For første gang har en robotkirurg operert på de myke delene inne i en levende kropp. Tidligere har slike roboter bare blitt sluppet løs på knokler.

Å operere bløtt vev er mye mer krevende, fordi dette vevet beveger seg på uforutsigbare måter under operasjonen.

• Les også: Spillkontroll til kirurgi

Sydde sammen tarmer

Likevel har nå amerikanske forskere utviklet en robot som blant annet har operert tarmer.

Forsøkene er ikke gjort på mennesker, men på dyret som ofte brukes som erstatning for menneske under kirurgiske forsøk – en gris.

Operasjonen var en sammensying av løse tarmender, det som kalles en tarm-anastomose.

Bedre enn erfarne kirurger

Stingene ble sydd helt uten medvirkning av menneskehender. Robotarmen var styrt av kunstig intelligens. Forskerne bare overvåket prosessen, ifølge en artikkel i tidsskriftet Science.

Grisene klarte operasjonen fint. Den selvstyrte robotarmen arbeidet sikrere og med bedre resultat enn dyktige kirurger med mange års trening, slår artikkelen fast.

Metoden var også bedre enn systemer der kirurger styrer robotarmer mer direkte, det som kalles robotassistert kirurgi.

• Les også: Kirurger kan øve på 3D-utskrift av skannet hjerte

3D-kamera og lysende punkter

Den selvstyrte robotkirurgen var helt avhengig av gode sanser for å følge med på hvordan det myke vevet under kniven beveget seg. Forskerne brukte tre metoder til dette.

Den ene var det som kalles et plenoptisk kamera. Det kan registrere synsfeltet foran kniven både i bredden og dybden ved å se ikke bare hvor lysstrålene i motivet kommer fra, men hvilken vei de går. Dette kalles også et lysfeltskamera.

Den andre metoden gikk ut på å sprøyte et markeringsstoff inn i utvalgte punkter rundt operasjonsområdet. Under infrarødt lys lyste disse punktene.

Den tredje metoden var trykksensorer som merket hvordan det myke vevet gjorde motstand.

Ny arbeidsdeling

Hensikten med demonstrasjonen er ikke å erstatte kirurgen, men å utvide menneskets ressurser og evner, ifølge artikkelen.

Den selvstyrte robotarmen innfører en ny arbeidsdeling mellom menneske og maskin. Mennesket gjør det mennesket er best til, nemlig å ta overordnede beslutninger.

• Les også: Dataspill gir ikke bedre kirurger

Maskinen gjør det maskinen er best til, nemlig å arbeide presist og utrettelig uten feil.

– En slik interaktiv tilpasset beslutningsprosess mellom kirurg og roboten viser et nytt paradigme for framtidas robotkirurgi, skriver forskerne i artikkelen i Science.

Referanse:

Azad Shademan m.fl: Supervised autonomous robotic soft tissue surgery, Science Translational Medicine, 4. Mai 2016, doi: 10.1126/scitranslmed.aad9398.