Hvert år rammes mellom 10 og 20 nordmenn av osteosarkom, en aggressiv form for kreft som angriper beinene i kroppen.

I motsetning til de fleste typer kreft som vanligvis rammer personer over 50 år, rammer osteosarkom (primær beinkreft) vanligvis ungdom og unge voksne, med en topp blant tenåringene. 

Før moderne cellegift ble tatt i bruk, var amputasjon den eneste behandlingsformen. Resultatene var svært dårlige, og færre enn to av ti overlevde. Intensiv cellegift kombinert med moderne kirurgiske teknikker har snudd situasjonen.

Nå overlever sju av ti pasienter som ikke har spredning når de får diagnosen, og over 80 prosent av pasientene unngår amputasjon.

Høy risiko for bivirkninger

– Det er imidlertid en stor utfordring å øke overlevelsen enda mer. Med tanke på at dette stort sett gjelder unge mennesker, er det også spesielt viktig å finne riktig behandlingsnivå.

– I dag er behandlingen veldig langvarig og slitsom med høy risiko for både akutte bivirkninger og senskader, forklarer Sigbjørn Smeland, klinikksjef ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet.

Nødvendig å samarbeide

Dette er problemstillinger Smeland jobber med gjennom det multinasjonale prosjektet EURAMOS. Mer enn 300 institusjoner i USA, Canada, Australia, New Zealand og 11 land i Europa deltar i en stor behandlingsstudie.

Smeland er nasjonal koordinator for Norge og i tillegg ansvarlig for den skandinaviske delen.

Ifølge Smeland er et bredt, internasjonalt samarbeid avgjørende:

– For å kunne påvise en forskjell i overlevelse på rundt ti prosent, trenger vi 1260 randomiserte pasienter. Hvis vi skulle gjort denne studien bare i Skandinavia, ville det tatt nærmere 100 år og gjennomføre den.

– Nå vil vi bruke fem år på inklusjon av pasienter, og i løpet av 2011 vil de første dataene være klare, forteller Smeland.

Riktig tilleggsbehandling?

EURAMOS er en randomisert, klinisk studie, noe som innebærer at pasientene blir tilfeldig fordelt til ulike behandlinger. Alle pasientene får først cellegift som skal få svulsten til å skrumpe for å bedre forutsetningene for det kirurgiske inngrepet.

I tillegg får legene vurdert hvor effektiv cellegiften har vært ved å se på hvor mye dødt vev det er i svulsten som er blitt fjernet. Personer som ikke har hatt optimal effekt, blir randomisert i to grupper, hvor den ene får mer cellegift enn vanlig i etterkant av operasjonen.

– Om man skal gi slik tilleggsbehandling har vært et sentralt spørsmål siden man begynte med det på 1970-tallet. Vi vet at de som ikke har hatt optimal effekt, har dårligere overlevelse, men vi vet ikke om tillegg med ekstra mye cellegift hjelper disse pasientene, forklarer Smeland.

– Det er veldig viktig å få svar på dette spørsmålet siden det vil øke mulighetene for at vi legger opp et riktig behandlingsnivå. Hvis behandlingen hjelper, berettiger det at vi bruker den.

– Men med tanke på mulige akutte bivirkninger og spesielt senskader, er det svært viktig at pasientene ikke overbehandles ved at vi gir dem noe som ikke har tilstrekkelig effekt, påpeker han.

Tillegg til cellegift

Et annet viktig spørsmål i EURAMOS er hvorvidt pasienter som har god effekt av cellegift, bør følges opp med interferonbehandling. Interferon er et stoff som opprinnelig produseres av kroppens immunapparat, og som forskerne vet har en effekt på pasienter med primær beinkreft.

Men om det gir en ekstraeffekt i tillegg til cellegift, vet man ikke ennå.

– Hvis man kan ta i bruk interferon i tillegg til cellegift, vil det åpne for nye behandlingsmuligheter. Kanskje kan det bidra til å løfte prognosene for overlevelse utover de 70 prosentene som overlevelsen har stabilisert seg på, håper Smeland.

Han trekker også fram at EURAMOS bidrar til å sette en internasjonal standard ved at alle pasienter med primær beinkreft i deltagerlandene utredes på samme måte og får nøyaktig samme standard behandling.

Dette skaper et enestående grunnlag for videre forskning. Både et livskvalitetsprosjekt og biologiske prosjekter er allerede knyttet til EURAMOS.

Lenke:

Forskningsrådets program: Strategisk satsing på kreftforskning (KREFTSATSING)