Hvor sunt er melk? Hvor begeistret er journalister i forskning.no for melk? Og velger vi studier etter hvilke matvarer vi liker best?
Hvor sunt er melk? Hvor begeistret er journalister i forskning.no for melk? Og velger vi studier etter hvilke matvarer vi liker best?

Heier forsknings-journalister på alt de skriver om?

Redaktøren har ordet: Hvem har en agenda? Plantekostaktivisten som ikke liker forskning som omtaler melk positivt, eller journalisten som fant en spennende studie og skrev om den?

Published

For ikke så lenge siden hadde forskning.no en artikkel om fedme. Det skriver vi ofte om. Denne gangen var det en svært interessant norsk studie. Forskerne ved Nifes ville teste hvordan dyr reagerer på ulike proteiner. De ga mus dietter på melk, soya, torsk, biff, kylling og svin.

Musene som fikk proteinene sine fra melk holdt vekta, selv om det var mye fett i maten. Alle de andre musene på de andre diettene la på seg.

Vår journalist, Ingrid Spilde, skrev om studien. Hun har skrevet mye om fedme, og dette var en studie med et overraskende resultat. Overskriften ble: Melkeproteiner virket slankende.

Hadde torsk virket på samme måte, ville overskriften blitt: Torskeproteiner virket slankende.

Tanja Kalchenko har reagert på denne artikkelen. Hun spør om to ting: Hvorfor er journalister så begeistret for melk? Og har journalister godt nok grunnlag til en så stor tro på melkas evne til å beskytte mot overvekt?

En agenda for grønnere mat

Kalchenko har en agenda. Hun er leder i Helsepersonell for plantebasert kost. Altså færre eller ingen animalske matvarer. Engasjement er bra. Grønn mat er bra. Det finnes mange artikler på forskning.no der vi skriver om forskningsresultater som viser at en overgang til et grønnere kosthold har positive effekter for både kloden og helsen vår.

Og Kalchenko peker på en rekke studier og forskningsoppsummeringer som også viser dette.

Det er en vanlig øvelse å slå forskning i hodet med annen forskning. Kalchenko vil nulle ut eller redusere betydningen av studien vi skriver om, ved å vise til andre studier som viser noe annet. 

Vi kjenner det fra klimadebatten, fra tallstudier om innvandringens lønnsomhet, og ikke minst alle studiene som konkluderer med at rødvin kan være sunt for helsa, og de som sier at rødvin slett ikke har denne virkningen.

Betyr motsatte resultater at noe er feil?

Når Kalchenko peker på studier som viser at melk ikke virker positivt på helsa, betyr det at de studiene som viser positive effekter er feil? At forskerne har jukset eller slurvet eller at de har en agenda som gjør at manipulerer resultatene dit de vil ha dem? Eller at de er sponset av melkebønder og meieribransjen?

Så enkelt er det ikke. Det er ikke uvanlig at ulike studier har sprikende, til og med motsatte, resultater. På mange felt er det slett ikke enighet blant forskere, og fagbakgrunn, vinkling, utvalg og metode kan gi ulike resultater. En studie på dyr gir en type innsikt, en spørreundersøkelse blant folk gir en annen type svar. Noen forskere undersøker spesifikke stoffer i rødvin, mens andre ser på totalforbruk, tilgjengelighet eller kjønnsforskjeller. Noen studier kan slå fast at A fører til B, mens andre resultater bare kan peke på at de som drikker A også lider av B, uten at det nødvendigvis er en sammenheng mellom de to.

Selvsagt kan forskere ha en agenda, og selvsagt er det grunn til å være ekstra kritisk til studier finansiert av bedrifter med bestemte økonomiske interesser. Det er nettopp slike ting vi vurderer i forskning.no når vi bestemmer oss for å skrive om en studie.

Tar spilleren, ikke ballen

Men Kalchenko har lite å si om selve proteinstudien vi skriver om. Hun kritiserer det faktum at vi skrev om den.

forskning.no har publisert en positiv artikkel om melk, skriver Kalchenko i kronikken sin. Hun lurer på hvorfor journalister og helsepersonell er så begeistret for melk.

Jeg kan ikke spore noen begeistring hos journalist Ingrid Spilde over at det var melkeproteinene som gjorde mus slankere, enn for eksempel torsk eller kylling. (For den sakens skyld har jeg aldri sett henne drikke melk, uten at det har betydning).

På morgenmøtene i forskning.no diskuterer vi hvilke studier, hvilke temaer vi skal skrive om. Noen journalister har mer erfaring, større kompetanse og er mer interessert i noen forskningsfelt enn andre. En journalist har dukket dypt i studier om vikinger det siste året. En annen skriver om økonomiforskning. Ingrid Spilde har skrevet om fedme, men også om julenissen, Pokémon GO og Crispr.

Vi velger den viktigste forskningen, de overraskende resultatene, de morsomme studiene eller forskningsfelt som har stor interesse hos våre lesere.

Fedme er både viktig og har stor interesse. Og hvordan ulike proteiner i kostholdet påvirker vekt og helse hos dyr var overraskende - her kan det komme mye spennende framover, som også kan gjelde oss mennesker.

Å redusere dette til en agenda for og begeistring for melk, blir banalt og feil.

Forsiktig formidling

Kalchenko kritiserer også en annen artikkel publisert på forskning.no. Det er en av artiklene som er produsert og finansiert av våre samarbeidspartnere, her melk.no.

Artikkelen, Mindre risiko for å bli fet med melk, handler om en stor kinesisk studie, der forskere gikk gjennom 33 studier. De fant at folk som spiser meieriprodukter og drikker melk hadde lavere risiko for fedme. Men årsak-virkning er uklart, ifølge artikkelen.

Det står at «forskerne kan ikke konkludere med at det er matvarene som forårsaker den lavere risikoen. For det kan også være slik at de som drikker melk jevnt over har en sunnere livsstil og at de derfor har lavere risiko for fedme.» Også en annen studie omtalt i artikkelen viser lavere fedmerisiko for barn som spiser meieriprodukter, men også her presiserer forskerne at mer forskning må til for å forstå hvordan disse matvarene påvirker vekta. 

Denne type forsiktighet og manglende på bastante konklusjoner er typisk for artiklene fra forskningsmiljøene. Formidlingen gjenspeiler forskningen.

Det er ikke tilfeldig at melk.no leverer en artikkel som handler om nettopp melk. Men betyr det at forskningen dårlig eller formet i bransjens interesser? Kalchenko mener kanskje det. Jeg mener at denne artikkelen ganske enkelt omhandler to studier om meieriprodukter som det er interessant for folk å lese om.

Vi skriver om all mat

Om forskning.no-redaksjonen bare skriver om forskningsresultater som viser positive effekter for en matvare og samtidig underslår resultater som viser det motsatte, jo da bør vi virkelig kritiseres. Men det stemmer ikke. Vi dekker alle typer resultater om alle typer matvarer - og brenner ikke for noen av dem.

Det samme kravet til balanse gjelder artiklene vi tar inn fra andre. Om artiklene fra våre 77 samarbeidspartnere hadde en felles agenda eller tiet om viktige ting, ville de ikke blitt publisert hos oss.

Melk angår oss, fordi vi er et folk som har melk både i tradisjonelt og moderne kosthold. Derfor vil vi fortsette å skrive om studier som omhandler melk og andre matvarer vi spiser hver dag. Om noen matvarer har positive resultater for helsa, er opp til forskerne å finne ut.

Tiden vil vise

En enkelt studie har liten verdi. Forskningen er lagt opp slik at ingen resultater blir stående før de er gjennomgått, gjentatt og prøvd ut av andre forskere. Derfor er det ikke plantekostaktivister som vil avgjøre om hva som er god og dårlig forskning på melk.

Studiene i artiklene som Kalchenko kritiserer vil inngå i kunnskapsgrunnlaget på et felt der mange forskere er engasjert. Tiden vil vise om de blir stående eller ikke, om resultatene er holdbare som kunnskapsgrunnlag for videre forskning.

Det er heller ikke forskningsjournalister som avgjør hva som er den mest betydningsfulle forskningen. Vi skriver om det vi mener er viktig og relevant, så får tiden vise om vi klarte å fange opp forskningsresultater som blir stående. I mellomtiden satser vi på å gi et interessant og mangfoldig innblikk i forskningens verden.