Når mistanke om stoffmisbruk eller forgiftning skal etterforskes, er det oftest blod og urin som blir analysert. Problemet er bare at slike prøver må tas raskt før stoffene blir skilt ut av kroppen.

– Hår er ofte bedre, sier Sys Stybe Johansen fra Københavns Universitet, der man finner et rettsmedisinsk institutt som utfører håranalyser.

Johansen er rettskjemiker, og med bare en hårdott kan hun hjelpe politiet i etterforskningen – typisk i voldtektssaker hvor offeret er blitt bedøvet.

Hårets byggeklosser

Hodehår vokser gjennomsnittlig en centimeter i måneden, men det spennende for rettskjemikerne er det som skjer før det vokser ut.

– Alt det man spiser, drikker, sniffer og injiserer, kommer ut i blodet, forklarer Johansen.

I blodet blandes et bestemt stoff, la oss si amfetamin, med alle næringsstoffene, og når de blir tatt opp i cellene, setter noe seg fast, også i hårsekkene. Hårsekkene suger næring fra blodet til å danne håret, og da blir narkotiske stoffer eller legemidler inkorporert i håret.

– I kroppen brytes slike stoffer raskt ned, men i håret bevares de, sier Johansen.

Bedøvet av kjæresten

I 2009 blir en 66 år gammel mann innlagt på sykehus etter at kjæresten hans overfalt ham med kniv.

Tidligere på dagen, forklarer han politiet, ble han overveldet av tretthet etter å ha spist et måltid, og han legger seg på sofaen. Like etter slår kjæresten ham i hodet med en jernstang. Underlig nok reagerer han overhodet ikke på overfallet, men lar i stedet kjæresten pleie og berolige ham – på tross av angrepet minutter tidligere.

Mannen forklarer at han igjen blir trøtt, og igjen legger han seg på sofaen, men like etter angriper kjæresten ham på nytt. Denne gang med en kniv. Mannen flykter, og politiet blir tilkalt.

Politiet får mistanke om at mannen har blitt forgiftet, og en hårprøve sendes til Sys Stybe Johansen.

Håret gir et annet perspektiv

Det går tre dager fra stoffet er tatt opp i kroppen til det blir en del av håret. Etter en måned finnes stoffrestene en centimeter fra hodebunnen. Hvor langt tilbake rettskjemikerne kan gå når det skal spore for eksempel misbruk, avgjøres av hårets lengde.

I saken om den 66 år gamle mannen finner Johansen både morfin og forskjellig medisiner i håret og i en blodprøve.

Men det er bare håret som viser at mannen er blitt forgiftet flere ganger. Det er morfin i håret omkring tre og fire centimeter fra hodebunnen.

– Det var en god håranalyse, sier Johansen.

Hun har en rekke eksempler på slike eksotiske forgiftningssaker, men egentlig er det sjelden slike forbrytelser ender på skrivebordet hennes. For det meste er det i saker om «drug rape» – når noen er blitt bedøvet, typisk med en drink på byen, og forsøkt voldtatt – at politiet ber om hjelp, forteller hun.

Nye stoffer bevares i håret

Når det er mistanke om at en person er blitt voldtatt under bedøvelse, må man være raskt ute med å ta prøver fra blod og urin. Problemet er at ofrene sjelden melder seg til politiet før det har gått en dag, forklarer Johansen.

– Da er mange stoffer ute av blodet eller urinen, sier hun.

Når for mye tid har gått, blir hårprøven det eneste alternativet.

Men håranalysen er ofte ikke nok: – Prøvene fra slike saker er ofte negative, sier Johansen.

Ofrene er for det meste bedøvet med enkeltdoser, forklarer hun, og det gjør det vanskelig å finne stoffet i analysen. Noen stoffer dannes naturlig i kroppen, og derfor vil det alltid være en forekomst i håret.

Hvis rettskjemikerne skal påvise en enkeltdose, må de ha en referanse for det naturlige innholdet i håret for å ha noe å sammenligne med.

Johansen forklarer at særlig nye designer drugs er et problem.

– Vi har problemer med å følge med på produktene fra hjemmelaboratoriene, sier Johansen.

I tre beslektede forgiftningssaker gikk det nesten to år fra et ukjent stoff var funnet i ofrene, til det ble innlevert og analysert av rettskjemikerne, som dermed kunne legge til det til i listen over referansestoffer.

Presisjon er tidkrevende

Rettskjemikerne prøver hele tiden å forbedre analysemetodene sine, slik at de kan bli mer presise.

– Vi spør oss selv: «Dekker vi nok, har vi nok relevante stoffer i undersøkelsen?», forteller Johansen.

Da avdelingen i 2005 begynte å utføre håranalyser, kunne de teste for fire forskjellige stoffer. I dag er det over hundre, og databasen vokser hele tiden. Men det er en tidkrevende prosess.

I 2012 analyserte rettskjemisk avdeling, som er det eneste stedet i Danmark som utfører håranalyser, 20 hårprøver. I 2011 var det 16, i 2010 var det 9, i 2009 bare 1.

Sys Stybe Johansen synes det er altfor få, men peker på at utvikling går i riktig retning: – Vi får flere saker nå som etterforskerne lærer om mulighetene, og jeg tror det blir mye mer utbredt i fremtiden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.