Fjernkontrollen Skål er en solid bolle laget av eiketre, men utstyrt med radiofrekvensidentifikasjon, forkortet RFID – en liten brikke som sender og mottar radiosignaler på korte avstander.

– Ved å legge forskjellige gjenstander som også utstyres med en slik brikke i treskålen, fungerer Skål som en mediespiller som er så enkel at barn kan bruke den, forteller prosjektleder Timo Arnall ved Arkitektur og designhøyskolen i Oslo. Sammen med designerne Jørn Knutsen og Einar Sneve Martinussen står han bak nyskapingen.

Siden RFID-brikker er små, kan de lett festes og skjules i nesten en hvilken som helst gjenstand, for eksempel en lekefigur.

Når figuren legges i skålen og radiobrikkene kommer i kontakt, sendes informasjon til skålen som igjen kan kommunisere med datamaskinen og TV-en eller andre avspillere i nærheten.

Utfordrer teknologien

Målet for Skål er i utgangspunktet ikke salg og massemarkedet, men å prøve ut muligheter og folks holdninger til ny teknologi. Det er likevel ikke helt utenkelig at den settes i produksjon.

Skål er et resultat av forskningsprosjektet Touch som tar for seg design med forskjellige varianter av RFID-teknologi. Spesielt ser de på hvordan design kan brukes for å forstå, formidle og utvikle ny teknologi og hvordan designere kreativt kan utfordre teknologien. Målet er brukersentrerte anvendelser av RFID-teknologi.

– For oss designere var et avgjørende første steg å kunne se hva vi konkret har å jobbe med. For å kunne utforske de materielle mulighetene som ligger i RFID-teknologien, måtte vi aller først visualisere selve teknologien og få tak på det fysiske rommet som radiofeltet utgjør, sier Arnall.

Mange nye produkter

RFID-teknologien er ikke ny, men potensialet for nye bruksområder og nyvinninger på massemarkedet forventes å være stort fremover.

– RFID er i stor grad en usynlig teknologi som vil få stor betydning for samfunnet. Omtrent fire milliarder av disse billige, batteriløse brikkene omgir oss i dag, og brukes på en rekke områder fra sporing av mat og andre varer til elektroniske billetter, sier Arnall.

RFID-teknologi har noen centimeters rekkevidde og går også under navnet Nearfield communication (NFC). NFC mobiltelefoni, som også er utprøvd i Touch-prosjektet, antas å være rett rundt hjørnet for en rekke registrerings- og betalingstjenester, som vi har ulike nøkkel- eller bankkort for i dag.

Kosedyret Sniff

 Foruten Skål har eksperimenteringen med RFID-teknologi også resultert i tøyhunden Sniff.

Designer i prosjektet, Sara Johansson, er tildelt Norsk designråds talentpris for kosedyret som er utviklet spesielt med tanke på svaksynte barn. Når Sniff «lukter» RFID-tagger, settes lyder og vibrasjoner i gang. For eksempel vibrerer Sniff på én måte når han er glad og brummer på en annen måte når ham sover.

– Sniff har flere motorer og du må holde ham for å kjenne dem, sier Johansson, som påpeker at det er en vanskelig utfordring generelt å lage myke produkter som inneholder mye teknologi. Tradisjonelt er elektroniske leker derfor ikke til å klemme og kose med, men gjerne blinkende, bråkende robotfigurer.

Joggeturen på web

Trinn to i denne produktutviklingen er, ifølge Arnall, når produkter og nettet i større grad kobles sammen slik at vi kan dele vår opplevelse eller utbytte av ulike elektroniske produkter med andre personer.

Han viser til Nike pluss-skoen som et eksempel, som i tillegg til å registrere statistikk over joggeturen din, også legger den automatisk på Twitter slik at man umiddelbart kan vise frem til venner hva man har prestert. Dette sosiale aspektet ved teknologien er veldig viktig, og vi trenger produkter hvor det har en mening for oss at de kobles til nettet, mener Arnall.

– Vi må ha en menneskelig faktor for at internettbaserte produkter virkelig skal bli interessante, sier han.

Lenker:  

Norges forskningsråds program Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) 

Touch-prosjektets hjemmeside: Nearfield.org