Illustrasjonsfoto. Både i vegetativ tilstand og ved minimal bevissthet er pasienten avhengig av sondemat og væske, men kan puste selv. Hos vegetative pasienter fungerer hjernestammen, men skadene gjør at den ikke kan gi resten av hjernen beskjed om å starte bevisstheten. (Foto: Marcos Mesa Sam Wordley / Shutterstock / NTB scanpix)
Pasient ble bevisst igjen etter 15 år i vegetativ tilstand
Etter at han fikk elektronikk operert inn i brystet beveger mannen nå hodet på kommando, smiler og får tårer i øynene når han hører yndlingsmusikken sin.
MarieBarsejournalist, videnskab.dk
Publisert
Vegetativ tilstand eller minimalt bevisst?
For å avgjøre om en pasient er minimalt bevisst eller er i vegetativ tilstand gjennomføres flere tester.
Man vil for eksempel forsøke å få pasienten til å reagere på stimuli som lys og berøring. Og man vil forsøke å få pasienten til å følge et objekt med øynene og reagere på kommandoer – for eksempel «Trykk på nesa».
Det hadde man også gjort med pasienten i studien, for eksempel ved å si navnet hans og se etter en reaksjon.
Minimalt bevisste holdes i live
Når en pasient har vært vegetativ i mer enn et år, vil man i Danmark skru av de maskinene som holder vedkommende i live, med væske og sondemat.
Pasienter som er minimalt bevisste, vil man holde i live, selv om de ikke når videre enn til minimal bevissthet.
En 35 år gammel mann som har ligget i vegetativ tilstand i 15 år etter en trafikkulykke, har fått tilbake en del av bevisstheten etter at franske forskere har operert inn en elektrisk stimulator ved en nerve som forbinder hjernen med kroppen.
Han har gått fra en vegetativ tilstand – bevisstløshet og ingen kontakt med omverdenen – til å være minimalt bevisst.
Så snart en pasient har oppnådd bare minimal bevissthet, er det håp om at vedkommende kan trenes opp til å oppnå høyere bevissthetsnivå. Gjenopptrening handler i første omgang om å trene evnen til å kommunisere. (Grafikk: Mette Friis-Mikkelsen)
– Det er ganske dramatisk det de har fått til. Man skulle tro at hjernen, etter så lang tid, er så svekket at det ikke er mer å gjøre. Det gir et håp om at det kan være mulig å bringe ham videre opp til neste nivå av bevissthet, sier Johan Stender, lege og ph.d. i nevrologi fra Københavns Universitet.
De franske forskerne har operert inn en elektronisk stimulator rundt mannens vagusnerve. Nerven løper mellom kroppens organer og hjernen, og den er med på å styre blant annet bevissthetsnivået.
Da de startet stimulatoren, gjenvant mannen gradvis noe av bevisstheten. Han begynte å følge folk med øynene når de gikk rundt i rommet. Han kunne bevege hodet når han ble bedt om det, han smilte og fikk tårer i øynene når yndlingsmusikken hans ble spilt. Moren hans har dessuten fortalt at han kan holde seg våken lenger når noen leser høyt for ham.
– Ved å stimulere vagusnerven viser vi at det er mulig å forbedre et menneskes nærvær i verden, sier Angela Sirigu fra Institut des Sciences Cognitives Marc Jeannerod i en pressemelding.
Hun er en av forskerne bak studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Current Biology.
Den elektriske stimulatoren opereres inn i brystet og kobles til vagusnerven. Se strømmen ble skrudd på, og da strømstyrken ble økt, åpnet mannen øynene. Han hostet og rødmet i ansiktet. (Foto: Alila Medical Media / Shutterstock / NTB scanpix)
Håp om høyere bevissthet
Pasienten var som 20-åring involvert i en voldsom trafikkulykke som førte til skader på store deler av hjernen.
Han har ligget i 15 år uten noen form for kontakt med omverdenen. Men de elektriske impulsene fra vagusnervestimulatoren fikk satt gang i mannens hjernebark og thalamus. Forskerne kunne måle aktivitet i hele mannens hjerne på grunn av den elektriske stimuleringen.
Johan Stender forklarer at spranget fra vegetativ tilstand til minimal bevissthet er ganske stort.
– Du kan se veldig tydelig forskjell på aktivitet i en hjerne som er vegetativ og en hjerne som er minimalt bevisst. Forskjellen mellom minimal bevissthet og høyere bevissthetsnivå er vanskeligere å måle, forklarer han.
I en hjerne i vegetativ tilstand skjer det ingen utveksling av informasjon på tvers av hjernen. Vegetative pasienter veksler mellom å være våkne og sove, men de er aldri ved bevissthet og ikke i kontakt med omverdenen.
– Spranget fra vegetativ tilstand til minimal bevissthet er helt avgjørende. Er pasienten minimalt bevisst, er det muligheter for å oppnå høyere bevissthetsnivå, sier Stender.
Hva er verst?
Vi har også sendt den nye studien til Albert Gjedde, professor i neurobiologi og farmakologi ved Københavns Universitet. Han er enig i at forskningen er interessant, men han mener også at det er langt fram.
– Det er interessant at de klarer å vekke denne pasienten. Samtidig må vi tenke over hva vi vekker folk opp til. Det er jo ikke slik at denne mannen nå kan dra hjem, sier han.
Annonse
Mannen kan følge en gjenstand med øynene, han kan bevege hodet til den siden han blir bedt om, og han reagerer følelsesmessig på stimuli utenfra – for eksempel når yndlingsmusikken hans blir spilt.
Det ser ikke ut til at det har skjedd noen videre utviklingen i de neste seks månedene.
Avhengig av nervestimulering?
Gjedde mener det avgjørende er om mannen kan oppnå høyere bevissthet.
– Hvis man ikke kommer videre, er det et spørsmål om det er noe framskritt fra vegetativ tilstand. Da har man tross alt ingen bevissthet om den situasjonen man ligger i, sier han.
Omkring halvparten av de som oppnår minimal bevissthet, klarer å bevege seg videre i løpet av et år.
– Da beveger hjernen seg mot høyere bevissthet. Spørsmålet er om det også vil være tilfellet når den minimala bevisstheten er stimulert, sier Gjedde.
Foreløpig er det sannsynlig at mannen vil være avhengig av vagusnervestimulering for å bevare bevisstheten. De franske forskerne har ikke forsøkt å skru av stimulatoren for å se om mannen går tilbake i vegetativ tilstand.
Neste skritt – en randomisert studie?
Hva er da neste skritt? Å teste det på en større gruppe pasienter?
– Det kommer helt an på hvordan denne pasienten utvikler seg, synes jeg. Minimal bevissthet er ikke så attraktivt hvis ikke de kommer videre, sier Gjedde.
Johan Stender er enig:
Annonse
– Mange av de minimalt bevisste ender som triste historier. Halvparten kommer seg videre. Halvparten fortsetter å være minimalt bevisste, forteller han.
Stender kjenner til pasienter der den eneste delen hjernen som var intakt, var den delen som styrer synet.
– Det er vanskelig å forestille seg hvordan det oppleves. Så kan du ligge og se masse bilder, men du kan ikke tenke over det du ser, sier han.
Dessuten er det veldig vanskelig å gjennomføre større studier med vegetative pasienter. Rent etisk er det veldig vanskelig å få lov til. Du må sannsynliggjøre at forskningen trolig vil hjelpe pasienten. Dessuten må pasientens verge gi samtykke.
