Økt dødelighet ved Bekhterevs

Pasienter med Bekhterevs sykdom har en betydelig økt risiko for en forkortet levetid sammenlignet med normalbefolkningen.

Bekhterevs sykdom

Smertene og tilstivningen av ledd skyldes inflammasjon i leddene.

Inflammasjonen er en reaksjon fra kroppens immunforsvar. Angrepet er først og fremst rettet mot overgangen mellom knokler og sener (entesene).

De betente entesene forårsaker en langsom ødeleggelse av det beinvevet som ligger nærmest leddene.

Kroppen forsøker å motvirke denne ødeleggelsen ved å danne nytt knokkelvev, men ved Bekhterevs sykdom blir denne nydanningen for kraftig, slik at det nye vevet vokser inn i leddhulen.

I sluttstadiet av prosessen vokser knoklene sammen, og leddet blir avstivet og ubevegelig.

(Kilde: nhi.no)

Den revmatiske lidelsen Bekhterevs sykdom er spesielt utbredt i Nord-Norge og den rammer som regel unge mennesker.

Forskning ved Universitetet i Tromsø viser at denne pasientgruppen har en kortere levetid enn normalbefolkningen.

– Vi identifiserte alle pasienter som var registrert med diagnose Bekhterevs sykdom ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) etter 1978. Vi fant ut at de har en overdødelighet på 60 prosent, sier stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, Gunnstein Bakland.

Han forklarer tallet med at hvis man følger en normalbefolkning over en tidsepoke, så forventer man at for eksempel at 100 personer skal dø, men hvis man i stedet følger pasienter med Bekhterevs sykdom ­– så dør 160 personer.

– De har en redusert overlevelse sammenlignet med det som er forventet, og det er særlig forekomsten av betennelse i kroppen som knyttes opp mot mortalitet.

Betennelse i kroppen

Bakland, som er overlege ved Revmatisk avdeling på UNN, forteller at Bekhterevs sykdom er en kronisk revmatisk betennelse. Det er ryggen, bekkenet og brystkassen som først og fremst blir angrepet.

Kjeveledd, skuldre, hofter og knær kan også angripes. Mange får betennelser i senefester.

Sykdommen er livsvarig – det finnes ingen kur mot den og sykdommen er i hovedsak genetisk betinget.

Ifølge Bakland følger sykdommen genet HLA-B27, et gen som er spesielt utbredt blant samer og i den nordnorske befolkningen.

Medisinering viktig

– Det som er mest oppsiktsvekkende ved forskningen, er at det er pasienter som sjelden benytter betennelsesdempende medisiner som har høyest risiko for tidlig død.

– Forskningsresultatene viser at de pasientene som brukte lite smertestillende/betennelsesdempende medisiner, som Voltaren og Ibux, hadde høyere dødelighet enn de som faktisk brukte slike medisiner. Årsaken kan være at de får mer aktiv inflammasjon i kroppen og en økt risiko for død, argumenterer han.

Uførhet ved Bekhterevs

I sin doktorgrad har Bakland også sett på sammenhengen mellom Bekhterevs sykdom og grad av arbeidsuførhet.

– Vi identifiserte risikofaktorer som så ut til å være knyttet til uførhet, og studien viser at livstidsrisiko for uførhet blant disse pasientene er over 40 prosent.

– Pasientene blir gjerne uføre 18 år etter påvist sykdom, og siden det er unge personer som får sykdommen, så er de fortsatt unge når de blir arbeidsufør, meddeler Bakland.

Han mener man derfor må se på muligheten med å gi disse pasientene noen nye medikamenter som ikke prioriteres høyt i dag på grunn av den høye kostanden.

– Hvis man sammenligner med hvor dyrt det er for samfunnet at unge mennesker må begynne på uføretrygd, så er det mer lønnsomt å starter medisinering, konkluderer overlegen som disputerer våren 2012.

Norsk revmatikerforbund skriver på sine nettsider at cirka 40 000 nordmenn har Bekhterevs sykdom.

Powered by Labrador CMS