Andreas Vesalius: "De humani corpores fabrica libri septem"

Det samme år som Kopernikus revolusjonerte kosmologien, revolusjonerte Vesalius anatomien. I 1543 utga han sitt hovedverk De humani corpores fabrica libri septem (De syv bøkene om det menneskelige legemes struktur).

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er få bøker som er så berømte og likevel så lite familiære som “De Fabrica”. En grunn er at den aldri i sin helhet er oversatt til noe moderne vestlig språk. “De fabrica” ble skrevet på latin, og det var ikke noe helt vanlig latin heller.

Nå var det ingen på denne tiden som kunne tenke seg å publisere vitenskapelige verker på lokale tungemål, men Vesalius gikk et skritt lenger. Han hadde studert både gresk og latin til perfeksjon, og han var ikke fornøyd med sin egen tids bruk av språkene.

Kunstferdig språk

Han reintroduserte derfor en rytmisk, retorisk stil ved å etterligne Cicero og hans “artistiske prosa”. Det gjorde det ikke lettere for en gjennomsnittlig lege på denne tiden å forstå boken, men Vesalius tok denne risikoen fordi han mente at veien til sann og korrekt viten også gikk gjennom et sant og korrekt språk.

Dette var da heller ikke en bok som siktet mot enhver landsbylege. Vesalius siktet mot de beste av de europeiske intellektuelle, personer som både kunne forstå innholdet og sette pris på bokens stil. Og det er for så vidt bokstavelig ment, boken var nemlig svært dyr.

"Omslaget på De humani corpores fabrica libri septem av Andreas Vesalius (1543)."
"Omslaget på De humani corpores fabrica libri septem av Andreas Vesalius (1543)."

Den er da også et praktverk. Omslagsbildet av Vesalius der han dissekerer foran et stort publikum formidler på en nesten sakral måte hva som skal komme. Illustrasjonene er utført som tresnitt, noe som er meget imponerende, detaljrikdommen tatt i betraktning.

Illustrasjonene får ny plass og vekt i fremstillingen

De fleste illustrasjonene skal ha vært utført av Johannes (Jan) Stephanus (Stephanzoon) van Calcar (Kalcker) (død ca 1547), en elev av Tizian (ca 1490-1576). Det sees dog også som en mulighet at artisten skulle ha vært en ukjent, at Vesalius selv bidro, eller at Tizian skal ha laget bildene.

I sin detaljrikdom kunne illustrasjonene virke overveldende. Til en viss grad kunne de derfor trekke oppmerksomheten bort fra teksten og dominere en lesers inntrykk fra boken.

Bøker og kapitler starter i tillegg gjerne med en stor initial med et bilde som bakgrunn. Disse bildene viser oftest noe fra datidens medisin, men noen ganger er de allmenne kulturelle referanser for eksempel fra mytologien.

"Initialbilde fra De fabrica. Apollo og Marsyas konkurrerte om å være den flinkeste musikeren. Apollo vant, og til høyre utøver han sin rett - han flår Marsyas levende. (Foto: Øivind Larsen)."
"Initialbilde fra De fabrica. Apollo og Marsyas konkurrerte om å være den flinkeste musikeren. Apollo vant, og til høyre utøver han sin rett - han flår Marsyas levende. (Foto: Øivind Larsen)."

Vesalius bruker illustrasjonene til en direkte dialog med leseren. Han kommenterer illustrasjonene i teksten, og teksten i illustrasjonene. Han innleder dermed også noe nytt i illustrasjonenes historie. I “De fabrica” er både tekst og bilder nødvendige for forståelsen.

Så elegant at det virker som en selvfølge

Form og innhold passer så elegant sammen gjennom hele boken at en moderne leser kan misforstå det nye og revolusjonerende i hele prosjektet.

Allerede i innledningen er boken helt klar. Vesalius krever en anatomi basert på observasjon og disseksjon av menneskekroppen selv - og med det en videreføring av arbeidet Herophilos og Erasistratos utførte i Alexandria omkring 300 år f.Kr.

“De fabrica” var en stor bok. 663 sider med omkring 420 illustrasjoner. Boken er 43 centimeter høy. Selve størrelsen gjorde det mulig med mer detaljerte illustrasjoner. Typografien var ekstremt elegant, og tresnittene var uhyre nøyaktig utført. Beskrivelsen av Skaperens største verk ble gitt tilbørlig hyllest gjennom ord og bilder.

"De fabrica var en STOR bok, noe som gjorde det mulig med mer nøyaktige illustrasjoner."
"De fabrica var en STOR bok, noe som gjorde det mulig med mer nøyaktige illustrasjoner."

Delt inn i syv deler

De fabrica er inndelt i syv deler. De omhandler skjelettet (som Vesalius hevdet andre anatomer i for stor grad overså), muskler og sener, arterier og vener (kanskje den svakeste delen), hjernen og nervesystemet, underliv, brystet, og til sist en ny og grundigere gjennomgang av hjernen.

Galenos er både helt og skurk i boken. Hans feil er omhyggelig beskrevet, men de lån og overtagelser Vesalius får fra ham er forbigått i stillhet. Lange passasjer er tatt direkte fra Galenos. Det skal likevel ikke overskygge at Vesalius i årene før utgivelsen av De fabrica hadde tatt lange og selvstendige steg vekk fra Galenos.

Galenos ville helhjertet ha applaudert Vesalius og hans krav om at det observerte måtte ha forrang over det man kun fant i bøker. Han ville også ha vært enig i at en anatomi om mennesket krevde disseksjon av mennesker, han fikk bare ikke lov til det selv.

Vesalius henviser heller ikke til sine nære forgjengere Benedetti (død 1512) og Berengario (død ca 1530). Når han henviser til samtidige anatomer, er det for å kritisere, ikke for å nevne deres fortjenester.

Hvordan var egentlig en kvinne innvendig?

Gjennom hele boken understreker Vesalius betydningen av disseksjon for å finne ut hvordan ting faktisk er. Han kan likevel ikke helt gjennomføre sitt program. Særlig er det et problem å få tak i et kvinnelik, enn si et gravid kvinnelik. Det kan høres voldsomt ut, men på denne tiden visste man rett og slett ikke hvordan en kvinne (eller en mann, for den saks skyld) var innvendig, og det er gjennom disseksjoner vi har fått den viten vi nå tar for gitt.

Vesalius er den første som gir en utfyllende og systematisk beskrivelse av menneskekroppen og dens oppbygning. Denne tilnærmingen førte også Vesalius til mange enkeltoppdagelser (se for eksempel nederste avsnitt her).

Han forsøkte ikke å innkorporere sine funn i Galenos’ teoribygning. Han forkastet den tanken at Galenos i hovedsak hadde rett og at anatomien måtte utvikles i samsvar med Galenos. Tvert i mot trengte anatomien et nytt grunnlag, og det skulle være rent empirisk.

Vesalius var et multitalent

“De fabrica” viser opphavsmannens sjeldent sammensatte talent: som boklærd vitenskapsmann, som dissektor, som kunstner og som fortolker. Han endret anatomien i den grad at “De fabrica” har ikonstatus.

Oppbygningen endret hvordan en anatomisk fremstilling skulle være i den grad at den ofte sees som normativ fra den kom ut. Dette kan minne om hva som skjedde da Newton utga “Principia”, som ble normativ for vitenskapelig produksjon uavhengig av hvilket felt det gjaldt.

At noen misforsto verket og trodde det var en videre tolkning av Galenos, gjorde at boken ble lettere akseptert i første omgang. Første opplag ble raskt utsolgt, og så langt unna som i Oxford leste den store reformatoren Philip Melanchton (1497-1560) boken allerede i 1546.

Melanchton ble så begeistret at han skrev et dikt for å prise verket og dets skaper. Dessuten inkorporerte han funnene fra “De fabrica” i sin avhandling “On the soul” (1551) som ble standard lesning i lutheranske skoler og universiteter. Melanchton hadde stor innflytelse på skole og presteutdannelse i Danmark-Norge.

Delte reaksjoner

Reaksjonene var delte. Noen følte han hadde tatt av deres arbeid, andre ble rett og slett provosert av både språkbruk og oppdagelser, og atter andre omfavnet Vesalius som den banebryter han var. Noen angrep ham fordi de mente han hadde tolket Galenos feil (selvfølgelig).

Dessuten hevdet noen at når Vesalius fant noe annet enn det Galenos hadde beskrevet, så var det ikke fordi Galenos hadde tatt feil. Det var i tilfelle fordi menneskekroppen hadde forandret seg siden Galenos levde. De noble romerne måtte ha hatt en annerledes fysikk enn forfalne 1500-tallsmennesker…

Det var også de som mente at Vesalius hadde gjort feil, og tatt avvikende funn for å være det normale. Deler av denne siste kritikken inkorporerte Vesalius i andreutgaven av “De fabrica”.

Påvirket kunsten

Man ser Vesalius som den første med et utfyllende og systematisk syn på menneskekroppen.

“De fabrica” endret anatomiens historie og påvirket vitenskapen som helhet. I kunsten kom det en ny realisme som var inspirert både av konsilet i Trent og av Vesalius og hans artister. Det ble lagt større vekt på bilder av kroppen, i sær av kroppen i lidelse. Det finnes utgaver av “De fabrica” hos Universitetsbiblioteket i Oslo.

Les mer…

Grunnleggeren av den moderne anatomi.

En kort fremstilling om Vesalius.

En svært utfyllende beskrivelse av verket De fabrica med en like utfyllende historisk innledning av Vivian Nutton finner du her.

Om Vesalius.

Humanisten Vesalius.

Biologi i 1000 år. 1500-tallet. Andreas Vesalius (norsk).

Om Galenos.

Om illustrasjonene i De fabrica (norsk).

Grafiske illustrasjoner i eldre medisinsk litteratur(norsk).

Samspillet mellom kunst og vitenskap(norsk).

Powered by Labrador CMS