Jeg har i noen år fulgt klimadebatten fra utsiden. Som legmann forsøker jeg å sette meg inn i hva naturen melder tilbake. Jeg anser meg ikke faglig kompetent til å delta i den vitenskapelige debatten, og er derfor prisgitt hva vi erfarer om temperaturutvikling og andre tegn på om noe er unormalt, eller om dette er naturens gang.

Jeg vil i denne kronikken berette om min erfaring første gang jeg uttalte meg offentlig i klimadebatten, og hvorfor denne debatten synes å dreie seg om to vidt forskjellige virkeligheter.

Klimarealistene er en organisasjon som er etablert for å være en alternativ stemme i klimadebatten. På deres hjemmeside kan en lese at de er uenig med FNs klimapanel og støtter vitenskapelig basert folkeopplysning. Klimarealistene mener at «CO2 er en ufarlig og livsviktig gass.» Klimarealistene har i lang tid hevdet at de alternative stemmer nektes plass i media og at de utestenges, blant annet her i forskning.no 15. mars 2013. To av forfatterne, Jan-Erik Solheim og Ole Humlum, er medlemmer i Klimarealistenes vitenskapelig råd. Websiden til Klimarealistene bekjenner seg til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten, samt pressens etiske regler.

Breenes framvekst - eller tilbakegang

Den 4. og 5. august hadde Klimarealistene to artikler om isbreenes utvikling, skrevet av redaktør Geir Aaslid. Den første artikkelen har tittelen Norges breer stortrives!, den andre Ingen unormal isbrenedsmelting!

I disse artikler hevdes det blant annet

«at våre isbreer stort sett har nektet å krympe siden 1950» og

«delvis nedsmelting i perioden 1990 til 2010 har for det meste vært mindre, inntil det i det siste har vært ny vekst i isbreene.»

Da jeg har en viss kunnskap om utviklingen til de norske breene, kunne jeg ikke få disse påstandene til å stemme. Tvert i mot, så oppfatter jeg at det bilde som ble gitt i de to artikler, var diametralt motsatt av de faktiske forhold.

Utgangspunktet for det første innlegget var en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet The Cryosphere av postdoktor Mathias Trachsel og Professor Atle Nesje, fra henholdsvis biologisk og geovitenskaplig institutt ved Universitetet i Bergen. Artikkelen gjaldt ikke breenes volumutvikling per se, men hvordan åtte konkrete breer utviklet seg i forhold til variasjoner knyttet til de naturlige klimatiske fenomenene den nordatlantiske oscillasjon (NOA,) og den atlantiske multidekale osciillasjon (AMO), som begge har stor betydning for klimaet i Norge.

Den andre artikkelen tok utgangspunkt i en studie av dr. Michael Zemp ved Universitetet i Zûrich, som sammen med en rekke andre forskere i Journal of Glaciology nylig publiserte en artikkel som konkluderte med at «glaciers around the world are in retreat and losing mass» og at “Glaciological and geodetic observations (~5200 since 1850) show that the rates of early 21st-century mass loss are without precedent on a global scale, at least for the time period observed and probably also for recorded history, as indicated also in reconstructions».

Basert på denne artikkelen, mener Aaslid å kunne konkludere med at  «….og delvis nedsmelting i perioden 1990 til 2010 har for det meste vært mindre, inntil det i det siste har vært ny vekst i isbreene.»

Nigardsbreen tilbake 1546 meter

Da debattreglene til Klimarealistene har en bestemmelse om at «Påstander som er kontroversielle skal som hovedregel dokumenteres. Vi ønsker en seriøs debatt,» tillot jeg meg å be om dokumentasjon, og fikk følgende svar fra redaktør Aaslid:

«Min påstand – som overhodet ikke er kontroversiell – er at synkende temperaturer spesielt etter 2010 i stadig større grad bidrar til at flere isbreer enn før nå vokser. Vi snakker om synkende temperaturer i høyereliggende fjellstrøk, ikke det globale gjennomsnittet.»

Dokumentasjonen er altså at det for tiden er kaldt i fjellet. NVE har målt volum og brekant på en rekke norske breer, og jeg fant så frem i NVE’s målinger, som enhver kan finne her. 

Jeg utarbeidet et innlegg i et forsøk på å rette opp det som fremkom i artiklene. I innlegget viste jeg at samtlige av de breer som var omhandlet i studien til Trachsel og Nesje hadde blitt mindre etter 1950. Jeg viste at fronten av breene fra 1950 til og med 2014, hadde trukket seg tilbake. For eksempel har Nigardsbreen trukket seg tilbake 1546 meter, og samtlige av de breer NVE har data for, har trukket seg kraftig tilbake siden 1950.

Hva angår den andre påstanden om at delvis nedsmelting i perioden 1990 til 2010 for det meste har vært mindre, og at det i det siste har vært ny vekst i isbreene, la jeg fram data fra NVE’s målinger som viser at:

• samtlige av de syv norske breene som er omhandlet i Trechel og Nesjes artikkel, har hatt akkumulert negativ massebalanse fra 2010 til 2014, de har med andre ord blitt mindre
• samtlige av de 16 breer som blir målt av NVE, har i perioden 2010 til og med 2014 hatt en akkumulert negativ massebalalanse og ytterligere tilbaketrekning av brefront.

Redaktøren klipper

En skulle tro at Klimarealistene ville være takknemlige for at en leser rettet opp disse åpenbare feil. Det som imidlertid så skjer, er at Klimarealistene sletter hele den delen av mitt innlegg der tallmateriale fremkommer, og kaller det trolling. Da jeg protesterer i et nytt innlegg, strykes også deler av dette.

Redaktøren legger til følgende kommentar inne i mitt innlegg: (Moderator: klipp/ se over. Ingen presseetiske regler krever at medier skal akseptere trolling og annen aktivitet fra personer det ikke er mulig å ha en meningsfylt samtale med. Overskrift og trender i oppslaget er dekkende, kverulering på enkeltår i en trend på 30-50 år avslører betydelig uviten innen statistisk analyse)

Jeg protesterer igjen, på nytt strykes deler av mitt innlegg og redaktøren går på nytt inn i mitt innlegg. Nå opplyser han hvilket yrke jeg har, og i hvilket firma jeg er tilknyttet, og skriver;

«hva skjer da med eget omdømme når påstanden åpenbart er uriktig? Hvordan vil de mange bergensere som leser denne nettsiden reagere på en såpass spesiell opptreden»

Redaktør Aaslid stryker altså faktaopplysninger i mine innlegg, argumenterer mot de deler av innlegget som han har slettet og svarer med at jeg innehar en betydelig uvitenhet innen statiske analyse, noe jeg for så vidt gjør. Men jeg ser ikke mye statistikk i regne ut differansen mellom brefrontens posisjon i 1950 mot 2014, noe som for Nigardsbreeen viste at den hadde trukket seg tilbake 1546 meter. Dette er algebra på barneskolenivå.

Hensikten med denne debatteknikken er åpenbart å få leserne til å tro at debattanten ikke vet hva han snakker om, og at Klimarealistenes opprinnelige innlegg gir uttrykk for de faktiske forhold.

Slett meg

Samtidig som denne «meningsvekslingen» pågår, kommer det en rekke innlegg som ber redaktør Aaslid dokumentere sine påstander og kritiserer hans måte å redigere forumet på. Disse innlegg slettes etter hvert som Aaslid kommer over dem. Det hjalp for så vidt ikke at VG samme dag, hadde et oppslag der den samme professor Nesje kommenterte Zemps artikkel. Klimarealistene ble med andre ord tatt in flagranti.

Etter at jeg blir strøket og sjikanert på Klimarealistene, ber jeg dem om å stryke alle mine innlegg. Samtidig skriver jeg et formelt brev til Klimarealistenes styre, samt professorene Ole – Henrik Ellstad, Ole Humlum og Kjell Stordahl, som alle er medlemmer av Klimarealistens vitenskapelige råd. Jeg ber styret umiddelbart å sørge for at alle mine innlegg strykes. Jeg finner meg altså ikke i at redaktøren endrer meningsinnholdet i mine innlegg. Videre gjør jeg professorene oppmerksomme på hvilken type virksomhet de står som vitenskapelig alibi for.

I skrivende stund står mine amputerte innlegg fortsatt. Det gjør også de to artiklene om isbreene som har blitt tilbakevist av meg og andre.

Faktabasert klimavitenskap

Ett av de mest benyttede honnørord hos Klimarealistene er «den faktabaserte klimavitenskap,» noe de altså bekjenner seg til. Et annet kjennetegn er at etter hvert som det kommer ny informasjon om temperaturutvikling og andre klimaindikatorer, og dette ikke passer inn i virkelighetsbildet, betegner Klimarealistene det som «juksifisering.» 

De påstår at den instans, eller det forskerteam, som har utarbeidet materialet, har produsert dette i ond tro, i den hensikt å fremme en annen sak, enn å presentere best mulig forskning eller best mulige data. Hva denne andre saken som Klimarealistene mener disse forskerne egentlig fremmer, har jeg enda ikke fått helt fatt i. En vanlig begrunnelse er at forskerne må produsere politisk korrekt forskning, ellers så får de ikke forskningsmidler.

Jeg finner det nå naturlig å spørre Klimarealistene med hva som er hensikten med systematisk å feilinformere sine lesere. Når en på den ene side hevder seg utestengt av pressen, blir det da noe bedre av selv å føre en redaksjonell praksis som er i strid med den standard en bekjenner seg til. Eksempelvis redaktørplakatens krav om å fremme saklig og fri informasjon, eller de presseetiske regler pkt. 4.15 om retten til tilsvar dersom en blir angrepet.  

En av årsakene til at klimadebatten har så høy temperatur, er at dette omhandler svært vanskelig tilgjengelig materie. Kun et fåtall er i posisjon til å mene noe kvalifisert. Enhver kan lese seg opp på Wikipedia og slå om seg med begreper som NAO, AMO og ENSO. De som vil sette seg inn i problematikken og delta i debatten, må gjerne gjøre det. Men at personer uten vitenskapelige meritter av noe slag, med dens største selvfølge uttaler seg bastant om forskningens kvalitet og mangler, synes stort sett å være et fenomen innen klimadebatten. Jeg har eksempelvis enda ikke sett samme engasjement innen hjernekirurgien. 

Vitenskapelig alibi

De som stiller som vitenskapelig alibi for virksomheten til Klimarealistene, må ta et særlig ansvar. En kan ikke på den ene side påberope seg dr.philos-status, og samtidig sitte i et vitenskapelig råd for et organ som systematisk feilformidler fagfellevurdert forskning.

Der er mye dårlig og alarmistisk forskning i klimavitenskapen, men vi har ingen annen tilnærmingsmåter for å klarlegge dette spørsmålet på, enn gjennom den tradisjonelle fagfellevurderte forskningsprosessen. Derfor er det enten eller, hvis en har synspunkter som dr. philos, så må man opptre som en dr. philos, og ikke låne ut tittelen til ukvalifiserte bloggere, som med den største suffisanse radbrekker enhver vitenskapelig artikkel.