- Kunnskapen om sikre behandlingsmetoder for schizofrene har til nå vært mangelfull i Norge, forteller klinikkdirektør ved Psykiatrisk klinikk ved Haukeland universitetssjukehus, Kristin Jordheim Bovim til forskning.no.
Helse Bergen ønsker nå å gjøre noe med saken. I løpet av 2010 skal et nytt behandlingstilbud etableres for unge schizofrene ved Haukeland universitetssjukehus.
Tilbudet skal gjelde for unge mennesker mellom 15 og 30 år som står i fare for å utvikle schizofreni.
Tidlig behandling best
Lidelsen schizofreni utvikles tidlig. I snitt er debutalder hos menn rundt 22 år og hos kvinner cirka 24 år.
- Vi ønsker å oppdage personer med psykose så tidlig som mulig. Mye tyder nemlig på at kort varighet av ubehandlet psykose kan gi bedre prognose. Vi vil derfor opprette et fagteam som sikrer tidlig oppdagelse av psykosen.
- Videre ønsker vi en avdeling med både døgnplasser, dagplasser, familiearbeid og poliklinisk virksomhet, sier Bovim.
Men tilbudet skal ikke være utelukkende på sykehusnivå. De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) og barne-og ungdomspsykiatriske poliklinikkene (BUP) står også sentrale i arbeidet med denne pasientgruppen.
- Nysyke schizofrene trenger tett oppfølging de to første årene. Når behandlingen på sykehusene er gjennomført, vil DPS og BUP stå for den videre oppfølgingen.
Lite forskning på feltet
- Lidelsen schizofreni har til nå vært et lite prioritert forskningsfelt både nasjonalt og internasjonalt. Sykdommen har hatt lite status innen psykiatrien, og vi mangler fortsatt eksakt viten om årsaker og sikre behandlingsmetoder. Men nå ser vi et voldsomt oppsving på feltet, kan Bovim fortelle.
Hun mener at mye av årsaken ligger i at sykdommen er kompleks, med en svært heterogen pasientgruppe.
- Tid og økonomi er to store utfordringer i dette arbeidet.
Medisiner ikke nok
Innen medisineringen har forskningen riktignok kommet langt, kan Bovim fortelle.
- Det skyldes i stor grad farmasøytiske selskaper som har stor interesse av å utvikle antipsykotiske medisiner. Men behandling av schizofrene er mer enn medisinering. Det er svært viktig med blant annet systematisk familiearbeid og rehabilitering, understreker Bovim.
Ifølge Bovim er schizofreni fortsatt stigmatiserende, og familier mangler viktig kunnskap om sykdommen . Foreldre kan de mistolke barnas oppførsel som latskap eller tverrhet.
Annonse
- Vi må øke toleransenivået blant familiene, og anbefaler derfor å involvere både pasienter og pårørende i behandlingen. Kunnskap om ulike strategier for å takle problemer kan hjelpe familier til å gi den syke tenåringen et bedre liv, sier Bovim.
- Videre er det viktig å lære pasientene å mestre et selvstendig liv gjennom sosial og yrkesrettet trening. Vi vil lage opplegg som bringer dem tilbake til samfunnet, understreker Bovim.
Bovim legger til at samtaleterapi har vist seg mindre nyttig i behandling av schizofrene.
Oppstart i 2010
Professor Tor Ketil Larsen har ledet arbeidsgruppen som nå har kartlagt et mulig behandlingstilbud for schizofrene. Den ferske rapporten gir også en oversikt over forskningen innen feltet. Kristin Jordheim Larsen var initiativtaker til prosjektet. Arbeidsgruppen har jobbet etter modell fra forskningsprosjektet TIPS Helse Stavanger.
- Dette skal ligge til grunn for utviklingen av behandlingsopplegget. Vi jobber med budsjett i disse dager og en konkret handlingsplan legges frem på nyåret, avslutter Bovim.
