Forskning.no skrev denne uken om en ny studie som viser at terapeutens personlige egenskaper har mye å si for utfallet av terapien.

• Les saken: Terapeuter bør gå i seg selv

I studien som omtales kommer det blant annet frem at stor faglig selvtillit fra terapeutens side ikke nødvendigvis gir god behandling. Nå sier flere eksperter at det å reflektere mer over egne avgjørelser bør bli et større tema i psykologiutdanningen.

Paul Johansson jobber som psykolog ved avdeling for personlighetspsykiatri ved Ullevål sykehus.

Han er svensk og studerte psykologi i Sverige, og synes at det svenske profesjonsstudiet i psykologi har et element man mangler i Norge.

- Studentene i Sverige må gå i egenterapi, det vil si at de går til privatpraktiserende terapeut i 50 timer. Da lærer de mye om seg selv, samtidig som de får prøvd hvordan det er å sitte på den andre siden av bordet. Man kan ikke lese seg til denne erfaringen, mener Johansson.

Studentene får ikke karakter på dette, det er kun et krav om å gjennomføre. Dette er ikke et krav i Norge, men egenterapi brukes i noen etterutdanningsinstitusjoner for psykoterapi her i landet, forteller han.

Johnsson har lest saken om den nye studien på forskning.no.

- I forhold til denne studien hadde det vært interessant å undersøke om det med egenterapi i studetiden siden påvirker terapeutenes resultater, syns Johansson.

Han sier det er viktig at terapeuter reflekterer over eget arbeid.

- Følsomt

Johansson stiller spørsmål ved et av resultatene fra studien til Nissen-Lie. I studien kommer det frem at terapeuter som oppgir at de oftere føler at de blir sinte og irriterte på pasienter og strever med å tåle de følelsesmessige behovene deres, får et dårligere tillitsforhold til pasientene sine.

- Uten å ha lest studien, lurer jeg på om det kan være en viss type pasienter som gjør terapeutene mest irritert. Altså at de pasientene som fremprovoserer mest irritasjon muligens også er mer disponert for å få lavere resultater enn de som har mindre av denne problematikken, spør han.

Når det gjelder resultatet som viste at terapeuter som tviler på seg selv har bedre effekt på pasientene, synes han det kan være fint å ta dette med inn i psykologutdanningen.

- Man bør kanskje ikke fokusere så mye på flinkhet og det å være sikker i sin sak, men vise studentene at usikkerhet kan være positivt. Dermed kan man fremheve evnen til å reflektere over seg selv og eget arbeid, og anerkjenne og tåle egen usikkerhet, sier han.

Psykologen tror også det er et poeng at det å forske på terapeuteffekten kan være ubehagelig.

- Det handler om å granske sine nære kollegaer, hvem som er bra og dårlig, og det er ganske følsomt.

Rollespill

Olav Vassend er professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo (UiO).

- Betydningen av personlighetsfaktorer og personlige egenskaper for effekt av terapi er et interessant forskningsfelt, sier professoren.

Vassend synes det er viktig at studentene lærer om seg selv, og ikke bare om metode.

Han forteller at psykologistudentene på UiO har rollespill hvor de får prøve seg både som terapeut og pasient foran en gruppe, og får tilbakemeldinger.

- Non-verbal kommunikasjon som ikke er så heldig trekkes blant annet frem her. Rollespillet gir en god kontekst for å se på egen person i en kommunikasjonssammenheng, sier han.

Professoren forteller at studentene også gjennomgår personlighetstester, slik at de får en trening i å bli tolket og vurdert, samtidig som de bedre kan forstå egen person slik man oppfattes av andre.

Vassend forteller at disse tingene gjøres parallelt med metodetrening, og at de ønsker å formidle til studentene at man må lære hvordan man best bruker metoden, og generell empati, ivaretakelse og respekt for klienten, ikke bare metoden i seg selv.

- Det er viktig for enhver klient å føle at man møter varme og engasjement og blir tatt på alvor. Hvis studenten har problemer med dette på grunn av sin personlighet eller væremåte, så er det noe man må arbeide med i utdannelsen, mener Vassend.

Han sier også at terapeuter har en fagetisk forpliktelse ovenfor alle ulike klienter som trenger hjelp, og at de må kunne kommunisere med mennesker som kan fremstå som usympatiske.

- Det snakker vi en del om med studentene, forteller professoren.

Ikke overrasket

Generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen, er ikke overrasket over resultatene i studien til Nissen-Lie.

- Terapi er møte mellom mennesker, hvor den som søker hjelpen eier problemene.

- Det handler om samarbeid mer enn at terapeuten vet best, sier Lydersen i en e-post til forskning.no.

Han forteller at han tidligere har sett internasjonal forskning som også har vist samme resultat, og at dette stemmer overens med hva medlemmene deres opplever.

- Vi får et tydelig inntrykk fra våre medlemmer av at relasjonen til terapeuten er avgjørende for et godt resultat. Det har større betydning enn metodikken som behandler bruker, sier Lydersen.