Annonse
Siv Jensen fikk spørsmålet fra Aftenpostens Harald Stanghelle: Er du selv overbevist om at de klimaendringene som er dokumentert de siste ti årene er menneskeskapte? Hun svarte: Nei. (Foto: NTB scanpix)

Den virkelige klimaskepsisen

Redaktøren har ordet: Siv Jensen svarte ikke spesielt godt på spørsmål om klima. Men hun kunne faktisk vært skeptisk og på linje med vitenskapen samtidig.

Publisert

Siv Jensen svarte nei på spørsmålet fra Afteposten om hun er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte. Det er ikke et veldig godt svar. Et gedigent forskerkorps, fra mange land og fagfelt, har kommet fram til at det er menneskenes utslipp av klimagasser som forårsaker klimaendringene. Å ikke tro på vitenskapen er jo fullt mulig, men ikke særlig fornuftig.

Når det er sagt, kunne Siv faktisk ha vært på lag med rådende klimaforskning om hun hadde vært skeptisk innenfor det klimavitenskapelige rammeverket. For klimaforskerne selv er skeptiske til hverandres teorier og uenige om mye.

På et møte i forrige uke i Norsk forening for forskningsjournalister fortalte forsker Bjørn Samset fra Cicero om uenighetene i mainstream klimaforskning.

De er enige om mye: at det blir varmere og at det er vi som har skylda. Men de krangler om mye annet. Disse uenighetene bør formidles bedre ut til oss andre.

Uviten-spalten

Nina Kristiansen skriver i spalten Uviten i Aftenposten hver fjerde uke om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Øvrige uker skriver Simen Gaure, Kristian Gundersen og Øyvind Østerud.

Klimaforskere er uenige om hvor følsomt klimaet er for de endringene som pågår nå, forklarte Samset. Menneskene har sluppet ut CO2 i mengder, men hvor sterk blir effekten på klimaet? Hvor mye tåler klimaet av CO2, og hva virker mot oppvarming? Noen klimaforskere tolker dataene mot et verst mulig scenario, forbi punktet der det allerede er for sent. Om vi plasserer dem på toppen av en skala fra 6 til 1, mener Samset at klimaforskere flest ligger nærmere 2.

I samme gate ligger uenighetene om hvor galt det kommer til å bli.  Noen forskere mener at klimaet er følsomt for utslippene, men betviler allikevel at konsekvensene blir store. Tilpasning kan være mer fornuftig enn store og dyre tiltak for motvirke endringene, mener de.

Klimaforskere krangler også om andre ting: hvor viktig utslippene av sot er for klimaet, hvor mye av ekstremværet skyldes klimaendring, hvorfor det har vært en femten år lang pause i den globale oppvarmingen, hvilken virkning partikler i lufta betyr for videre oppvarming, og om og hvilken teknologi kommer til å redde oss.

Les hele kommentaren i Aftenpostens Uviten-spalte.

 

Powered by Labrador CMS