Det viser funn i ny norsk doktoravhandling, som sammenligner effektene av fysisk trening og kognitiv atferdsterapi hos personer med panikklidelse.

Nær fem av 100 nordmenn utvikler denne diagnosen i løpet av livet. Kvinner rammes oftere enn menn.

Stress og store belastninger

Tilstanden innebærer at personen rammes av gjentatte panikkanfall. Ved et anfall settes kroppens kriseberedskap i sving.

Vanlige symptomer er hjertebank, skjelvinger, kvelningsfornemmelser, smerter i brystet, svimmelhet, en følelse av å være på siden av seg selv, samt frykt for å dø, besvime eller bli gal.

• Les også: Behandler angst på skjermen

- Vedvarende stor belasting og mye stress kan utløse panikkanfall, men man trenger slettes ikke få en panikklidelse av å oppleve kun ett eller noen få antall.

- Panikklidelsen karakteriseres av gjentatte anfall og bekymringer for å få nye anfall, sier forsker og psykolog Anders Hovland til forskning.no.

Han er til daglig forskningsleder ved Solli distriktspsykiatriske senter på Nesttun utenfor Bergen.

- Stor positiv effekt

Fra før er det kjent at kognitiv atferdsterapi har god effekt som behandling mot panikklidelse.

- Dette er førstevalget for behandling, men slik behandling er dessverre ikke alltid tilgjengelig for de som trenger den, sier Hovland. 

Nå er han først ute med å undersøke langtidseffekten av fysisk aktivitet på denne lidelsen.

• Les også: Engstelige barn sliter dobbelt

- Konklusjonen er at fysisk aktivitet over tid har en stor positiv effekt, som holder i mer enn ett år etter avslutter behandling. Frykten for de fysiske symptomene endret seg mye, sier Hovland.

Han mener dette er viktig, siden det nettopp er frykten for symptomene som på mange måter er motoren i en panikklidelse.

Vanskelige situasjoner

I Hovlands studie ble 36 forsøkspersoner delt i to grupper. I den ene trente 17 deltakere én time tre ganger per uke med veiledning.

Treningen omfattet en kondisjonsøkt, en styrkeøkt og en med mer variert innhold, som innebefattet spill og øvelser med konkurranseelement. Hensikten var å bevege seg mer variert.

De resterende 19 fikk kognitiv atferdsterapi. Begge behandlinger varte i 12 uker.

• Les også: Vanskelig å motivere deprimerte til å trene

- Resultatene våre tyder imidlertid på at evnen til å gå inn i sitasjoner man synes er vanskelige, altså situasjoner der man frykter det kan oppstå nye anfall, ikke har bedret seg i tilfredsstillende grad sammenliknet med atferdsterapien.

- Så pasientene kunne ikke regnes som friske etter den fysiske trening de mottok i studien, sier Hovland til forskning.no.

Stor tro på trening

Hovland har likevel stor tro på trening i behandling mot panikklidelse, og antyder at flere psykologiske og biologiske mekanismer bidrar når fysisk aktivitet demper symptomene.

Hovland har også undersøkt hvordan såkalt kardiologisk regulering,  variasjonen i hjertefrekvens, henger sammen med hvordan hjernen behandler informasjon hos pasienter med panikklidelse.

- Det er velkjent at pasienter med panikklidelse har mindre variasjon i hjerteslagene enn det som er normalt.

- Vanligvis vil pulsen vår variere fra situasjon til situasjon, for eksempel når vi er rolig eller oppspilt. Men hos personer med panikklidelse er hjerteraten både mindre variert og generelt høyere per minutt, forteller Hovland. 

• Les også: Orgasme mot hysteri

Dette ser ut til å øke risikoen for utvikling av hjertesykdom, og dessuten påvirke en allerede oppstått hjertelidelse negativt..

Hovland opplyser at fysisk aktivitet både øker variasjoner i hjerterate, og har en positiv effekt på kognitive funksjoner i hjernen, eksempelvis hvordan den regulerer oppmerksomhet.

- Vi vil nå forske videre på hvordan trening kan brukes i kombinasjon med andre behandlingsformer, sier Hovland.

Referanser:

Anders  Hovland. Panic disorder - Treatment outcomes and psychophysiological concomitants. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.  Disputerte 17. oktober 2013

Hovland, m.fl. Comparing Physical Exercise in Groups to Group Cognitive Behaviour Therapy for the Treatment of Panic Disorder in a Randomized Controlled Trial. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 2013, 41, 408–432. Sammendrag

Hovland, m.fl. The relationships among heart rate variability, executive functions, and clinical variables in patients with panic disorder. International Journal of Psychophysiology 86 (2012) 269–275 Sammendrag