I 1999 ville daværende helseminister Dagfinn Høybråten stoppe et forskningsprosjekt ved St. Olavs Hospital.

I studien skulle halvparten av kvinnene få tidlig ultralyd for å sjekke om det var avvik hos fosteret. Forskerne skulle blant annet måle nakkefolden, som kan avdekke Downs syndrom.

Målet var blant annet å finne ut hva de som fikk tidlig ultralyd, syntes om tilbudet. De ville også finne ut hva slags informasjon kvinnene trengte på forhånd for å ta imot en alvorlig beskjed om fosteret.

Høybråtens forsøk på å stoppe studien og den betente debatten som fulgte, endte med at de etiske godkjenningene av prosjektet ble trukket.

Denne historien er ikke unik i Norge.

Det mener Kjell Åsmund Salvesen ved St. Olavs Hospital er ganske alvorlig.

For når politisk press stopper slike studier, får det konsekvenser for forskningsfeltet.

Norge havner rett og slett bakpå i forskningen, ifølge Salvesen.

Måtte endre prosjektet for å få det godkjent

Ti år senere, i 2009, søkte forskerne i Trondheim på nytt om å utføre studien om tidlig ultralyd. Denne gangen var det ikke politikere som grep inn.

Da fikk forskerne nei fra de regionale etiske komiteene etter at Helsedirektoratet hadde konkludert med at studien brøt med Bioteknologiloven.

For å få gjennomført en studie på tidlig ultralyd, bestemte forskerne seg for å endre prosjektet.

Det nye målet var å finne ut om det gikk an å oppdage svangerskapsforgiftning hos mor, istedenfor å oppdage avvik hos fosteret.

Det fikk de lov til, så lenge de ikke undersøkte fosteret.

– Men ellers så har vi jo ikke fått lov til å forske på tidlig ultralyd fordi undersøkelsen kan oppdage fostre med Downs syndrom, forteller Salvesen.

Mange politikere har vektlagt argumentet om at Norge skal være et samfunn med plass til alle.

Det har altså veid tyngre enn kvinners rett til å vite og selv bestemme om de vil ha et barn med Downs syndrom eller ikke, poengterer professoren.

Abortpillen kunne kommet ti år tidligere

Den politiske motstanden, særlig fra KrF, har ikke bare handlet om frykten for sorteringssamfunnet.

Forskning for å gjøre abort enklere og tryggere for kvinner har også blitt stoppet av politisk støy. Det forteller Mette Løkeland, som forsker på abort ved Haukeland sykehus.

I dag skjer rundt 90 prosent av aborter med medisiner istedenfor et kirurgisk inngrep.

Det er mer skånsomt for kroppen, og abortene kan skje tidligere i svangerskapet.

Men norske kvinner kunne ha fått tilbud om å ta piller istedenfor kirurgisk inngrep ti år tidligere enn de gjorde.

– Egentlig kunne vi hatt medikamentell abort i 1989, men da fremmet KrF et forslag om at det skulle forbys. De andre partiene støttet ikke det, men fordi det var så mye politisk støy trakk legemiddelfirmaet søknaden sin om å få godkjent medikamentene i Norge, forteller abortforskeren.

Er de mulig å ta abort enda tidligere enn i dag?

Forskning på abort skiller seg rett og slett ut fra andre medisinske fagfelt, slår Løkeland fast.

– Det kreves mer dokumentasjon for abortforskning enn mye annet fordi det finnes så mye politisk motstand.

Ved Haukeland sykehus skal hun og kollegaer i gang med et nytt forskningsprosjekt. Det blir ledet av forskere ved Karolinska Institutt i Sverige.

Målet er å finne ut om det går an å ta abort enda tidligere enn i dag.

Nå må nemlig mange vente en uke eller to fra de finner ut at de er uønsket gravide til de kan ta abort.

Abortforskning har prestisje i Sverige

Det er ikke tilfeldig at det er Karolinska Institutt som har startet dette prosjektet.

Der har denne forskningen høy prestisje, forteller Kristina Gemzell Danielsson, professor ved Karolinska.

Blant annet ble metoden for å ta abort med piller ble funnet opp der.

– I Sverige har det betydd mye at medisinsk abort er noe som har blitt utviklet her. Det har betydd mye for abortomsorgen, og mange av de som jobber med det er stolte av jobben sin, forteller Danielsson.

Bidrar til mindre smerter

Den svenske professoren mener det er veldig viktig at de som jobber med abort også forsker på metoden.

– Jeg tenker dette er en viktig del av kvinners helsetilbud som man ikke skal gjemme unna, men at man derimot skal prøve å forbedre og utvikle omsorgen, sier Danielsson.

Siden medikamentell abort ble oppfunnet rundt 1980, har metoden også endret seg mye på grunn av denne forskningen.

Nå gis for eksempel medisinene i mye mindre doser. Det har gjort at de som tar abort får mindre smerter smerter og færre komplikasjoner.

Konservative holdninger hindrer forskning

Salvesen ved St. Olavs Hospital påpeker at forskning er en av de fire hovedoppgavene helseforetakene har.

– Så det er jo alvorlig når våre konservative holdninger hindrer oss i å forske på enkelte områder. Det synes jeg er helt åpenbart.

Han trekker også frem en annen konsekvens av den restriktive holdningen som har vært i Norge.

Nemlig at norske kvinner kan ha gått glipp av helsetilbud under graviditeten som finnes i andre land og slett ikke handler om fostermedisin eller abort.

Det er deres egen forskning et eksempel på.

Har ikke kunnet teste for svangerskapsforgiftning

Prosjektet Salvesen og kollegene til slutt fikk godkjent i 2009, ga nemlig resultater.

Forskerne i Trondheim viste da det flere forskere i andre land har funnet: Svangerskapsforgiftning kan oppdages med en kombinasjon av blodprøver og tidlig ultralyd.

Da kan den farlige tilstanden forebygges. Metoden er innført i flere land i Europa og i USA, ifølge Salvesen.

Men denne screeningen har ikke kunnet tas i bruk i Norge på grunn av den politiske motstanden mot tidlig ultralyd.

Dette kan endre seg når tidlig ultralyd nå skal innføres for alle gravide som ønsker det.

– Så det er jo en sånn ganske spennende reise: Vi begynte i 1999, så ble vi stoppet. Fortsatte i 2009, ble stoppet, men gjorde om på prosjektet slik at vi fikk forsket. Ti år senere endrer Stortinget Bioteknologiloven slik at vi nå kanskje kan ta i bruk den metoden som vi forsket på for ti år siden, oppsummerer Salvesen.

Saken ligger nå til vurdering hos Kunnskapssenteret, ifølge professoren.