Disse ungdommene på Island er unntaket. Bare én av fem unge i verden får nok fysisk aktivitet, ifølge en ny studie. (Foto: oneinchpunch / Shutterstock / NTB scanpix)
Verdens unge beveger seg altfor lite
Bare én av fem unge oppfyller Verdens helseorganisasjons råd om fysisk aktivitet, ifølge en studie fra 146 land.
Mye forskning peker mot at fysisk aktivitet er viktig for helsa. Derfor kom Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2018 med anbefalinger om at unge bør være i moderat til intens fysisk aktivitet i minst en time om dagen.
Men hvor mange oppfyller egentlig dette målet?
Nå kan en ny studie gi noen hint. Regina Guthold fra WHO og hennes kollegaer har samlet data over 1,6 millioner ungdommer mellom 11 og 17 år, fra hele 146 av verdens land.
Resultatet er ikke oppløftende.
De fleste er for lite aktive
Dataene kommer fra 298 undersøkelser av skoleungdommer i de ulike landene.
Gjennomsnittstallene viser at bare én av fem ungdommer i verden er aktiv nok. 81 prosent av de unge fikk altså under en times fysisk aktivitet om dagen.
Og mønsteret var forbausende likt i samtlige land. Selv i landene med flest aktive ungdommer, som USA og Irland, fikk over 70 prosent for lite mosjon.
I landene med færrest aktive unge, som Sør-Korea, Sudan og Filipinene, var rundt 90 prosent for lite aktive.
I Norge var over 78 prosent av guttene og 88 prosent av jentene for lite aktive.
Kjønnsforskjeller
Resultatene viste at gutter generelt var mer aktive enn jenter. De største forskjellene mellom kjønnene fantes i vestlige rike land.
Sammenligninger av tall for 2001 og 2016 viste også at guttene generelt var blitt litt mer aktive i løpet av perioden. Det var imidlertid ingen slik tendens hos jentene.
Generelt var det relativt liten forskjell på hvor mange unge som var aktive nok i lavinntekts- og høyinntektsland. Men tallene viste en svak tendens mot mindre aktivitet i lavinntektslandene.
Det er likevel viktig å huske at tallene i undersøkelsen er usikre på mange måter.
Stor usikkerhet
Ungdommenes aktivitet er målt igjennom spørreskjemaer. Slike målinger er ofte upresise. Det er vanlig at deltagerne feilrapporterer, fordi de husker feil eller gjerne vil fremstille seg selv i et bedre lys.
Dersom aktiviteten ble målt med bevegelsesmålere, er det mulig resultatene ville bli annerledes.
I en undersøkelse ved Norges Idrettshøgskole fra 2018 viste bevegelsesmålere for eksempel at over halvparten av norske ungdommer fikk minst en times mosjon om dagen.
En annen sak er at undersøkelsene i ulike land ikke nødvendigvis bruker samme definisjoner for fysisk aktivitet, og at mennesker fra forskjellige kulturer kan ha ulik forståelsen av hva aktivitet er.
Undersøkelsene var dessuten utført på skoleelever. I utviklingsland med dårlig skoledekning er det slett ikke sikkert at undersøkelsen speiler det virkelige gjennomsnittet i landet. Det er for eksempel tenkelig at barna som går på skole er mindre aktive enn de som ikke gjør det.
Trenger tiltak
Likevel er ikke Guthold og kollegaene i tvil om hva konklusjonen er:
Dersom vi skal nå WHOs mål for fysisk aktivitet, må det omfattende tiltak til, skriver forskerne i siste utgave av The Lancet.
Nasjoner over hele kloden må tenke bredt. De må gjøre noe med alt fra gym på skolen og muligheten for å drive med sport, til trygge gangstier.
Referanse:
R. Guthold, G. A. Stevens, L. M. Riley, F. C. Bull, Global trends in insufficient physical activity among adolescents: a pooled analysis of 298 population-based surveys with 1·6 million participants, The Lancet, november 2019. Sammendrag.
