Sist endret 17. oktober 2010
Implementeringen av elektrisitet i samfunnet satte for fullt i gang helt mot slutten av det 19. århundre, og ble snart spredt ut gjennom Europa og USA som et sentralt medium for å opprettholde sentrale livsfunksjoner av samfunnet.
Men gjennom tidene med flittig bruk av elektrisitet i samfunnet har dens effekter på human helse blitt svært lite diskutert. Denne kronikken går gjennom studier som viser svært alarmerende fakta og råder til nye retninger innen folkehelseforskning.
Fra batteriet til microchip
Fra Nikola Tesla til Thomas Edison, Lord Kelvin og Alessandro Volta, Luigi Galvani og Georg Ohm har elektrifisering av samfunnet blitt gjort mulig gjennom bruk av elektriske motorer, den elektriske telegrafen og forsyning av strøm til husholdninger.
I mellomtiden har samfunnet vokst eksponentielt i det 20. århundre og elektrisitet har opprettholdt samfunnets fundamentale behov. Implementeringen av elektrisitet har etter hvert gjort det mulig å bruke radio, TV og ulike medier som har vært avgjørende for utviklingen og gradvis fundamentet for fremveksten av nye teknologier.
Elektrisitet ble så utviklet til microchipen, som er enkelt sagt en svært tett elektrisk krets. Dette ble inngangsporten til den høyteknologi æra, der microchipen kom for å drive den høyteknologiske tidsalder.
Den høyteknologiske epoke startet omsider på 80-tallet, med forberedelsene på microchip teknologier som gikk gjennom store forandringer i ingeniørbragder og design i 1970 årene. Disse design-revolusjoner utløste oppfinnsomheten til to kommende store amerikanske selskaper, Apple og Microsoft.
Apple og Microsoft innledet så deres reise til “å tjene samfunnet” med den revolusjonerende oppfinnelsen: den personlige datamaskinen med operativsystemet.
Kybernetikk
Med den gradvise kondenseringen av strøm fra eksperimentelle batterier på 1800 tallet, videre til lyspærer på 1900-tallet, og omsider til microchiper i den høyteknologiske tidsalder, gikk så utviklingen enda lenger.
Kybernetikk opplevde et gjennombrudd de siste årene med hybrid-systemer der datamaskiner etablerte kommunikasjon med nevroner gjennom hjern-datamaskin-grensesnitt (neuron-chip-grensesnittet) .
Denne gradvise utviklingen og implementeringen av elektrisitet fra 18. århundres Luigi Galvani’s idèer til kommunikasjon mellom elektriske og biologiske systemer så har imidlertid utviklingen skjedd med svært liten fokus på effektene på menneskets helse og livsstil.
Elektrisitetens ukjente side – alvorlige livsstilsykdommer
Den mørke siden ved elektrisitet har vært svært lite diskutert og evaluert i samfunnsmedisin og folkehelse. I studien “Historiske bevis på at elektrifisering forårsaket det 20. århundre epidemi av sykdommer i sivilisasjonen”, introduserer Dr. Milham fra Washington State Department of Health interessante funn om sammenhengen mellom elektrisitet og flere livsstilssykdommer .
Her gås det gjennom studier som viser til oppblomstringen av flere alvorlige sykdommer i USA etter implementeringen av elektrisitet i samfunnene. Milham viser til tydelige bevis for at barneleukemidødeligheten i en alder av 2-4 oppsto i USA på 1930-tallet i sammenheng med spredningen av elektrifisering av urbane samfunn. Dataene rapporterer videre at en sammenligning mellom rurale og urbane kreft tilfeller var 49 prosent høyere for urbane og rurale strøk etter elektrifisering av husholdninger.
Både urbane og rurale kreft tilfeller var lavere for demografiske områder med lav elektrifisering. Ytterligere funn viser at tallene for hjertesvik er 49 prosent høyere i urbane områder i USA og at alle typer kreft forekommer i 21 prosent høyere rater for elektrifiserte urbane områder enn for rurale områder. Videre dokumenteres det at diabetes har en 66 prosent høyere nivå i urbane områder i USA enn bygder og regionale strøk2.
Psykiske- og søvnproblemer
Et annet alarmerende aspekt er at selvmordstatistikken ble observert å være 30 prosent høyere for elektrifiserte urbane områder sammenlignet med ikke-elektrifiserte landlige områder.
Dette innleder potensielt et viktig aspekt knyttet til psykisk helse, som kan forankres i to ting, søvnkvalitet og mangelen på tilstedeværelse av naturlige impulser til hjernen.
Det første punktet gjelder hvordan menneskekroppen reagerer til en god natts søvn, der hjernens evne til å redusere amygdala stress-signaler under søvn er demonstrert. Reduksjonen av amygdalan stress induserer frigjøringen av kortikosteroid hormoner som gjenoppretter homeostase og dermed normaliserer hjernens aktivitet i kjølvannet av stress fra de daglige aktivitetene.
Denne positive effekten av søvn på psyken, om fraværende via redusert søvn, påvirker i sin tur appetitten, fordøyelsen og andre livsopprettholdende funksjoner. Reduksjon av slike funskjoner fører på et senere stadium til effekter på immunsystemet, som gjenspeiler tendensen til økt hyppighet av sykdommer i urbane områder . Dog ikke erklært som en epidemi, påvirker søvnløshet i urbane områder alvorlig folkehelsen .
Amygdala-sensitivitet til elektromagnetiske felt
Det andre punktet kan være mer subtil og mindre observerbar enn den første. Gitt at effekten av elektrisitet på elektrifiserte samfunn er observert over flere tiår, kan sammenhengen mellom elektrisitet og helseskader være relatert til et langvarig redusert nivå av beroligende signaler som hjernen ellers mottar fra miljøet i naturlige omgivelser i tråd med uttrykning av corticosteroide hormoner.
Denne beroligende effekten på akutt stress blir herved postulert å bli betydelig redusert i en livsstil i elektrifiserte og lys-kontinuerlige omgivelsene, nettopp på grunn av den høyere frekvensen av signal-behandling som hjernen generelt utøver.
Søvn er lys-absent aktivitet i sin optimale tilstand, og den lavere aktiviteten utført i hjernen når optimale nivåer uten lys. Derfor kan årsaken til kontinuerlig lys i elektrifiserte omgivelser i sin tur spille inn på hjernens evne til å redusere stress.
Hva slags terapi finnes?
Det terapeutiske landskapet strekker seg i dag i flere retninger, både av alterantive og skolemedisinsk karakter. Av særlig interesse, baserer flere psykoterapeutiske tilnærminger i å innføre hørsels- og visuelle signaler fra naturfenomener som landskap, fossefall og andre objekter for å bringe ro til traumatiserte pasienter.
Dette interessante aspektet av den beroligende effekten på hjernen fra kildene av naturlige omgivelser kan da nettopp være knyttet til reduksjonen av amygdal-stress.
Sett fra et biokjemisk perspektiv, så kan langvarig eksponering til magnetiske felt i elektrifiserte områder av amygdala i elektrifiserte omgivelser være en faktor som kan virke sensibiliserende på amygdala og da indusere neuronal stress.
Historiske perspektiver – løsninger fra fortiden?
Som en del av aspektene til elektrisitetens effekt på mennesket presenterer det historiske perspektivet av samfunnet og sivilisasjonen interessante ledetråder. Det er kjent fra middelalderen at sovemønsteret i samfunnet var helt annerledes, da det var vanlig å legge seg langt tidligere på kvelden og stå opp tidligere om morgenen gitt høyere forekomst av mørke i husholdningene.
Enda mer interessant, og i motsatt retning, så er det moderne samfunnet med dens tilstedeværelse av elektrisk verktøy og økning av medier en antitese til middelalderen. Husholdningene er mer og mer gjennomsyret av elektriske kretser, via internett, media-telefoner, andre mediums som X-boksen og annet elektronisk utstyr, og nettopp i de store byene er det dokumenter høyere nivå av søvnproblemer .
Spørsmålet om hvorvidt kontinuerlig lys i byer og tettsteder påvirker helse er derfor et interessant tema for folkehelseforskning og ble omtalt i Nathional Geographic i ”A day without Night” reportasjen. Tilstedeværelsen av elektrisitet i samfunnet har blitt observert og relatert til økt sykdomsutvikling, dårligere søvnkvalitet og psykiske lidelser. Dette signaliserer at samfunnshelsestudier kan også fokusere på langsiktige forhold og impulser på hjernen som har størst effekt i høyt befolkede strøk.
Sivilasjonssykdommer
Til syvende og sist, så kunne også utviklingen av “sivilisasjons tendenser” være i like stor grad inkludert i studier av samfunnets og befolkningens helse.
Dette kan begrunnes ved at de fleste medisinske studier i empirisk-medisin er gjennomført på korttids rammer på mus i forsøk som utvikler seg over noen år, og som ikke gjenspeiler sivilisasjons sykdommers trege og muligens dype effekt på human helse.
Folkehelsestudier føres ofte ut i kohortstudier og bygge på eksponering til vann og luft forurensing, som har en langt mer fysisk karakter enn elektrisitet og magnetiske felt i elektrifiserte områder.
Eksponering til magnetiske felt og elektrisistet kan derimot ikke enkelt vise resultater om det utføres basert på kohort-strukturen eller empirisk medisin.
Folkevaner og terapier
Funnene i å studere alle aspekter som de store befolkningsmassene er utsatt for kan derfor være til hjelp i søken etter bedre terapeutiske alternativer, ikke bare begrenset til medisinske løsninger, men også aktiviteter og omstrukturering av negative vaner.
Slike tiltak har blitt implementert i enkelte kommuner, der leger har utskrevet fysisk aktivitet som resept, noe som var utenkelig for kun 10 år siden. Hytte-kulturen til nordmannen som en god folkevane kan også være av implisitt verdi og en måte det moderne mennesket avlaster effektene av eksponering til det elektrifiserte samfunn.
Sist endret 17. oktober 2010
Referanser:
Clausen, Jens (2009): Man, machine and in between. Nature 457: 1080. doi:10.1038/4571080a.
Milham S. (2009): Historical evidence that electrification cause the 20th century epidemic of ”diseases of civilization”. Medical Hypotheses, 74:337-345. 10.1016/j.mehy.2009.08.032
Ewen Callaway. (2010): Evolution in the urban jungle. Nature News, 21. september 2010, doi:10.1038/news.2010.483
Hildebrandt S. (2009): Skadelig søvnmangel. forskning.no, 11 mars, 2009.
Henckens MJ, van Wingen GA, Joëls M, Fernández G. (2010): Time-dependent effects of corticosteroids on human amygdala processing. Journal of Neuroscience, 22;30:12725-32.
Santos-Silva R, Bittencourt LR, Pires ML, de Mello MT, Taddei JA, Benedito-Silva AA, Pompeia C, Tufik S. (2010): Increasing trends of sleep complaints in the city of Sao Paulo, Brazil. Sleep Medicine 11:520-4.
Howe HL, Keller JE, Lehnherr M. (1993): The relation of population density and cancer incidence. Illinois 1986-1990. American Journal of Epidemology 138:29-36
