Helse- og omsorgsminister Bent Høie skal slanke Norge ved å kutte i fett i matvarer. Stein Erik Hagen er en av rådgiverne i Høies næringslivsgruppe. (Foto: Terje Bringedal, VG)
Helse- og omsorgsminister Bent Høie skal slanke Norge ved å kutte i fett i matvarer. Stein Erik Hagen er en av rådgiverne i Høies næringslivsgruppe. (Foto: Terje Bringedal, VG)

Kommentar: Fettkampanje på sviktende grunnlag

Helseministeren skal fjerne mettet fett fra kjøtt- og melkeprodukter. Men hvor er det vitenskapelige grunnlaget? Forskerne er ikke lenger like sikre på at mettet fett fører til hjerte-karsykdommer.

Published

Kostrådene fra Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å kutte andelen mettet fett i maten. Helst skal under 10 prosent av kaloriene vi spiser være dyrefett, melkefett eller kokosfett. I dag ligger inntaket på rundt 15.

Men nå skal altså matprodusentene satse stort på å redusere tallet til 13 prosent.

– Å redusere innholdet av mettet fett i matvarer vil ha stor betydning for folkehelsen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie ifølge pressemeldingen fra Regjeringen

– Et lavere inntak av mettet fett vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Problemet er bare at forskningen slett ikke viser at mettet fett fører til hjerte- og karsykdommer.

Om du tviler, kan du se selv, i tabellene over årsaker til hjertesykdommer på side 257 og utover i Helsedirektoratets egen rapport.

Tvilsom kobling til hjerteproblemer

Det er mye som tyder på at transfett gir hjertesykdom. Og en god del dokumentasjon peker mot at flerumettet fett kan ha en beskyttende virkning. Det kan dermed være gode argumenter for å bytte ut en del av både mettet fett og karbohydrater med flerumettet fett.

Men det er altså fint lite som tyder på at mettet fett i seg selv fører til hjerteproblemer. Det vedgikk faktisk leder for Nasjonalt råd for ernæring allerede i 2010

Likevel skal vi altså bruke masse ressurser på å kvitte oss med dette fettet. Her skal det forskes og utvikles nye produkter, står det i innspillet fra Næringslivsgruppa

Hvorfor?

Vingler om fett

Kanskje henger det sammen med helsemyndighetenes egen vingling i denne saken. De er ikke særlig klare om fett.

På den ene siden viser tabellene deres tydelig at det mangler overbevisende dokumentasjon for at mettet fett fører til hjertesykdom. Men det de skriver, speiler ikke tabellene: 

- Velg magert kjøtt.

- Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør.

Oppfordringene er klare, selv om de gode begrunnelsene for hvorfor også uteblir fra folkeinformasjonen.

Konklusjonen stemmer altså ikke helt med tallene i regnestykket

Som i dette herlige eksemplet fra intensjonsnotatet til Høies næringsgruppe:

Under overskriften «Meieriproduktenes rolle i kostholdet ikke avklart», siterer de et temmelig avklart avsnitt fra Nordic Nutrition Recommendations fra 2012:

 «Det finnes ingen overbevisende dokumentasjon for at inntak av melk eller meieriprodukter er koblet til hjerte- og karsykdommer. Noen studier indikerer at inntak av melk er koblet til en redusert risiko for metabolsk syndrom, diabetes type 2, høyt blodtrykk og slag.»

Hvorpå de opplyser at Nederlandske helsemyndigheter ikke lenger ser noen helsefordel av å velge magre melkeprodukter.

Hvordan gikk dette regnestykket egentlig? Stadig mer forskning tyder på at melkefett er ufarlig eller kanskje til og med sunt. Derfor begynner vi nå et stort arbeid med å fjerne melkefettet?

Mange grunner til fettskepsis

Det er ikke så lett å skjønne hva som skjer her. Men jeg kan jo forsøke.

Fokus på mindre mettet fett har flere forståelige grunner:

  • Vi har lang tradisjon, også innen forskningen, for å anse mettet fett som usunt.
  • Det er mye usikkerhet knyttet til studiene av fett og helse, og vi kan ikke utelukke at det kommer ny dokumentasjon som viser uheldige effekte. Det finnes dessuten mange typer mettet fett og noen er sannsynligvis mindre sunne enn andre. 
  • Fett inneholder mange kalorier og kan derfor bidra til vektøkning.

Alt dette kan lett føre til en potensiell feilslutning:

Det kan ikke skade.

Selv om nyere forskning ikke viser noen sammenheng mellom mettet fett og hjertesykdom, kan det ikke skade å fraråde dette fettet inntil vi har enda mer data.

Ufarlig?

Men er vi nå så sikre på det?  

Forsker Paul R. Marantz og kollegaer konkluderer med det motsatte i en studie fra 2008:

Noen ganger er det greit og nødvendig å gjøre folkehelsebeslutninger ut fra et vaklende datagrunnlaget, skriver de.

Men mange ganger er det ikke greit.

De argumenterer for at 1970- og 80-tallets store kampanje for å redusere kostholdets totale fettinnhold, kan ha vært med på å øke fedmen og forverre folkehelsa i USA.

Når vi ikke har klar nok dokumentasjon for å trekke en noenlunde sikker konklusjon, kan det faktisk være bedre å ikke gi noe råd i det hele tatt, skriver forskerne.

For ikke å snakke om å vente litt med en stor aksjon for å endre maten i butikkene våre.