Barn og unges hverdag består av mye stillesitting. Det er derfor positivt at det nå innføres tiltak for å gjøre skoledagen mer aktiv. Stortinget vedtok nylig en ordning som skal sikre alle elever på første til tiende trinn minst en time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.

Men hva skal egentlig elevene gjøre i denne timen og hva bør innholdet være?

Vi må ha en klar tanke om hvorfor barna skal være aktive

Siden mange barn og unge i dag ikke er tilstrekkelig fysisk aktive, bør det tydeliggjøres hvilke faktorer som gjør at barn beveger seg og hvor mye de beveger seg. Først da kan forskerne få mer kunnskap om hvordan fysisk aktivitet for denne aldersgruppen bør gjennomføres, for å øke sannsynligheten for et varig fysisk aktivt liv.

Barn og unge bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag med moderat til høy fysisk aktivitet, ifølge de nasjonale anbefalingene. Tenker politikerne seg at innføring av en time fysisk aktivitet vil gi barn og unge umiddelbare og betydelige helsegevinster? Innholdet i den fysiske aktiviteten vil være viktig. Men må den fysiske aktiviteten være av moderat til høy intensitet for å få den ønskede helseeffekten?

Barn i forskjellige aldre har svært ulike behov når det gjelder fysisk aktivitet. Den fysiske aktiviteten, bør derfor være variert og allsidig, og tilpasset de ulike aldersgruppene. Det bør være aktivitet som gir rom for spenning og fysiske utfordringer, og som bidrar til å bedre elevenes motoriske ferdigheter.

Aktivitetene bør være sosiale og trivsel skapende slik at barn og unge får lyst til å være fysisk aktive hver dag. Den fysiske aktiviteten bør stimulere til mestring og bevegelsesglede.

Skolen er viktig for en fysisk aktiv livsstil

Det finnes i dag god dokumentasjon på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og fysisk aktivitet er forbundet med en rekke positive helseeffekter både fysisk, psykisk og sosialt. Regelmessig fysisk aktivitet har betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet, og vi vet at grunnlaget for barn og unges helse etableres i barne- og ungdomsårene.

Denne fasen er derfor spesielt viktig i barn og unges liv, da den kan bidra til å etablere gode fysisk aktivitet og helsevaner senere i livet.  

Fysisk aktivitet viktig for å oppnå normal vekst, og utvikling av motoriske ferdigheter. Fysisk aktivitet har beskyttende effekt på livsstilsrelaterte sykdommer som for eksempel overvekt og fedme.

Barneårene er viktige for voksenlivet

Det er derfor viktig at barn og unge blir stimulert til en fysisk aktiv livsstil i tidlige barneår og gjennom hele skolealder. Dette gjøres best gjennom å gi barn og unge mange og varierte muligheter til fysisk aktivitet både ute og inne i løpet av skoledagen. Skolen er en viktig arena, da hele barne- og ungdomskull nåes her gjennom mange år.

Fysisk aktivitet i skolen bør ha som mål å utvikle elevenes fysisk motoriske kompetanse slik at de lærer å mestre egen kropp. Det vil gi elevene et godt fundament som de vil ha nytte av senere i livet.

Forskning viser at barn med god motorisk kompetanse ofte er mer fysisk aktive, og har bedre fysisk form. Ved å ha fokus på bred bevegelseserfaring fra tidlig alder, så kan fysisk aktivitet være et viktig virkemiddel for å forebygge inaktivitet senere i livet.

Trenger ikke bidra til bedre læring i andre fag

Forskning viser imidlertid svak sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og læring i teoretiske fag. Fysisk aktivitet som læringsmetode ser ikke ut til å bidra til økt læring i fag.

Man har i dag flere studier fra Danmark, Nederland og Norge, som ikke viser noen sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og læring i fag, som for eksempel norsk og matematikk. De finner derimot en viss sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og forbedret konsentrasjon, bedret læringsmiljø og redusert stillesitting.

Dersom fysisk aktivitet skal knyttes til fag, så er dette en stor utfordring, da lærerne har lite erfaring med dette og det mangler i lærerutdanningen.

Vi vet ikke om organisert aktivitet er riktig vei å gå

Så, hvorfor snakker man ikke mer om egenverdien i seg selv ved fysisk aktivitet?

Barn og unges oppvekst er preget av mye organisert aktivitet både i skolesammenheng og i fritid. Aktivitetene er ofte voksenledet, de foregår i bestemte kontekster og til bestemte tider.

Det gjør at barn og unge i mindre grad er vant til å utforske og eksperimentere, slik de gjorde før med frilek, hyttebygging og klatring i trær. De nye generasjonene er mest vant til å bli instruert. Forskerne har lite kunnskap om konsekvensene av dette og hva det gjør med dagens barn og unge. Men mye tyder på at de nye generasjonene av barn og unge trenger betydelig hjelp til å aktivisere seg.

Det har vært lite fokus på hva barn og unge lærer gjennom fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å ha fokus på hvilket utbytte elevene skal ha av aktiviteten dersom tiltaket skal ha noen effekt.

Gode intensjoner må følges opp av god planlegging

En time fysisk aktivitet hver dag er mulig, men det vil kreve en god del ekstra ressurser for å få til en god gjennomføring med et hensiktsmessig utbytte for elevene. Tiltaket må gjennomføres av kvalifisert personell. Har lærerne den nødvendige kompetansen til å gjennomføre et slikt tiltak? Vet vi nok om hva som virker?

Det er fortsatt mye uklarhet omkring hva dette nye tiltaket skal være, hvordan det skal gjennomføres og hvem som skal være ansvarlige for dette. 

Etter min mening har man per i dag ikke nok kunnskap om dette, hverken forskere, planleggere, politikere eller lærere. Det bør derfor lages en opptrappingsplan over tid, og det vil kreve at de ulike sektorene må samarbeide.