Somaliere er – som i mange andre vestlige land – den største innvandrergruppen i Norge som tradisjonelt har praktisert omskjæring eller kjønnslemlestelse.

Forsker Abdi Gele ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sett nærmere på holdninger til kjønnslemlestelse blant somaliere i Oslo.

Forskningsfunnene tyder på at denne innvandrergruppen ikke lenger ser på kjønnslemlestelse som en form for renslighet og et ufravikelig religiøst krav, men avfeier skikken som barbarisk, skadelig og i strid med islam.

Abdi Gele har dybdeintervjuet 38 somaliere med ulike utdanningsbakgrunn fra 19 til 56 år, de spurte har bodd i Norge i alt fra to til 22 år.

Forskningen publiseres om kort tid i tidsskriftet International Journal of Women’s Health og er en del av Geles doktorgradsavhandling (se faktaboks).

– Selv om denne innvandrergruppen ofte oppfattes som positivt innstilt til kjønnslemlestelse, har det manglet studier som ser på om eksil-somaliere påvirkes av holdningene i landet de flytter til, sier Gele.

I strid med islam

– Så å si alle i utvalget var enig i at det ikke finnes noen gudegitte lover som gir støtte til praksisen, noe som gjør den i strid med islamske prinsipper, sier Gele.

– Den forbedrede kunnskapen om de religiøse sidene ved kjønnslemlestelse som vi ser hos somaliere i Oslo, viser at disse miljøene er på vei bort fra tidligere holdninger til kjønnslemlestelse, sier Gele.

Han peker på to hovedforklaringer: Økt kunnskap om helsevirkningene, og at storsamfunnet er negativt til praksise.

Gir ikke høyere status

Et av de mer overraskende forskningsfunnene er at det å ikke være omskåret nå gir høyere status både blant de kvinnelige og de mannlige deltakerne.

– Dette avviker fra den opprinnelige oppfatningen hvor det å ikke være omskåret ble sett på som en skam, ikke bare for jentene selv, men også for deres familier, sier Abdi Gele.

Et flertall av mennene i studien ønsket også å gifte seg med jenter som ikke er omskåret.

Tar åpent avstand

De fleste foreldre som velger omskjæring, gjør det for å øke datterens mulighet til å bli gift, fremhever Abdi Gele.

– Hvis somaliske menn i Oslo foretrekker kvinner som ikke er omskåret, er det liten sjanse for at foreldrene vil velge dette, da det bare vil gjøre det verre for datteren, sier han.

Siden utvalget ikke er representativt, kan ikke forskeren konkludere sikkert med at somaliere i Oslo har endret sin atferd når det gjelder kjønnslemlestelse.

Men det viktigste funnet er forekomsten av foreldre i Oslo som åpent sier at de ikke vil ta initiativ til kjønnlemlestelse av døtrene sine, og at jenter stolte av ikke å være omskåret.

Kritisk til kampanjer

Gele er kritisk til de nye kampanjene mot kjønnslemlestelse som han mener er  preget av gamle stereotypiske budskap som har blitt brukt gjennom flere generasjoner I Afrika.

Dette skjer til tross for av at flere forskningsstudier i vestlige land viser at somaliske innvandrere slutter med omskjæring.

Gele mener derfor at nasjonale og internasjonale programmer mot kjønnslemlestelse i fremtiden må utforme sine kampanjestrategier basert på forskning.

Da vil kampanjenes budskap i større grad være i tråd med atferds- og holdningsendringen på dette området.

Press fra besteforeldre

Gele påpeker at press fra besteforeldre i Somalia fortsatt er et problem blant somaliske innvandrere.

– I somalisk kultur tas beslutninger ut fra bestående hierarkier og deles med den utvidete familien, som inkluderer far, mor, bestemor, bestefar, svigerforeldre og så videre. Beslutninger som tas av besteforeldre, er ofte de mest respekterte, sier han.

Mødre som har utvandret til vestlig land har blitt i stand til selv å ta de endelige avgjørelsene om saker som gjelder dem selv og deres barn.

Men press fra besteforeldre kan hindre at denne praksisen utryddes blant somaliere i eksil.

– Derfor bør bevisstgjøringskampanjer og innsats mot kjønnslemlestelse utvides til land der kjønnslemlestelse praktiseres og hvor det utøves press på innvandrere i Vesten, sier Gele.