I dag er abortsaken hovedparole i 8. mars-markeringen i flere av landets byer. Fjern nemdene! lyder protesten.

Nylig la helseminister Bent Høie (H) fram forslag om at fosterreduksjoner skal behandles av abortnemder, sammen med andre aborter etter uke 12.

I forkant av dette, har temaet blitt mye debattert. Og debattene har vist at det er motstand både blant politikere og vanlige folk.

Det er mange grunner til at folk synes disse abortspørsmålene er vanskelige.

Men det er ikke første gang at nye abortspørsmål vekker motstand.

Det skjedde også da medikamentell abort ble innført i Norge i 1998 som et alternativ til kirurgisk abort, ifølge Mette Løkeland.

Hun har skrevet skrevet doktorgrad om innføringen i årene mellom 1998 og 2013.

Ville det bli lettere?

– Det blir alltid motstand mot nye ting. Folk er vant til å forsvare det bestående, sier hun

Løkeland er selv forkjemper for å utvide kvinners selvbestemmelsesrett i abortspørsmålet. Men hun er også gynekolog og overlege ved Betanien sykehus i Bergen.

Med medikamentell abort kan kvinnen ta piller som stanser og støter ut graviditeten. Tidlig i svangerskapet kan aborten gjøres hjemme, hvis kvinnen ønsker det.

En av innvendingene var at det ville bli lettere å ta abort og at flere ville gjøre det, forteller Løkeland.

Men det skjedde ikke. Det som har derimot skjedde, var at ventetiden på å få utført abort gikk ned. og en større andel av aborter ble utført innenfor de første åtte ukene av svangerskapet, ifølge Løkelands forskning.

Piller istedet for kirurgi

Før medikamentell abort ble et alternativ, ble bare kirurgi brukt.

Medikamentell abort hadde blitt innført i Storbritannia, Sverige og Frankrike allerede sent på 1980-tallet.

Da var også Ullevål sykehus i Oslo klare til å begynne med dette tilbudet. Men firmaet som produserte medikamentet, nølte med å gå inn i Norge, forteller Mette Løkeland.

Firmaet hadde i årene før opplevd en boikott av de andre produktene sine i Frankrike, og fryktet det samme i Norge. De hadde merket seg motstanden i deler av norsk politikk, og fryktet boikott av produktene sine også her i landet. Det endte med at de droppet det.

Men i 1997 ble det igjen aktuelt. Da hadde det blitt opprettet et firma som kun solgte dette ene medikamentet. Og fra 1998 ble medikamentell abort innført i Norge.

– Innvendingen var at det ville bli lettere for kvinner å ta abort og at aborttallene ville gå opp. Men det gjorde de ikke, sier Mette Løkeland.

I 2017 ble 88,6 prosent av aborter i Norge gjort medikamentelt med piller, viser tall fra Abortregisteret.

Endrede holdninger til abort

I 2001 skrev Kari Tove Elvbakken, som da var forskningsleder ved Senter for samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen, rapporten Abortpolitikkens utfordringer.

Rapporten er fra en del av et forskningsprosjekt, og ble laget som en statusrapport for problemstillinger knyttet til abortspørsmålet i Norge.

I rapporten beskriver hun holdningene til abort slik de var i det norske folk før loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.

I en valgundersøkelse fra 1969 fikk folk nemlig spørsmål om holdningene sine til dette. Og allerede da hadde folk i Norge et mer liberalt abortsyn enn det abortlovgivningen tilsa, skriver Elvbakken, som nå er professor ved UiB.

38 prosent mente i 1969 at sosiale kriterier skulle gjelde som grunnlag for abort,ifølge rapporten. 17 prosent var for selvbestemt abort, mens bare 4 prosent var mot abort i alle situasjoner.

Men det var fremdeles stor motstand mot selvbestemt abort.

På begynnelsen av 1970-tallet ble det etablert en folkeaksjon mot en liberalisering av abortloven. Abortmotstanderne klarte å få inn over 600 000 underskrifter, skrev forskning.no i denne artikkelen, der Kari Tove Elvbakken ble intervjuet:

Les også

Abortlovens historie:
Slik er vi gått fra halshogging til fri abort

Kampen om kvinners rett til selvbestemt abort startet i 1913. Vi ser fremdeles spor av den i 2018.

Også da loven om selvbestemt abort ble innført i 1978 var en av innvendingene at aborttallene ville gå opp, ifølge Mette Løkeland.

– Vi skal huske på at loven om selvbestemt abort ble vedtatt med bare én stemmes flertall, og det var dobbeltstemmen presidenten i Odelstinget, sier Mette Løkeland.

– Men nå er selv flertallet av KrF sine velgere, og selv Bisperådet, for loven vi har i dag, sier hun.

Kvinnens rett mot fosterets

Siden den gang har teknologien i fostermedisin utviklet seg mye. I den 18 år gamle rapporten Abortpolitikkens utfordringer tar Kari Tove Elvbakken opp hvilke nye diskusjoner om abort det kan føre med seg.

Hun skriver om hva den teknologiske utviklingen i fostermedisin kan ha å si for holdninger til abort.

– Retten til selvbestemt abort knyttes til kvinnens rett. Den teknologiske utviklingen innenfor fostermedisinen bidrar til å individualisere fosteret, skriver hun.

– Bruk av ultralyd tidlig i svangerskapet og annen synliggjøring av fosteret, bidrar til en konsentrasjon om fosteret, og det åpner muligvis for en ny debatt om fosterets rett til ikke å bli valgt bort. Å se kvinnen som fosterets mulige fiende, er imidlertid meget problematisk, skriver hun i rapporten.

– Krevende problemstilling

Siden 2016 har fosterreduksjoner innen 12. uke havnet innunder loven om selvbestemt abort.

Men regjeringen har altså foreslått en endring som innebærer at kvinner ikke skal ha selvbestemt abort av ett eller flere friske fostre i en flerling-graviditet.

Og debattene har at dette er et vanskeligere spørsmål for folk enn spørsmålet om selvbestemt abort i en graviditet med ett foster.

Mette Løkeland tror at noe av motstanden motstanden som som har kommet fram i debatten om fosterreduksjon, kan skyldes at dette oppleves som en ny problemstilling i folks bevissthet.

Det er at fosterreduksjon – og om endringer i paragraf 2c blir åpent debattert og diskutert, mener hun.

– Diskusjoner øker kunnskapen og gir ofte bedre bevissthet rundt kvinners rettigheter, sier Mette Løkeland.

Lege støtter forslaget

KrFs Olaug Bollestad sa dette etter at Høie la fram forslage, ifølge Dagbladet:

– KrF har fått et viktig gjennomslag ved at selvbestemt tvillingabort ikke skal være tillatt i Norge. Tvillingabort er en krevende problemstilling, både juridisk, etisk og rent medisinsk.

En av få legene som utfører fosterreduksjoner, Kjetil Å. Blix Salvesen ved St.Olavs hospital, støttet at fosterreduksjoner bør i nemd. Det skrev han i en kronikk i Aftenposten i november ifjor.

Han begrunner støtten med at fosterreduksjon bare kan gjøres etter uke 12, fordi livmoren ligger for dypt i det lille bekkenet før dette tidspunktet.

Det er en 5–10 prosent risiko for at det andre fosteret også dør, skriver Salvesen. Samtidig viser forskning at flerling-graviditeter i seg selv er mer riskofylte for mor og foster.