Rune Valaker beklager seg her 17. august over innholdet i en serie artikler om isbreenes utbredelse på Klimarealistenes blogg. De ble skrevet etter en mengde skremsler knyttet til isbreer i pressen første uke i august og i spesielt påstanden om at «Verdens isbreer smelter raskere enn noen gang tidligere siden systematiske målinger begynte, ifølge en ny studie». Jeg takker for anledningen til å presentere Klimarealistenes blogg og forklarer her intensjonen med vår blogg og drøfter hvorfor jeg og Valaker kom galt ut i en gråsone hvor det forekommer mye rart.

Faktaene Valaker beklager seg over er i følgende tre artikler:

Det første med tittel Norges breer stortrives! stod 2. august og omhandlet en studie av 8 isbreer hvorav 4 maritime og en svensk isbre. Basert på studiens påpekning av at 4 av breene vokste, 2 var stabile og kun 2 hadde minket, konkluderte jeg som vist i overskriften. Klimaforsker professor Judith Curry (Georgia Institute of Technology, USA) kommenterte studien slik dagen før: «New paper finds 4 out of 8 Scandinavian glaciers increased in mass 1950-2010».

Svar på skremselsoppslag

Andre artikkel 5. august med tittel Ingen unormal isbrenedsmelting! var et svar på ukens skremsler og i særdeleshet VG-oppslaget dagen før. Vi drøfter her regional bresmeltning i Norge og i Alpene og konkluderer med at massetap er vesentlig mindre de siste 50 år enn i de foregående 50. Figuren fra NVE gjengitt under bekrefter at vår artikkeloverskrift er riktig, i motsetning til de som sto i andre medier.

Figuren viser store endringer i 1930-årene og at dagens endringer er en mild syklisk repetisjon. Det spesielle i denne debatten er at dette faktum underslås av Klimarealistenes motstandere.

Tredje artikkel 6. august som Valaker behendig velger å overse, er basert på Leclercq m.fl. 2014 og bekrefter at regional trend fra Norge og Alpene også er en global trend. Jeg nevner også at vi 8. august skrev at Indias regjering uttaler at de ikke kjenner til noen studie av Himalaya-isen som viser at global oppvarming vil føre til naturkatastrofer i Himalaya. Det er et helt annet bilde enn det norske medier formidler om isbreene i Himalaya. Igjen er Klimarealistene et faktabasert lyspunkt i et mediebilde dominert av skremsler.

En ytterligere avklaring av isbreproblematikken inklusive trendskiftet mot et kaldere klima som kan være på gang, vil komme senere hos oss fra flere forskere med formalkompetanse innenfor feltet som diskuteres.

På vei ut av den lille istiden

Som redaktør overlater jeg til leserne å vurdere om våre arikler er saklige og dekkende. Jeg kan ikke se at mine viktigste konklusjoner er tilbakevist, men jeg er enig med de som i kommentarfeltet under kronikken 17. august har påpekt at det er et forbedringspotensial i de tre nevnte artiklene. Det er noen misforståelser ute og går fra begge parter i det som er skrevet. Etter hvert som redaksjonen får ressurser og erfaring vil vi arbeide for å realisere en enda høyere kvalitet i fremtiden. 

Blant annet skulle det fremgått klarere at isbreenes masseendring over tid simpelthen er en logisk konsekvens av at vi over flere hundre år har vært på vei ut av Den lille istid, samt at slike masseendringer er en svært dårlig indikator for en potensiell klimakrise. At enkelte klimatroende føler seg krenket når vi påpeker at den menneskeskapte klimakrise fortsatt ikke er observerbar ute i naturen, kan vi ikke gjøre noe med. Jeg viser også til Aftenpostens kronikk 20. august hvor professor II Per Arne Bjørkum omtaler klimapanelets teorier som et kvasivitenskapelig blindspor.

Det er godt kjent fra før at kvaliteten i en artikkel er proporsjonal med tiden som går med til forfatterskapet. Ideelt sett burde våre artikler vært skrevet av forskerne selv, men forskere flest er ikke kommunikatorer. Både Styret og medlemmer i Klimarealistene samt et økende antall lesere er godt fornøyd med at vi på kort tid og med ytterst små ressurser har fått en moderne webside som kan reagere raskt på de mange alarmerende og usaklige medieoppslag vi for tiden opplever.

Klimarealistenes rolle i en fri og åpen debatt.

Har det allmenn interesse hvorvidt det foregår en fri og åpen debatt i kommentarfeltet hos oss? Leserne får vurdere selv om ikke det bredere klimaperspektiv – ytringsfrihet for akademikere uten fare for represalier – har større interesse.

Tatt i betraktning hvor vanskelig det er for forskere med politisk ukorrekte meninger om klimaet å få komme til orde på forskning.no eller i den øvrige klimaortodokse pressen og ikke minst fraværet av kommentarfelt under mange av de mest tendensiøse og alarmistiske oppslagene forskning.no har om klimaet, så er det betimelig å minne om bibelsitatet: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?»

Klimarealistenes blogg er en populærvitenskapelig publikasjon som driftes som en fri, redaktørstyrt publikasjon med allmennheten som målgruppe. Intensjonen er å være et dagsaktuelt korrektiv til de skremslene som fremføres i pressen samt at vi har søkelys på politisk ukorrekt forskning som ved et pussig sammentreff ikke omtales i statlig finansierte kanaler som NRK eller forskning.no. I tillegg bringer vi analyser av politisk korrekt forskning som ved et enda pussigere sammentreff får ufortjent positiv omtale i nevnte kanaler til tross for tilbakevisning i internasjonal forskning.

Vi var for eksempel først ute i Norge 20. mars med informasjon og analyse av den banebrytende forskningen til Bjorn Stevens som indirekte konkluderte med en ny og vesentlig lavere klimafølsomhet fordi aerosoler nå ansees å ha et vesentlig lavere kjølende pådriv.

Ytringsfrihet inkluderer informasjonsfrihet

Dette er retten til å motta opplysninger og ideer som ikke er politisk korrekte, en rett som innenfor klimafeltet er truet. Vår erfaring er entydig i at IPCC-leiren med sine allierte satser aktivt på en ensretting av media. Dette inkluderer en underskog som bruker kommentarfeltene til å formidle vitenskapelig uholdbare resultater eller til trakassering i mange kanaler.

Hos Klimarealistene har det vært minimal interesse for å debattere mot Valakers kommentar som tar utgangspunkt i at redaktørens «innlegg (er) full av konspirasjonsteorier og faktafeil», og han har med sin form og deler av faglig innhold markert seg klart utenfor en konstruktiv sone.

Jeg kan ikke peke på noen papiravis som ville gjort noe annet enn å refusere slikt, men hos oss er dette tillatt i en viss grad. Etter 17. august ble jeg tipset om at Valaker opptrer andre steder med en enda mer tendensiøs ordbruk som gjør det vanskelig å unngå konklusjonen at jeg tidligere skulle ha grepet inn.

Jeg mener alle skal ha rett til å ytre seg inntil det blir klart at ytringen hører hjemme helt andre steder. Derfor er debatten hos Klimarealistene åpnere og friere enn de fleste andre steder.

Mindre saklighet fra begge sider

Da jeg allerede 5. august ønsket Valaker lykke til videre fremfor å utveksle meninger i et kommentarfelt hvor vi begge beklageligvis bidro til mindre saklighet, nøyer jeg meg med å påpeke følgende:

1. Valaker har ikke gjort leserne oppmerksom på at vårt kommentarfelt hele tiden har vært 100 prosent åpent for ham. Ingen av hans kommentarer er slettet, noen er moderert.

2. Valaker har ikke forsøkt å bruke vårt kommentarfelt uten å spille konspirasjonskortet eller uten andre usakligheter som vanligvis fører til moderasjon eller utelukkelse. Han er fortsatt velkommen til å forsøke seg med en saklig kommentar.

3. Valaker har ikke kontaktet redaksjonen med klage på moderering, men har i stedet tilskrevet Klimarealistenes styreleder og andre som ikke er part i en debatt knyttet til moderering i kommentarfeltet. 

4. For øvrig er ingen andre kommenterer med faglig innhold slettet, og noen enighet hva som er relevant «faglig innhold» er neppe oppnåelig.

Vi har likevel oppfylt Valakers ønske om å få slettet sin ytring og håper vi dermed er ferdig med saken.

Moderering av digitale medier

Det gjenstår dermed å diskutere det prinsipielle ved moderering av kommentarfeltene i norske digitale medier. Jeg kjenner ikke til at det fins digitale medier som har fått oppfylt sine forventninger til saklig debatt i sine kommentarfelt, tvert imot later det til at alt for mange kommentatorer lar hemningene fare under dekke av anonyme brukernavn.

For mye moderering resulterer i sensuranklager, mens for lite gjør at destruktive kommentatorer tar helt over og skremmer bort opplyste lesere. Her er norske digitale medier i en læringsprosess hvor medienes hovedlinjer er å be om mer seriøs opptreden fra de som utsettes for moderering eller sletting av kommentarer i sin helhet. I det siste tilfellet er det opp til den modererte å selv finne ut hvordan man har fjernet seg fra folkeskikken.

Hvor vanskelig denne læringsprosessen er illustreres ved at forskning.no for en tid siden valgte en tredje hovedlinje da man ikke greide å moderere kommentarene. Man avskaffet simpelthen kommentarfeltene.

En læringsprosess medfører prøving og feiling fra redaksjonenes side, og vi har vært usikre på hvordan vi skal hindre at kommentarfeltet på KR drukner i vås slik det har skjedd så mange andre steder. Det som later til å ha feilet i saken mellom KR og Valaker er forsøket vårt på å la kommentarer i strid med normen bli stående med moderasjon i stedet for å foreta en full sletting.

Dette har for KR vært første klage på tampen av første driftsår. Vi arbeider løpende for å finne en riktig balansegang for kommentarfeltet i fremtiden og håper at leserne vil søke vår webside for å få kunnskap om all den internasjonale forskning som publiseres basert på den naturvitenskapelige nullhypotesen: at alle klimaendringer skyldes naturlige variasjoner inntil noe annet kan observeres i naturen.