Det er positivt å registrere at vår kronikk i Dagbladet 13.1.17, i anledning FNs internasjonale år for bærekraftig turisme, skaper engasjement! Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom innlegg fra vestlandsforskerne Aall og Brendehaug  og gjennom svar på denne fra BIOTOUR-forskerne Fredman og Haukeland.

Reisen er viktig

Ingen kan være uenige med Aall og Brendehaug i at selve reisen er sentral i et bærekraftperspektiv, og vi synes det er viktig at dette settes på dagsorden. Reisen er og blir en sentral del av reiselivet, og det er flott at forskere med kompetanse på dette området tar tak i problematikken.

Det er også flott å registrere at det hos sentrale aktører i bransjen arbeides med å gjøre reisen mer miljøvennlig, noe som Hurtigruten er et godt eksempel på. Ett viktig tiltak i arbeidet er etableringen av landstrøm for skip som ligger til kai.

I tillegg er visjonen om at neste generasjon hurtigruteskip skal seile strømdrevent langs norskekysten, en gledelig nyhet. Vi håper at forskere med kompetanse på dette feltet vil hjelpe Hurtigruten og andre cruiseskip til å realisere disse tiltakene så fort som mulig.

Ja til tverrfaglig reiselivsforskning i FNs år for bærekraftig turisme

Fredmann og Haukeland trekker fram at de med glede hadde skrevet under på et forskeropprop om å få tematikken om en bærekraftig transportetappe inn på agendaen i for eksempel Forskningsrådets miljøforsknings- eller transportforskningsprogrammer. Det samme ville vi som NIBIO-forskere selvsagt også gjøre.

Det er i tillegg lov å håpe at den kommende stortingsmeldingen om reiselivet medfører økte ressurser til forskning og utvikling slik av vi sammen kan løse flere av de viktige problemstillingene denne raskt voksende næringer fortjener.

Viktigheten av en miljøvennlig transport som del av reiselivsproduktet, utelukker likevel ikke at reiselivsproduktet på selve destinasjonen er verdt å snakke om. Turister kommer ikke alltid med fly og båt, og trenger ikke engang å være langveisfarende, selv om det ofte er slik.

Og om man tenker at den forurensende reisen vil gjennomføres uansett, så vil det alltid avhjelpe noe at selve produktet på destinasjonen er bygget på bærekraftige prinsipper. Det veier opp for noe av ulempene med reisen. Samtidig kreves det av vi er bevisst på hvordan reiselivsbransjen påvirker det totale samfunnsregnskapet og andre næringer – slik som fiske, jord- og skogbruk, friluftsliv og helse, samferdsel, energi, kultur – for å nevne noen.

Komplisert bilde

Bærekraft er knyttet til mange andre forhold enn klimagasser, som vi også poengterer i kronikken i Dagbladet. Det er utfordrende å sammenligne effekten av, og å enes om en felles målbar enhet for de svært ulike parameterne som bærekraftperspektivet omfatter.

Karbonavtrykk ved reisen alene er definitivt ikke en egnet målemetode for å belyse dette kompliserte bildet: Sosial og økonomisk bærekraft, er viktige perspektiv i tillegg til det miljømessige. Forvaltning av arter og ivaretakelse av biologisk mangfold - både i naturen, i landbruksproduksjonen og i et kulturelt perspektiv, er hver og en viktige elementer i denne helheten. Dette er fagområder der NIBIO-forskere kan bidra med sin kompetanse.

Alle fagområdene som bærekraftig turisme omfatter, er viktige å arbeide med hver for seg - men disse må også ses i sammenheng. Vi ønsker derfor et tverrfaglig forskningssamarbeid velkommen i året 2017 - dette året som FN har tilegnet de viktige fagområdene som bærekraftig reiseliv er sammensatt av.