Carlo Aall og Eivind Brendehaug ved Vestlandsforskning mener reiselivsforskningen svikter i bærekraftdebatten. Temaet som forskerne tar opp, er viktig. Men å kritisere dem som forsker på andre dimensjoner av bærekraft, gavner ikke norsk reiseliv.

I kronikken Reiselivet trenger mindre «reise» og mer «liv» etterlyser Aall og Brendehaug mer forskning om fossilfri transport i reiselivet.

Reiselivet er i rask vekst og utvikling. Det er gledelig at mange nå viser interesse for reiselivet og ser behovet for mer kunnskap. Samtidig som flere reisende medfører at miljøbelastningen øker, så skaper veksten også en rekke muligheter og positive effekter – for lokalsamfunn, natur og kultur. Dette er et dilemma som verken reiselivet selv eller forskerne skal lukke øynene for. Samtidig må vi respektere og verne om betydningen av å hente inn kunnskap fra ulike perspektiver. Hvis ikke risikerer vi at diskusjonen om bærekraft kan bli ensidig og misvisende.

Reiselivet, især det naturbaserte, består av mange aktører og favner flere ulike samfunnssektorer. For å videreutvikle det naturbaserte reiselivet er det derfor viktig å ha en bred tilnærming.

Konkurransefortrinnet bærekraft

Landbruks- og matdepartementet la nylig fram en strategi for reiselivet basert på landbruket og reindriften sine ressurser. Her løftes bærekraft fram som et konkurransefortrinn, der tilrettelegging må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging. Samtidig viser verdiskapingsanalyser av reiselivsnæringen i Norge at natur- og kulturbaserte goder er kjernen i det norske reiselivsproduktet.

En kartlegging gjort av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2013, viser at det i Norge var om lag 3000 naturbaserte reiselivsbedrifter. De fleste er små, har en til tre ansatte i gjennomsnitt, og er distriktbaserte.

Sammensatt kunnskap

Det naturbaserte reiselivet er sammensatt og fordrer kunnskap om ressurser og ressursbruk, etterspørsel, marked- og markedstilpassede produkter, entreprenørskap og ledelse. Det trengs også kunnskap om de aktivitetene folk bedriver i naturen og hvorfor de gjør disse. I tillegg skal bærekraftprinsippene ivaretas. Bedriftene må være økonomisk levedyktige, ta vare på natur og miljø og bidra til utvikling av gode lokalsamfunn.

En nylig kartlegging av det landbruksbaserte reiselivet i Norge foretatt av Norsk institutt for bioøkonomi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen, men også at det kan være krevende å gå fra ren råvareproduksjon og over til servicevirksomhet. Finansiering, økonomisk planlegging, forprosjektering, nettverkssamarbeid og kompetent arbeidskraft angis som de største utfordringene med å utvikle et reiselivstilbud.

Kunnskap for økt verdiskaping

I forskingsprosjektet BIOTOUR er hovedmålsettingen å utforske nøkkelbetingelser for å videreutvikle det naturbaserte reiselivet i Norge. Det innebærer integrert kunnskap om rammebetingelser, ressurser, etterspørsel, produkter, entreprenørskap og ledelse. Vi fokuserer også på bærekraft – for lokalsamfunn, for bedrifter og i ressursbruk. Det overordnede målet er å få fram kunnskap som kan øke verdiskapingen. Dette har Norges Forskningsråd gitt oss støtte for å gjøre i fire år.  

I den kommende stortingsmeldingen om norsk reiseliv skal politikerne komme fram til tiltak som styrker reiselivsnæringen sin konkurranseevne. Da er det viktig å huske på hva som er det viktigste fundamentet for norske reiselivsprodukter: bærekraftig forvaltning av og tilgang på uberørt og ren natur, fjorder, fjell, skoger og elver. For å bruke kronikktittelen til Aall og Brendehaug fokuserer BIOTOUR altså mindre på «reise» og mer på «liv».

Felles forskeropprop?

Det er flott at disse to forskerne adresserer klimabelastningen av reiselivet og betydningen av transportdelen i denne sammenheng. Dette er en tematikk som er velkjent, og hvor det absolutt trengs mer kunnskap. Men hvis de vil bidra til mer forskning, må de rette angrepene sine mot myndighetene, departementene og programstyrene i Norges forskningsråd som utformer programmer og utlysninger.

Et forskeropprop om å få tematikken inn på agendaen i for eksempel Forskningsrådets miljøforsknings- eller transportforskningsprogrammer hadde vi med glede skrevet under på. En slik fremgangsmåte hadde også kunnet styrke samholdet framfor å så splid og skape motsetninger i et fragmentert og lite fagområde, som jo reiselivsforskningen i Norge er.