Noen planter og dyr ser helt like ut, men er egentlig forskjellige arter. Forskere oppdager ulikhetene først når vi studerer DNA-molekylene deres.

Slike arter kaller vi kryptiske.

Det kan være fristende å tenke: Om de på død og liv ser kliss like ut, kan vi ikke bare si at det er samme art? Men det kan by på problemer.

Like, men ulike mygg, slanger og lus

Det finnes for eksempel kryptiske arter av malariamygg. Årlig dør flere hundre tusen mennesker av malaria. I kampen mot sykdommen kan små biologiske forskjeller være svært viktige. Noen malariamyggarter kan være smittebærende, andre ikke. Og kanskje reagerer de ulikt på insektmiddel.

Det finnes kryptiske slangearter med potensielt forskjellige giftstoffer som krever ulik motgift. Kryptiske arter av medisinplanter kan ha ulike virkningsstoffer, og dermed blir det viktig å bruke riktige planter til å fremstille medisiner.

Det finnes også kryptiske skadedyr i jordbruket. Bomullsmellusa angriper en rekke nytteplanter, som bomull, melon, brokkoli, kål og squash. Dette er en art som sprer seg raskt. De siste årene har det vist seg at bomullsmellus ikke bare er én, men hele 28 forskjellige kryptiske arter. Noen av disse er mer problematiske enn andre, blant annet fordi de har utviklet resistens mot insektmidler. Da får kryptiske arter plutselig en økonomisk betydning.

En fiskeart var 15 kryptiske arter

Det var da forskere begynte å kategorisere arter basert på forskjeller og likheter i DNA-et, at det åpenbarte seg arter som er usynlige for menneskeøyet. Innenfor en antatt art kunne de finne grupper av individer som var så forskjellige genetisk at de bare måtte være ulike arter. Slik oppsto begrepet ”kryptiske arter”, (fra det greske ordet kryptos, som betyr skjult). Kryptiske arter finner man hos både dyr, planter og sopp.

Nylig fant en gruppe japanske forskere hele 15 forskjellige arter innenfor det de trodde var en art av typen kutlingfisk. Alle de 15 artene så like stusselige, gjennomsiktige og larveaktige ut, men genetisk var de veldig forskjellig. Forskerne fant også ut at ti av disse femten artene lever på samme sted, nemlig på øya Okinawa i Japan. Dette gjorde at forskerne satt igjen med mange spørsmål som for eksempel: Hvordan har disse fiskeartene oppstått og utviklet seg? Hvorfor ser de ikke mer ulike ut? Finnes det viktige biologiske forskjeller vi har oversett?

Noen ganger går det tregt

Store genetiske forskjeller blir som regel vist i store utseendemessige forskjeller. Tross alt er genene oppskriften på hvordan organismen ser ut. Det er derfor veldig spennende at kryptiske arter kan være helt like utseendemessig, men veldig forskjellig genetisk.

Hvorfor forblir noen arter tilnærmet uforandret? Å forklare rask evolusjonær forandring er som regel ikke et problem, men å forklare hvordan evolusjonen noen ganger går veldig tregt, er litt mer komplisert. Det kan for eksempel være snakk om genetiske eller utviklingsmessige begrensninger, for eksempel planter som vokser på et sted med veldig lite tilgang på næring, vann eller lys. Eller det er evolusjonært fordelaktig at organismen beholder samme utseende.

Om det ikke er veldig store genetiske forskjeller mellom artene, kan det også være snakk om søsterarter som nettopp har splittet lag og ikke har rukket å bli veldig utseendemessig forskjellig enda.

Hissige diskusjoner

Begrepet ”kryptisk art” har vært ganske så sexy de siste tiårene. Bruken av begrepet har økt enormt i forskningsartikler.  Det dukket opp alt fra kryptiske sopparter til kryptiske muselemurer – som er små primater fra Madagaskar.

Nå blir det mer og mer tydelig at forskere ikke er helt enige om hva begrepet innebærer og hva som skal til for at en art kan kalles kryptisk. Hvor forskjellig må grupper være genetisk for å kalles arter? Og hvor like må de være utseendemessig for å kalles kryptiske?

Før i tiden var det heller ikke uvanlig at forskere erklærte kryptiske arter på grunnlag av forskjeller i et eneste gen. Nå har ny teknologi gjort det mulig å undersøke en større andel av arters DNA.

På Naturhistorisk museum i Oslo har forskere møttes på tvers av fagene for å diskutere kryptiske arter. Hva er en kryptisk art? Hvorfor og hvordan oppstår de? Kan vi bli enige om en felles forståelse av begrepet? Dette blir ofte opphetede debatter, for botanikere, mykologer, zoologer og paleontologer har gjerne litt ulike syn på hva en kryptisk art er.

Det er viktig at vi kommer frem til en felles tolkning og hvordan vi best skal beskrive kryptiske arter. For slik får vi oversikt over jordas mangfold, og forstår den biologiske verden og livets utvikling bedre. Målet vårt er å oppsummere forskningen på kryptiske arter, for å få en bedre vitenskapelig praksis på feltet.

En stor del av jordas biologiske mangfold har blitt oversett

Det at det finnes mange arter i en art, forteller oss også at en stor del av jordas biologiske mangfold har blitt oversett. I dag utryddes jordas arter over 1 000 ganger raskere enn uten menneskelig påvirkning. Det pågår en masseutryddelse verden ikke har sett maken til siden slutten av kritt-tida, da over 70 prosent av livet ble utslettet, inkludert dinosaurene.

Vi utrydder helt sikkert arter vi ikke en gang vet eksisterer. Er en art mindre viktig å bevare om den ikke er visuelt iøynefallende? Konsekvensene av å ikke ha kryptiske arter godt dokumentert er at vårt mål på jordas biodiversitet er feil og vi mangler oversikt over hva som går tapt.