Utslippene fra drøvtyggere er omtrent 10 ganger høyere enn utslippene fra svin og fjørfe.  (Foto: Tore Wuttudal / NTB Scanpix)
Utslippene fra drøvtyggere er omtrent 10 ganger høyere enn utslippene fra svin og fjørfe. (Foto: Tore Wuttudal / NTB Scanpix)

Kronikk: - Avgiften på rødt kjøtt blir møtt med sterk motstand fra landbruket

Produksjon av rødt kjøtt bidrar til store klimagassutslipp, både i Norge og globalt. Men når Grønn skattekommisjon foreslår en avgift på rødt kjøtt for å redusere forbruket, blir det møtt med sterk motstand fra landbrukshold.

Published

Kjøttproduksjonen i landbruket bidrar med omtrent 5 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge. Utslippene varierer sterkt mellom ulike husdyr. 

Det som med sikkerhet vil føre til reduksjon av de globale klimagassutslippene fra jordbruket, er at forbruket av rødt kjøtt reduseres. Grønn skattekommisjon har derfor foreslått å innføre en miljøavgift på rødt kjøtt. En slik avgift forventes å redusere forbruket og dermed behovet for import. 

Den vil trolig også føre til reduserte råvarepriser i Norge, svekket lønnsomhet for kjøttproduksjon basert på ammekyr, men vil bare i liten grad ramme melkeproduksjonen. 

Forslaget om avgift på rødt kjøtt har blitt møtt med sterk motstand fra landbrukshold. Ett av motargumentene er at norsk produsert storfekjøtt er mer klimavennlig enn storfekjøtt fra andre verdensdeler, og at vi derfor bør øke produksjonen av storfekjøtt i Norge. Men en slik økning må i hovedsak være basert på ammekyr, og vil derfor føre til økte utslipp.  

Forskjellige dyr har forskjellige utslipp

Beregninger utført ved NIBIO viser at de gjennomsnittlige utslippene av metan og lystgass, målt i CO2-ekvivalenter per kilogramkjøtt, er omtrent 1 kilogram for fjørfe, 2,4 kilogram for svin, 15 kilogram for storfekjøtt produsert i kombinasjon med melk, 30 kilogram for storfekjøtt fra ammekyr og 28 kilogram for sau. CO2-ekvivalent er et uttrykk som brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2.

Det er flere årsaker til disse forskjellene. Drøvtyggere produserer metan ved fordøyelse av cellulose i gras. Omtrent seks prosent av karbonet i graset omdannes til metan. Svin og fjørfe får flere avkom. Det innebærer lavt fôrforbruk og lite utslipp fra mordyrene. De utnytter fôret bedre, produserer derfor mindre husdyrgjødsel og slipper ut mindre metan og lystgass fra husdyrgjødsel. Utslippene fra drøvtyggere kan reduseres noe som følge av bedre fôrkvalitet. Men det vil likevel monne lite så lenge de er omtrent 10 ganger høyere enn utslippene fra svin og fjørfe. 

Økt import er ingen løsning

Mesteparten av norsk storfekjøtt blir produsert i kombinasjon med melk. Produksjonen er mindre enn etterspørselen og forskjellen blir dekket ved import. Importert storfekjøtt fra Sør-Amerika og det sørlige Afrika er basert på spesialisert kjøttfe som har vesentlig høyere klimagassutslipp enn gjennomsnittet for norsk storfe. Denne importen er imidlertid kvoteregulert, stabil og begrunnet med et u-landsperspektiv. Den store importen kommer fra EU, hvor produksjonen i større grad skjer i kombinasjon med melk og utslippene er på norsk nivå. 

For sau, svin og fjørfe er det ingen påviselige forskjeller i utslipp mellom norsk produsert og importert kjøtt. Eventuelle forskjeller skyldes i hovedsak ulike beregningsmetoder for utslipp. Økt import av kjøtt gir derfor ingen klimagevinst globalt sett.

Korn kan gi mer matproduksjon

Det er en utbredt myte at Norge er et grasland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å framstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes. 

Kjøttproduksjon basert på ammekyr bidrar alene med omtrent 14 prosent av jordbrukets klimagassutslipp i Norge, men bare i overkant av en prosent av matproduksjonen målt i energi. En nedtrapping av denne produksjonen representerer et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp, men vil ikke føre til redusert matproduksjon. En betydelig del av ammekuproduksjonen foregår i dag på areal som er egnet til korndyrking, og som vil gi langt større matproduksjon dersom driften blir lagt om til korn. 

Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster. Drøvtyggere kan riktignok utnytte gras, men med dagens fôringspraksis bruker de i gjennomsnitt omtrent like mye kraftfôr per kilogram kjøtt som svin og fjørfe. Det er fullt mulig å redusere kraftfôrforbruket til drøvtyggere, med det vil resultere i mindre lønnsomhet og økte klimagassutslipp.

Bør kunne gi råd om klimavennlig mat

En omlegging av kostholdet, som innebærer redusert forbruk av rødt kjøtt til fordel for lyst kjøtt, fisk og mer vegetabilsk mat, vil redusere klimagassutslippene, men ikke mulighetene for matproduksjon basert på norske ressurser.

Man kan selvsagt ikke bestemme hva folk skal spise, like lite som man kan bestemme over folks reisevaner eller forbruk for øvrig. Men når man kan oppfordre til å redusere bruken av privatbil til fordel for kollektiv transport og sykkel, bør man kunne informere om klimabelastningen av matproduksjon og stimulere til et mer klimavennlig matforbruk. 

Grønne skatter kan sammen med andre virkemidler gi viktige bidrag til et miljøvennlig forbruk med lavere utslipp av klimagasser på tvers av varer og sektorer. Det er vanskelig å forstå hvorfor slike virkemidler skal være uaktuelle for jordbruket.