Anbefaler fortsatt magert

Ny forskning viser at mettet fett ikke øker risiko for hjerte- og karsykdommer som tidligere antatt. Men i utkastet til de nye kostrådene anbefales fremdeles fettfattige kjøtt- og meieriprodukter.
13.5 2010 05:00


“(Foto: www.colorbox.no)”

Den saftige fettet i baconskivene freser i stekepanna, og seterrømmen du har planlagt å dæsje på salaten, er ikke akkurat mager den heller.

De siste tiårenes fokus på å kutte i mettet fett i kosten, som finnes i kjøtt og meieriprodukter, har innarbeidet i oss at dette er noe vi bør redusere, blant annet av hensyn til hjertene våre.

- Tidligere har det vært stort fokus på total mengde fett i kosten og mettet fett. Vi har nå mer fokus på hvilke fettyper som er bra og mindre bra, og energitetthet av matvarer, sier Rune Blomhoff.

Han har ledet arbeidsgruppa som har oppsummert verdens forskning på matvarer og helseeffekter, og samlet det i en foreløpig kostrådsrapport, og 13 kostråd til den friske norske befolkningen.

Ifølge rapporten som nå er offentliggjort for innspill, er det usannsynlig at totalt inntak fett øker risikoen for hjerte og karsykdommer. Likevel anbefaler de foreløpige rådene å begrense mettet fett, og det totale inntaket av fett i kosten.

- Dette blir feil, mener forsker og lege Göran Berglund.

Bytt ut kotelett med fisk

Det er fremdeles grunn til å begrense mettet fett selv om forskningen tyder på at det i seg selv ikke gir hjerte- og karsykdommer, mener Blomhoff.

Han begrunner dette blant annet med at matvarer med mye fett ofte inneholder mye energi.

- Matvarer med høy energitetthet øker risiko for overvekt og fedme. Fett og sukker bidrar til høy energitetthet av matvarer.

Han mener at arbeidsgruppa har tatt med endringene i nyere forskning på mettet fett og hjerte- og karsykdommer når de har utformet forslag til nasjonale kostråd.

Det har de gjort blant annet vet å oppfordre til å spise to til tre fiskemiddager i uka, mener han.

- Nå legger vi større vekt på ulike matvarer og helheten i kostholdet. Når vi samtidig opprettholder rådet om å spise magre meieriprodukter er det fordi vi ser disse rådene sammen med rådet om å spiser mer fet fisk, sier han.

Fet fisk godt for hjertet

Rapporten peker på en redusert risiko for hjerte- og karsykdommer ved et tilstrekkelig inntak av flerumettede fettsyrer fra fisk i kosten.

Rådene vil tjene en god hensikt, selv hvis en person bare velger å kutte i mat med mettet fett, mener Blomhoff.

- Hvis man bare har et magert kosthold, får man i det minste redusert energitettheten i maten, men hvis man samtidig spiser mer fisk og flerumettet fett, får man også den gunstige helseeffekten.

I motsetning til det mettede, animalske fettet, er det fremdeles overbevisende dokumentasjon for at transfett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, ifølge rapporten.

Transfett finnes typisk i industrielt beabeidede planteoljer, i frityrstekt mat, og i kjeks og bakevarer med lang holdbarhet.


“Kutte eller ikke kutte? (Foto: www.colorbox.no)”

- Feil å gi råd om fettbegrensning

Göran Berglund er professor i indremedisin ved Lunds Universitet, og har forsket på hjerte- og karsykdommer i over 20 år.

Han mener ernæringsmyndighetene gjør galt i å gi råd om å begrense totalt inntak av fett og mettet fett i kosten. Det sier han blant annet ut fra forskningen som fritar det mettede fettet for mye skyld for slike hjertelidelser.

- Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å gi råd om å begrense fettinntaket, sier han til forskning.no.

- Mat er kanskje det viktigste belønningssystemet vi mennesker har for oss selv, og hvis myndighetene skal gi råd som tar sikte på at folk skal endre maten de spiser til daglig – da må de også ha grunnlaget for det, sier han.

- Men hvis mettet fett, gjennom energirik mat kan føre til fedme, og dermed hjerte- og karsykdommer - er ikke det et godt argument for å kutte i mettet fett?

- Det at man ikke skal bør gå opp i vekt er riktig, men det er ikke sikkert at energitettheten i maten, som for eksempel mettet fett gir, er så farlig som man har antatt, sier Berglund.

- Blant annet holder metthetsfølelsen seg mye lenger når man spiser fettrik mat enn når man spiser mat med mye karbohydrater, sier han til forskning.no.

Kolesterol

At mat med mettet fett ikke nødvendigvis gjør deg fet, er i tråd med hva kostholdslege Fedon Alexander Lindberg mener.

Han mener det kanskje heller ikke er noen automatikk i at økt kolesterol, som man antar at mettet fett kan forårsake, nødvendigvis øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

- Faktisk, på tross av en økning i kolesterol ved økt inntak av mettet fett, tyder enkelte studier på at økt meierifett faktisk fører til redusert risiko for hjerteinfarkt og hjertesykdom, sier Lindberg til forskning.no.

Det er dermed ikke så enkelt at bare fordi kolesterol og LDL kolesterol (low density lipoprotein) øker, får man mer hjertesykdom, mener han.

- Tvert imot viser stadig flere studier en klar sammenheng mellom økt blodsukker etter måltider, som er en konsekvens av økt inntak av karbohydrat i form av sukker og stivelse, såkalte høyglykemiske karbohydrater, og hjertesykdom, sier Lindberg til forskning.no.

Gåtefullt mettet fett

At mettet fett i seg selv ikke skulle være så skadelig for hjertet, er en kunnskap som forskerne bare de seneste årene har sett klarere og klarere i studier.

Men Rune Blomhoff mener det blir for sterkt å si at fagmiljøet og folk flest rett og slett lenge har misforstått mekanismene bak hva slikt fett gjør med kroppen.

- Men i store kontrollerte studier har man sett at effekten av å redusere totalt inntak av fett og matvarer med mettet fett har blitt mindre enn forventet. Dette er utrolig interessante funn, selv om vi ikke helt skjønner hvorfor, så vi får bare forske videre, sier han.


Utkastet til de nasjonale kostrådene anbefaler begrense mettet fett, til tross for at det antakeligvis ikke øker risikoe for hjerte- og karsykdommer. (Foto: Marianne Nordahl)

- Men det er viktig å påpeke at effektene er gode når du bytter det mettede fettet ut med flerumettet fett, som man finner for eksempel i fet fisk – at du ikke bytter det ut med for eksempel karbohydrater, sier Blomhoff til forskning.no.

Han understreker at det ikke er ment at folk skal bli fanatiske når de forholder seg til kostrådene.

- De fleste klarer ikke å følge rådene 100 prosent, men en liten endring i riktig retning er bra. Det er gode og velmente råd, sier han til forskning.no.

- På rett vei

Selv om Göran Berglund er kritisk til å anbefale begrensning av mettet fett og fett i kosten generelt, mener han at de norske ernæringsmyndighetene er på rett vei når bygger de nasjonale rådene på matvarebasert forskning, som graderes i skjemaer etter hvor sannsynlige sammenhenger det er mellom matvare og helseeffekt.

- Det er en god start på en utvikling som må komme innenfor dette området, sier Berglund.

Men om de nylig offentliggjorte norske utkastet til kostrådene legger han til:

- Jeg tror mange av rådene styres av en redsel for at befolkningen skal gå tilbake til en gammel måte å spise på - med store mengder fett, men det kommer ikke til å skje.

- Matindustrien produserer mange meieriprodukter med et lavere innhold av fett. Det er det tilbudet som finnes, og som kommer til å finnes i overskuelig framtid, sier han til forskning.no.

Kilde:

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge, 2010

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Utkast til kostråd

Rådene er ment for friske mennesker.

1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.

3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.

5. Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.

6. Velg magre meieriprodukter.

7. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.

8. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin.

9. Vann anbefales som drikke.

10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.

11. Begrens inntaket av salt.

12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste.

13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Kilde:

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge, 2010

Emneord