Forsøk å forestille deg verden rundt deg uten fargen på blomster og gress, eller på klær og hus. I stedet hadde alt sammen vært i svart-hvitt. Det hadde blitt nokså kjedelig.

Har du en hund? Da er det akkurat slik den ser verden. Men siden den aldri har sett seg rundt på noen annen måte, vet den neppe hva den går glipp av. Hunden din kan forresten lukte en masse spennende lukter og høre mange lyder som du ikke får med deg. Kjedelig for deg - tenker kanskje hunden din.

Uansett synes du nok at fargesynet er kjekt å ha, når du først har fått utdelt mer eller mindre ave noe. Men hvorfor er det egentlig bare vi mennesker og noen apearter som har fått så godt fargesyn?

Alle fargene

To forskere i Hongkong som har studert aper i jungelen i Afrika, mener de har funnet svaret. For det er trolig fra våre og apenes felles forfedre at vi har arvet synet vårt.

Mange pattedyr kan se noen få farger. De er for eksempel gjerne i stand til å se forskjell på blått og gult. Men det er bare vi og noen aper som kan skjelne rødt og grønt. Ingen andre dyr kan se hele fargespekteret i naturen slik som oss.

Mennesket er et dagdyr som liker å sove om natten. De fleste andre pattedyr trives best i skumringen eller i nattens mulm og mørke. Da trenger de ikke fargesyn, fargene ser de jo ikke likevel. I stedet må de ha god hørsel og god luktesans.

Med apene er det annerledes. De er våken om dagen, og matten er stort sett frukt og blader som de finner oppe i trærne. Derfor er det viktig for apene å kunne se fargeforskjell på moden og umoden frukt. Dette har forskere visst i mange år.

Spiser blader

Det de to forskerne fra Hongkong fant ut, var at det er nok å se forskjell på fargene blått og gult for å finne ut hva slags frukt som er moden og som kan spises. Men hva er da vitsen med at for eksempel vår nærmeste slektning blant apene, sjimpansen, også kan se forskjell på rødt og grønt? Jo, sjimpansene spiser også mye blader fra trærne. I jungelen i Afrika er halvparten av alle trær lagd slik at bladene deres er røde før de blir grønne. Og sjimpansen, den vet at unge blader med sterk rødfarge er lettest å tygge og at det er disse som inneholder mest næring. Men for å finne slike blader, må sjimpansen også ha rødt og grønt fargesyn. Denne sammenhengen var det ingen som hadde oppdaget, før de to forskerne fra Hongkong fortalte oss det for noen måneder siden.

Se meg i øynene

Hvorfor har vi mennesker så mye hvitt i øyene våre? Både våre slektninger apene og andre dyr har mye mørkere øyne enn oss.

Selv sjimpansen har mørke øyeepler, som ikke står i kontrast til den midtre delen av øyet. Altså den delen av øyet som kalles regnbuehinnen - eller iris - og som hos oss mennesker er enten brun, blå eller grå.

Japanske forskere som har studert dette, mener de har funnet forklaringen: Med den hvite øyefarven rundt iris, er det enkelt for deg å se i hvilken retning et annet menneske retter blikket. Mennesket er et sosialt dyr - det vil si at de fleste av oss er mye sammen med andre mennesker. Når vi er sammen, har vi ofte kontakt. Det skjer både med språk, med øyene og med resten av kroppen.

Derfor er det lurt at vi er utstyrt med øyne som gjør at andre lett kan se blikket vårt. Slik får vi enkelt og greit øyekontakt med andre mennesker.