Kartlegger tøff arbeidshverdag i nord

Denne forsøkspersonen overvåkes av sensorer både i og utenfor kroppen. Målingene skal gi bedre kunnskap om de fysiske utfordringene for industriarbeidere i nordområdene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ingen fysiologiske data går forskerne forbi med denne utrustningen. (Foto: Øystein Wiggen)

Målingene som gjøres er de mest avanserte forskerne her har utført på et menneske.

Mens forsøkspersonen blir satt til å utføre en rekke arbeidsoppgaver inne i klimakammeret, har forskerne sine øyne – og sensorer – rettet mot det som skjer.

Forsøket er et ledd i arbeidet med å kartlegge helsa og de fysiske utfordringene til gruvearbeidere i Nordområdene.

Fra før vet forskerne at vi blir lettere slitne når det er kaldt. Det øker risikoen for både skader og ulykker. Men hvor går grensa for hva vi tåler, og hva kan vi gjøre for å unngå at kulde og belastning medfører økt risiko?

Simulerer tøffe klimaforhold

Som et ledd i jakten på svaret er derfor forsøkspersonen utstyrt med et tyvetalls sensorer.

– I denne studien samler vi inn rekordmange data. Dette vil gi oss verdifull informasjon om relevante fysiologiske variabler ved arbeid under tøffe klimaforhold, sier forsker og fysiolog Øystein Wiggen i Sintef Helse.

Forskerne måler blant annet personens muskelaktivering gjennom å lese av de elektriske signalene fra muskler i arbeid. Samtidig måles muskelens metabolisme – eller oksygenforbruk. I tillegg måles hudtemperatur, kjernetemperatur og puls.

– Målingene skal gi oss ny og svært presis kunnskap om hva for eksempel temperaturvariasjoner betyr for personens ytelse, forklarer Wiggen.

[gallery:1]

Tallene som i dag registreres i laben, skal senere kobles opp mot målinger som forskerne gjorde under feltarbeid i november. Det ble gjort i samarbeid med industripartneren Ibelko, som drifter gruva på Stjernøya i Finnmark.

Stjernøya er et åpent dagbrudd som ligger på toppen av et fjell på 700 meters høyde. Samtidig skjer all lasting og lossing av stoffet som utvinnes, blant annet Nefelin, ved kaianlegget på havnivå.

– Med andre ord: de som arbeider her må tåle røff eksponering med både vind, kulde, regn og snø. De ansatte var derfor verdifulle forsøkspersoner for oss, sier Wiggen.

I kontrollerte omgivelser

For å få så realistiske målinger som mulig, er Sintef-laboratoriet utstyrt med to klimakammer med mulighet til å regulere omgivelsestemperatur fra minus til pluss femti grader. Det kan også regulere både luftfuktighet og vind.

I tillegg er det laboratoriet utstyrt med et tredje rom med basseng. Her kan vanntemperaturen styres fra to til 20 grader, og med omgivelsestemperaturen ned til ti kuldegrader med vindeksponering.

Mens forsøkspersonen utfører de oppgavene han er satt til, måles kroppstemperatur, hjertefrekvens, oksygenopptak, lungefunksjon, metabolisme og muskelkraft.

– Med lett bærbart utstyr kan de fleste målingene også gjennomføres på arbeidsplassen, og det er sånn vi skaffer oss realistiske data som vi kan sammenlikne med målingene vi gjør i laben, forklarer Wiggen.

Powered by Labrador CMS