I to dager har jeg speed-datet forskere på Norges idrettshøgskole. Det har gitt meg svar på noen av livets mysterier, ting som jeg er sikker på at alle grubler over med ujevne mellomrom, mens de ser ut over havet.

For hva skal man egentlig tro når den samme treningøkta gir helt ulike utslag i forskjellige treningsapper?

• Les også: Hvor blir det av treningspillen?

Jeg tok med meg tre tolkninger av den samme spinningtimen til treningsforskningens høyborg ved Sognsvann i Oslo for å få svar.

Egentlig skulle vi jo snakke om forskningen deres, og det gjorde vi, men de var sporty nok til å ta en tur ned på mitt nivå.

Kalorianarki

Varigheten på økta er ikke noe problem, den varierer bare med fem sekunder, det er nemlig ikke så lett å stoppe tre apper samtidig. Snittpuls og makspuls stemmer også godt overens hos de to appene som fanget opp nødsignalene fra hjertet mitt.

Men når det gjelder kaloriforbruket, da står jeg overfor det reneste anarki.

• Les også: Hvor blir det av fettet når vi trener?

To av appene er ganske samstemte med henholdsvis 887 og 900 medgåtte kalorier. Basert på disse kunne jeg gått rett i butikken og kjøpt 900 kalorier med melkesjokolade og fortært de drøyt 160 grammene med god samvittighet.

Men så har vi tredjemann, da, appen som mener at akkurat den samme aktiviteten bare kostet meg 683 kalorier. Da har den samme sjokoladeplata plutselig gitt meg et overskudd på godt over 200 kalorier som bare venter på å legge seg rundt magen min.

Puls eller watt – det er spørsmålet

Det er slike spørsmål vi har forskere til. I hvert fall vi som stoler på at forskerne kan mer om fagfeltet sitt enn oss ufaglærte.

Forskerne avslørte fort hvor forskjellen lå. De to kalorivennlige appene baserte seg nemlig på pulsen, mens den strenge tok utgangspunkt i wattmålingen.

Dessverre kan jeg ikke velge selv hvilken jeg vil stole på hvis jeg vil spise sjokolade med grunnlag i forskningen. Jeg fikk klar beskjed om at pulsen forteller veldig lite om kaloriforbruk, faktisk så lite at jeg nok må nøye meg med en 120-gramsplate neste gang.

• Les også: Trening én gang i uka er nok til å forlenge livet

Deretter begynte forskerne å snakke om at pulsen egentlig forteller veldig lite om treningeffekt og hvor god form jeg er i. Men et sted går også grensen for hvor forskningsbasert det går an å leve.

Skal jeg liksom slutte å ha på meg to pulsbelter når jeg trener? Hallo!

PS! Under oppholdet på Idrettshøgskolen inviterte rektor Jan Tore Ronglan meg til forskningsbasert morgenspinning i det nye treningssenteret sitt. Jeg ville bare nevne at han feiget ut og ikke stilte til watt-duell. Ingen sjokolade på ham, altså.

 

Morraspinning på @norgesidrettshogskole før speeddating med forskere.

Et innlegg delt av Eivind Torgersen (@eivindtorg) Mars 15, 2018 at 1:53 PDT