Kronikk: En helt gratis månelanding

Rensingen ved Mongstad vil aldri kunne klare det våre norske skoger klarer å gjøre helt gratis. Hvorfor er det da så vanskelig å tenke langsiktig og litt annerledes? spør Odd Jarle Skjelhaugen og Bjørn Langerud i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Ragnar Våga Pedersen) (Foto: Ragnar Våga Pedersen)

I dag er skogen nasjonens ”hemmelige” miljøvenn. Situasjonen er slik at halvparten av Norges karbondioksidutslipp bindes opp i våre skoger. Akkurat det er historisk høyt.

Interessant blir det når forskning viser at vi gjennom god skogskjøtsel kan øke kapasiteten på karbonbindingen ytterligere. Bonusen er at vi i tillegg kan høste bioenergi som bidrar til å erstatte fossil energi.

I det naturlige karbonkretsløpet binder alle grønne planter karbondioksid gjennom fotosyntesen. Fotosyntesen er verdens mest effektive CO2-fanger, drevet av sola. Plantene henter CO2 fra lufta for å bygge opp sin egen biomasse.

Og beste av alt! Binding av CO2 i skog er gratis, i motsetningen til Stoltenbergs månelanding. Ved siden av havet er skogen den viktigste CO2-bufferen vi har for å motvirke klimaeffekten av bruk av fossil energi.

Skogen er løsningen

Skogproduksjon med andre ord det viktigste tiltaket vi har for å redusere det høye CO2-innholdet i atmosfæren. En utfordring som vår felles bruk av fossil energi har skapt.

Men husk satsning på skog er en langsiktig prosess. Å betrakte den som et kortsiktig klimatiltak gir derfor ingen mening. La oss forklare dette nærmere.

Fossilt karbondioksid som slippes ut når vi brenner kull, gass eller olje, stammer fra planter som vokste for flere millioner år siden. Dette plantematerialet har vært lagret i fjellgrunnen inntil vi begynte å hente det opp igjen ved starten av den industrielle revolusjonen.

Bortsett fra planlagte tekniske anlegg for karbonfangst og -lagring har utslipp av fossilt CO2 ingen annen motpost enn fotosyntesen. Sammen med karbon som frigjøres fra andre prosesser, som for eksempel nedbrytning av våtmarksområder og vulkanutbrudd, har utslippet av drivhusgassen CO2 til atmosfæren dermed blitt større enn det vegetasjonen har klart å ta opp.

Skogen et stort karbonlager

Hvordan bør vi så forvalte skogen vår for å møte klimautfordringen? Klima- og forurensingsdirektoratets rapport av februar i år med tittelen ”Skogen som biomasseressurs” beskriver skogens evne til både å levere treprodukter og energi og å fange og lagre karbon.

I klima-sammenheng er balansen mellom å levere og lagre sentral. I Norge høstes omtrent 40 prosent av tilveksten i skogen. Til sammenligning høster Sverige og Finland omtrent 80 prosent.

Siden avvirkningen er så lav er CO2-opptaket i de norske skogene nå historisk stor. Netto opptak er omtrent 25 millioner tonn per år. Det tilsvarer om lag halvparten av landets samlede klimagassutslipp (CO2, CH4 og N2O).

 

Skogskjøtsel er nøkkel til mer bioenergi

En rekke skogskjøtseltiltak vil øke biomasseproduksjonen og CO2-bindingen ytterligere uten å redusere det biologiske mangfoldet. Eksempler på dette er raskere og tettere planting etter hogst, planteforedling, gjødsling, høyere alder på skogbestand ved hogst, å dyrke hurtig-voksende lauvtrær sammen med bartreplantene etter hogst, bruk av hogstavfall og ikke minst utvidet skogareal. Disse skjøtseltiltakene bidrar til større vekst, mer biomasse og raskere karbonlagring etter hogst.

Med dagens skogskjøtsel er tilveksten i norske skoger rundt 25 millioner m3 årlig. Av dette blir omtrent 10 mill m3 tatt ut som stammevirke. I tillegg er det mulig å høste 3-4 millioner m3 hogstavfall som nå bare blir liggende igjen og råtne i skogen. Sammen med ulike skjøtseltiltak som gir større vekst og karbonopptak kan det på sikt være mulig å høste inntil 15 millioner m3 per år uten å redusere det biologiske mangfoldet eller karbonlageret.

Bioenergi med kløkt

Bioenergi fra skog dekker i dag ca 5 prosent av Norges totale energiforbruk. Det er et politisk mål å øke denne andelen. Bruk av skog til energi må forsvares med en klar CO2-gevinst. Det betyr at vi må produsere bioenergien på en effektiv måte, og vi må erstatte fossil energi.

Vi må heller ikke sløse med den dyrebare bioenergien nå vi først har produsert den. Hele kjeden fra skog til varme i huset eller kjørte kilometer med bilen inngår når vi regner på CO2-gevinsten. Bioenergiformer som foredles lite, slike som flis i fjernvarmeanlegg og ved i moderne ovner, har som regel høy energieffektivitet (lite tap underveis).

Biodrivstoff krever mer foredling, og energieffektiviteten blir dermed lavere. Men mye tyder på at vi kan effektivisere produksjon av drivstoff fra trevirke ved å ta i bruk de nyeste funnene innen enzymforskningen.

Ikke vent

På kort sikt, innenfor en vanlig politisk tidshorisont, er det bare energisparing, mer effektiv energiutvinning eller bruk av karbonfri energi som kan bidra til å redusere økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Men hvis vi klarer å tenke og handle langsiktig, og ikke venter med å sette i gang skjøtseltiltak som øker både karbonlagring og avvirkning, vil vi utnytte skogen til det beste for klimaet, slik Klif-rapporten sier. Skogen arbeider sent, men godt.

Powered by Labrador CMS