Har Jesus virkelig levd? Spørsmålet ble stilt av stipendiat Hilde Brekke Møller fra Menighetsfakultet i en blogg her på forskning.no i juli.

Det har det blitt bråk av.

For Møller skriver at selv om de fleste jesusforskere mener at Jesus var en faktisk, virkelig person, så er det noen forskere som mener at fortellingen om Jesus er bygd på gamle jødiske fortellinger og myter.

Møller selv stiller seg åpen i blogginnlegget. Hun synes spørsmålet er fascinerende.
Det førte til førstesideoppslag, artikler og intens debatt i den kristne pressen, og Møller måtte til slutt beklage at hun var utydelig på sitt eget syn på Jesu eksistens. Hun tviler ikke, skriver hun i et innlegg i Vårt Land 15.8.13.

Oppmerksomheten og reaksjonene fra teologisk hold viser at det er mange som vil sette grenser for den akademiske friheten på Menighetsfakultetet. De mener at i noen forskningsspørsmål kan ikke svarene være i strid med kirkens lære. Resultatene er klare i det spørsmålene er stilt.

Men det vil svekke Menighetsfakultetet som akademisk institusjon.

Haha, sa den eldre professoren til den unge stipendiaten

Haha, svarer professor Halvor Moxnes ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo i et intervju med Vårt Land da han blir bedt om å kommentere Møllers blogginnlegg.

Han fortsetter etter den noe uakademiske responsen: “Det at Jesus ikke skal ha eksistert, er en utrolig dårlig idé som mange har fått ned gjennom tidene.”

Bibelforsker Norvald Yri sier det rett ut i den kristne ukeavisa Norge I DAG: “På samme tid som forskningen skal være fri, tvinges en til å markere grenser for teologisk forskning.”

Noen av forskerne og debattantene argumenterer for at Jesu liv er veldokumentert.

Andre framholder at selv om det ikke finnes kilder fra Jesu egen tid, så bygger kristendommen på denne historiske personens liv.

Kristendommen vil falle om Jesus ikke har levd på jorda, mener disse.

Rektor på Menighetsfakultetet og Møllers sjef, Vidar Haanes, kommenterer også blogginnlegget og debatten. Han sier mange ting på en gang.

Han er fornøyd med at hun beklager seg, for Møllers utspill var “uheldig både faglig og for MFs del.”

Rektoren sier også til Vårt Land at ingen spørsmål skal være forbudt for en forsker. Men legger til at ”det er forskjell på å stille spørsmål og å gi svar som bryter med kirkens lære.”

Det er altså lov til å spørre, men ikke alltid lov å svare?

Haanes er i en vanskelig posisjon. Han skal balansere Menighetsfakultetets troverdighet som akademisk institusjon mot deres fotfeste i kristne miljøer som de konservative kristnes høyborg mot liberal teologi. Forskerne må ha full frihet, men institusjonen skal ha kristenstøtte.

Når forskningsresultatet er gitt på forhånd

Forskning der svarene er gitt på forhånd er ikke god forskning.

Forskere som på forhånd får satt grenser for hvor langt de kan gå i sine funn, er ikke frie forskere.

Spørsmålet om teologi er en vitenskap, har vært diskutert lenge. Det er ikke studiene av de historiske kildene og kirken før og nå eller av hva mennesker tenker om sin tro, som reiser innvendinger, men når teologien blir til lære om hva Gud vil. Da kræsjer troen med vitenskapens krav til bevis og etterprøvbarhet.

Om Jesus-forskningen eller annen forskning på Menighetsfakultetet og andre teologiske institusjoner, har hatt trosbaserte tabuer, blir den lite troverdig.

Hvis spørsmålet om Jesus faktisk har levd aldri kan få svaret, at nei, det har han ikke, blir vitenskapelig funderte argumenter for hans historiske eksistens også kraftig svekket.

Jesus

Jesus har høy status både blant kristne og ikke-kristne. Han er en vennlig superhelt som står for alt det riktige – og er kanskje den eneste i den vestlige verden som kan vippe Nelson Mandela av tronen som den godeste vi har.

Samtidig er versjonen vi har fått av Jesus gjennom skole og konfirmasjonsundervisning kraftig redigert. Der går han mild og god gjennom sin verden, og fungerer som misforstått, rettferdig og sunn motkraft til datidens vranglære, og som veiviser for det gode i vår tid.

Men i Det nye testamente er det flust av fortellinger om Jesus som demonutdriver. Og det ligner på dyremishandling når han ifølge Matteus jager en flokk med åndebesatte griser over en klippe. Jesus er dessuten veldig tam når det gjelder romernes okkupasjon av sitt land.

Personen Jesus fascinerer, men oppdatert og nyansert kunnskap om en så sentral figur i vår kulturhistorie er viktig.

Derfor er Møllers blogg på forskning.no engasjerende og viktig lesning. Hun formidler teologiske spørsmål forbi menigheten og snevrere fagkretser og gir oss andre innsikt i hvor forskningen på Jesus står i dag.

La oss håpe vingeklippingen av henne i kristenpressen ikke stopper for et åpent innsyn i et viktig forskningsfelt.

Akademisk frihet

Forskningshistorien har nok av eksempler på at enkelte svar ikke var akseptable. Mest kjent er Gaileo Galilei, som fikk kjetterdom fordi han hevdet at jorda gikk rundt sola. Hans samtidige vise menn og herskere godtok forskning på stjernehimmelen, men bare med helt bestemte svar.

Samtidig som debatten om Møllers spørsmål om personen Jesus, får vi på forskning.no inn en studie om verdensrommet. Fysikeren Christof Wetterich fra Heidelberg Universitet i Tyskland lanserer en helt ny forklaring på universet. Han mener det er mulig at universet ikke blir større, slik forskere lenge har vært enige om. Nei, sier Wetterich, det kan hende at størrelsen er stabil, men at universet blir tyngre.

Dette vil slå bena under etablerte forklaringer på de store teoriene om universet. Og Wetterich er slett ikke sikker på at hans teori er riktig. Men han mener at det er viktig for fysikere å tenke nytt rundt vante modeller, han vil utfordre de mest grunnleggende teoriene. Og inviterer sine forskerkollegaer med på diskusjonen.

Ofre på vitenskapens alter

Det er lett å latterliggjøre, avvise, bortforklare og dømme nye tanker og nye forskningsresultater.

Det er mye vanskeligere å åpent stille de helt store spørsmålene om etablerte sannheter, men det er en forutsetning for nye oppdagelser og vitenskapelige innsikter.

Men hva om kristendommen faller om ny forskning viser at Jesus ikke har levd for 2000 år siden?

Er det verdt det? Skal en hel religion ofres på den vitenskapelige frihetens alter?

Møller mener selv at kristendommen vil bestå uten en historisk Jesus. Motstanderne hennes mener at den vil falle.

Allikevel må spørsmålet stilles uten at svaret er gitt.

Forsøk på å begrense en forskers resultater på forhånd må slås ned på som knebling av vitenskap som metode.

Selv om det vil skake vår virkelighetsforståelse og jorda blir rund der den en gang var flat.