Belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker er gode kilder til næringsstoffer og har gode helseeffekter, skriver kronikkforfatteren som er skeptisk til høyt inntak av melkeproteiner. (Foto: Colourbox)
Kronikk: Skolemelk og overvekt: Barn er ikke store mus
Hvorfor er journalister og helsepersonell så begeistret for melk? Er kunnskapsgrunnlaget deres godt nok?
Referanser:
Sara Ask og Åsa Strindlund: Vegetarisk-mat-ar-bra--aven-for-sma-barn/mat är bra – även för små barn, Läkartidningen 11/2014.
Hörnell A, Lagström H, Lande B mfl: Protein intake from 0 to 18 years: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations. Food Nutr Res. 2013;57. doi: 10.3402/fnr.v57i0.21083 Sammendrag
Günther AL, Remer T, Kroke A mfl:. Early protein intake and later obesity risk: which protein sources at which time points throughout infancy and childhood are important for body mass index and body fat percentage at 7 y of age? Am J Clin Nutr. 2007;86:1765-72. Sammendrag
Dagfinn Aune mfl: Dairy products, calcium, and prostate cancer risk: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. 19. november, 2014, doi: 10.3945/ajcn.113.067157
Lu W mfl: Dairy products intake and cancer mortality risk: a meta-analysis of 11 population-based cohort studies. Nutr J. 2016;15:91.
Harvard T.H. Chan School of Public Health: Calcium and Milk og Calcium: What’s Best for Your Bones and Health
Mozaffarian D: Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease, Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review. Circulation. 2016 Jan 12;133(2):187-225. doi: 10.1161. Sammendrag
Hartwig FP mfl: Association of lactase persistence genotype with milk consumption, obesity and blood pressure: a Mendelian randomization study in the 1982 Pelotas (Brazil) Birth Cohort, with a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol. 2016 Oct;45(5):1573-1587. Sammendrag
Helsedirektoratet: Vegetarisk kosthold.
Hilde-Valbjorn-Hagelin: Tines usmakelige jakt på nye melkekunder, Aftenposten 22.2.16 - med lenker til meieribransjens interne dokumenter og korrespondanse.
forskning.no publiserte i desember to positive artikler om melk. Begge kunne lett skape inntrykk av at melk og melkeprotein kan forebygge overvekt, blant annet hos barn. En av artiklene er skrevet av meieribransjen selv, den andre er forskning.no sin egen omtale av en musestudie. Spørsmålet er om både journalister og helsepersonell har godt nok grunnlag til en så stor tro på melkas evne til å beskytte mot overvekt.
Søker man etter systematiske oversiktsartikler på Pubmed, ser man at det overhodet ikke finnes nok data til å konkludere med at melk beskytter mot overvekt, fedme, høyt blodtrykk eller andre livsstilssykdommer.
Noen oppsummeringer viser til og med det motsatte – at melkeprotein er forbundet med overvekt hos barn og for tidlig pubertet. Meieriprodukter kan også ha flere andre helserisiki, blant annet økt risiko for kreft i prostata, og Harvard T.H. Chan School of Public Health fraråder blant annet å spise mer enn to porsjoner meieriprodukter daglig.
Alt dette i motsetning til matvarer som belgvekster, fullkorn, nøtter og grønnsaker, som ikke bare er gode kilder til næringsstoffer men som i tillegg har så mange godt dokumenterte helseeffekter at internasjonale helseinstanser anbefaler å spise mer av disse.
Mye melkeprotein kan gi overvekt
Den ene artikkelen viser til en musestudie der melkeprotein ikke førte til overvekt hos mus, i motsetning til protein fra kjøtt og fisk. Overskriften i artikkelen lyder dog noe mer positivt: «Proteinene som finnes i melk og ost kan ha en spesiell evne til å holde deg slank…»
Når det gjelder melkeprotein og barn, så er resultatene helt motsatte enn når det gjelder mus. Studieoppsummeringer konkluderer med at høyt inntak av melkeprotein hos barn kan øke risiko for overvekt senere i livet, og at høyt inntak av protein fra dyreriket kan føre til for tidlig pubertet.
Den andre artikkelen, produsert av meieriindustriens markedsføringsorgan, kan skape inntrykk av at barn som drikker (mer) melk har større sjanser til å unngå fedme og overvekt. Her står det at «Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, mener at magre meieriprodukter og lette melkevarianter kan bidra til å redusere overvekt blant barn og unge.» Men leser man artikkelen, klarer man ikke finne at overlegen virkelig hadde sagt dette.
Hvis man sammenligner inntaket av lettmelk med sukkerholdig brus, kan brus trolig gi høyere risiko for overvekt enn lettmelk. Men er melk i seg selv egnet til å forebygge overvekt? Hva hvis man erstatter sukkerholdig brus med lettbrus eller med vann, fremfor melk? Og hvorfor tror man at barn ikke kommer til å drikke brus i tillegg til lettmelk, men bare isteden?
En systematisk litteraturgjennomgang basert på en stor internasjonal kunnskapsoppsummering om kosthold og helse, nordiske næringsstoffsanbefalinger, konkluderer med at barn med høyt inntak av animalsk protein har økt risiko for overvekt og tidligere pubertet.
Kan melk og ost beskytte mot overvekt, diabetes og høyt blodtrykk?
En litteraturgjennomgang fra 2016 Dietary and Policy Priorities for Cardiovascular Disease,
Diabetes, and Obesity: A Comprehensive Review utført av en av verdens største eksperter på kosthold og forebyggende medisin/folkehelse Dariush Mozaffarian har sett på hvilke matvarer som kan anbefales som helsefremmende, det vil si kan forebygge livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, overvekt og fedme, og diabetes type to. Verken melk, melkefett eller melkeprotein var blant slike matvarer/næringsstoffer.
En annen metaanalyse og systematisk litteraturgjennomgang fra 2016 har sett på sammenheng mellom melkeinntak, overvekt og blodtrykk, og har tatt i betraktning noen genetiske egenskaper (ved å bruke en ny forskningsmetode - mendelsk randomisering). Konklusjonen er at den tilsynelatende gunstige sammenhengen mellom melk og overvekt trolig er betinget av begrensningene ved de vanlige observasjonelle studiene.
Er skolemelk viktig for barna eller for næringen?
Meieribransjens markedsføringsorgan Melk.no, eller Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter, skriver i Melkemelding 2014, på side 11, følgende om sine formål, nemlig at melk.no skal (min utheving)
«bidra til at alle skal oppleve melk og meieriprodukter som næringsrike matvarer og NØDVENDIGE i deres kosthold» og «bidra til at opinionsledere er POSITIVE FORMIDLERE av melk og meieriprodukter som nødvendige deler av et sunt kosthold.»
Om skolemelkeordningen skriver Tine SA følgende i Innspill til mandat for en evaluering av skolemelkordningen:
«Skolemelkordningen – formål
Hovedformålet med ordningen er at den skal bidra til å etablere en positiv holdning til melk blant barn/ungdom, foreldre, skoler og barnehager, og til økt bruk av melk både nå og senere.»
Og videre: «For Melk.no er det viktig å understreke at vi ser på skolemelken som en viktig del av det totale melkemarkedet.»
«I tillegg er skolemelken bra for rekruttering til videre melkedrikking. Kvalitative undersøkelser foretatt blant yngre jenter viser at skolemelken spiller en viktig rolle i deres forhold til melk generelt. Skolemelk bidrar til at man forblir melkedrikker lenger.»
Næringsrikt kosthold uten melk
Mesteparten av verdens befolkning drikker ikke kumelk siden de ikke tåler melkesukker. Dette betyr at melk er en matvare mennesker fint kan klare seg uten.
Alle de viktige næringsstoffene kan fås med andre, mye sunnere matvarer. Helsedirektoratet har uttalt at kosthold uten noen som helst matvarer fra dyreriket kan settes sammen slik at det gir nok næringsstoffer, og at barn som ikke drikker kumelk utvikler seg normalt.
At næringen driver med branding av sine produkter er forståelig. Men hvorfor journalister og helsepersonell er så begeistret over melk – det lurer jeg veldig på.