn før, skriver Utdanningsforskning.no, og siterer en rapport fra NMBU fra 2019.
NMBU-forskerne vil «motvirke trenden med stadig mindre fysisk aktive barn.»
Og nylig skrev den canadiske forskeren Mark Tremblay i forskningstidsskriftet The Lancet Child and Adolescent Health:
– Den elektroniske revolusjonen har fundamentalt forandret folks bevegelsesmønster. Folk sover mindre, sitter mer, går mindre, kjører mer og er mindre fysisk aktive enn før.
Tremblay skrev dette i en kommentar til en stor studie i samme tidsskrift, som viser at ungdom i hele verden er altfor lite aktive.
Like lite aktive over hele verden?
Bare én av fem unge er fysisk aktive minst en time om dagen, konkluderte studien, som inneholdt data fra 1,6 millioner elever i 146 land.
Og mønsteret var forbløffende likt på tvers av tid og sted, ifølge dataene. Ungdom i Norge, Tyrkia, Kina, Argentina, Uganda og resten av verdens nasjoner var omtrent like lite aktive. Og de var cirka like lite aktive i 2001 som i 2016.
Men her er det er flere ting som kan virke paradoksale.
Kan det være riktig at unge som lever i helt ulike miljøer og kulturer faktisk har samme aktivitetsnivå? Og har det virkelig ikke skjedd noen større endringer i aktivitetsvanene til ungdom mellom 2001 og 2016?
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det jo nettopp i denne tida at alle fikk internettilgang, smarttelefoner og nettbrett.
Hvis de nye duppedittene har endret bevegelsesmønsteret vårt totalt, som Tremblay skriver, hvorfor gjenspeiles ikke disse forandringene i målingene av ungdommenes fysiske aktivitet?
Lite dokumentasjon for mindre aktivitet
Professor Ulf Ekelund fra Norges Idrettshøgskole jobber selv med fysisk aktivitet hos unge, og kjenner den internasjonale forskningen på feltet. Han kan oppklare ett og annet:
Det ene er at spørreundersøkelser om fysisk aktivitet gir usikre svar, og at det er dårlig dokumentert om spørsmålene i denne undersøkelsen egentlig kan si noe om trender over tid og forskjeller mellom land.
En annen sak er at det faktisk finnes lite dokumentasjon for at de unge beveger seg mindre i dag.
Forskere har ikke klart å påvise noen stor reduksjon i aktivitetsnivået, verken i studier med spørreskjema eller undersøkelser med bevegelsesmålere. Dessuten har vi bare gode data, altså data fra bevegelsesmålere, for de siste 15 til 20 åra.
Vi aner dermed ikke hvor fysisk aktiv ungdommen var på verken 60-tallet, 70-tallet eller 80-tallet.
Basert på ett spørsmål
– Det er viktig å vite at studien stort sett er basert på ett spørsmål: Hvor mange dager i uka er du så aktiv at du blir andpusten og svett, i minst 60 minutter. Den gruppa som svarer sju dager, regnes som aktive nok, sier Ekelund.
– Jeg tror at når 15-åringer skal svare på dette, så tenker de på om de driver med idrett sju dager i uka. Da blir det få som gjør det.
Dette er trolig en type undersøkelse som vil definerer mange som for lite aktive, mener Ekelund.
Også en del unge som egentlig oppfyller anbefalingene om en times moderat til intens fysisk aktivitet om dagen. Det kan for eksempel være ungdom som er går svært mye, men som ikke trener hardt.
– Og så vet vi ingenting om spørreskjemaet kan fange trender og forandringer over tid, sier Ekelund.
– Hovedbudskapet er viktig: Det er altfor mange som ikke er tilstrekkelig fysisk aktive. Men ut fra denne undersøkelsen er det veldig vanskelig å gjøre sammenligninger mellom ulike land og over tid.
Målte norske unge med bevegelsesmåler
Skal vi kunne gjøre mer presise sammenligninger av hvor mye ungdom beveger seg, må vi ha data fra bevegelsesmålere.
Ekelund og kollegaene hans på Idrettshøgskolen har gjort nettopp slike målinger på norske seks-, ni- og femten-åringer. Undersøkelsen ble gjennomført i 2005, 2011 og 2018. Nylig presenterte forskerne resultatene fra siste runde.
De viser interessant nok samme bilde som WHO-undersøkelsen:
– Vi ser stort sett ingen endringer i fysisk aktivitet.
Rundt 90 prosent av seksåringene og 70 prosent av niåringene oppfyller målet om en times moderat til hard aktivitet om dagen i 2018. Tilsvarende tall blant femtenåringer er litt under 50 prosent. Guttene er gjennomgående mer aktive enn jentene.
– For 9-årige gutter kan det se ut som om det er en liten nedgang i aktiviteten, på cirka ti minutter om dagen, mellom 2005 og 2018.
Men ellers var det lite endringer i løpet av perioden.
Dette kan til sammen tyde på at sammenhengen mellom databruk og fysisk aktivitet ikke er så enkel som man skulle tro.
Er mer på nett
Det er liten tvil om at teknologi spiller en annen rolle i livene til dagens unge, enn den gjorde for 20 år siden.
Ifølge en rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bruker unge i dag én og en halv time mer på internett hver dag, sammenlignet med i 2006.
I en undersøkelse oppga nesten halvparten av jentene på 8. trinn at de brukte størstedelen av kvelden til å være sosiale på nett eller mobil.
Over 20 prosent av guttene på 8. trinn oppga at de brukte mesteparten av kvelden på onlinespill.
Hvordan kan det da ha seg at unge ikke ser ut til å ha blitt mindre fysisk aktive?
Det ene utelukker ikke det andre
– Jeg tenker først og fremst at det er mulig å være mye på internett og sosiale medier, samtidig som du også er mye fysisk aktiv, sier Ekelund.
Det ene utelukker altså ikke det andre. Det er ikke sikkert at tida de unge bruker på nettet er tid de ellers ville brukt på å være aktive. Rapporten fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser for eksempel også at unge i dag ser en time mindre på TV enn ungdommene i 2005.
Det er dessuten mulig at det har skjedd en polarisering, mener Ekelund.
Kanskje de aktive ungdommene er blitt enda mer aktive, mens de inaktive blir mer stillesittende? I så fall vil jo gjennomsnittet være omtrent det samme, selv om aktivitetsnivået har forandret seg.
Dette er likevel spekulasjoner. Per i dag har vi ingen holdepunkter for å si at ny teknologi har ført til mindre fysisk aktivitet i de siste 20 åra.
Men hva med tida før 2000? Kan det ha skjedd en stor nedgang i fysisk aktivitet i tiårene før årtusenskiftet?
Ingen gode data fra før i tida
– Det vet vi dessverre ikke, sier Ekelund.
Vi har rett og slett ikke noen gode data som gjør det mulig å si hvor mye de unge beveget seg før. Dermed blir det også umulig å sammenligne dagens ungdommer med de unge på 1960-tallet eller 1980-tallet, sier Ekelund.
Tall over organisert idrett viser ingen tegn til at unge var mer aktive før 2000. Men når det gjelder annen aktivitet i fritida har vi svært lite oversikt.
Noen tenker kanskje tilbake og husker mer sykling, sisten og fotball på løkka. Men andre kan huske bøker, kortspill, platespilling eller prating i fasttelefonen. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjoner ut fra slike minner.
Mener indisier er nok
Dermed sitter vi altså igjen med mange spørsmål.
Et av dem er hvorfor Tremblay slår fast at teknologi får unge til å bevege seg mindre enn før, i en kommentar til en studie som ikke viser antydning til at dette faktisk har skjedd.
På e-post til forskning.no skriver Tremblay:
– Spørsmålet ditt er vanlig, og et som ikke har et enkelt svar med én referanse som du kan sitere. Men indisiene er ubestridelige (for de fleste, men ikke alle).
Tremblay skriver at det er veldig vanskelig å måle fysisk aktivitet, og at vi derfor må bruke andre data for å avgjøre om unge er mindre aktive enn før.
Han nevner trender i fedme, fysisk form, livsstilssykdommer, mediebruk, transport og innendørstid, samt sammenligninger med kulturer som kan gi et glimt av fortiden, som Amish-folket og mennesker land i ulike utviklingsfaser.
Mye av dette kommer så klart fra studier som er knyttet til de samme problemene og usikkerhetene som undersøkelsene av fysisk aktivitet. Men Tremblay skriver:
– Disse dataene støtter den intuitive observasjonen av at ungdom i dag beveger seg mindre enn de gjorde for 70, 60, 50, 40 og 30 år siden.
Referanser:
M. S. Tremblay, Challenges in global surveillance of physical activity, The Lancet Child & Adolescent Health, november 2019.
R. Guthold, G. A. Stevens, L. M. Riley, F. C. Bull, Global trends in insufficient physical activity among adolescents: a pooled analysis of 298 population-based surveys with 1·6 million participants, The Lancet Child & Adolescent Health, november 2019.
