Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tinnitus eller øresus rammer nesten hver femte nordmann. De er plaget av lyder som kan variere fra piping eller vindsus til motordur eller fossefall.
Årsaken er som oftest hørselsskader. De kan komme av for høye lyder, for eksempel fra konserter eller hodetelefoner.
Eller tinnitus kan komme av svekket hørsel på grunn av alder, og noen ganger uten hørelstap som kan forklare symptomene. Nesten hver tredje eldre over 60 opplever tinnitus.
Inne i hjernen
Men selv tinnitus blir utløst av høy lyd eller skader i det ytre øret, finnes selve mekanismen som lager lydene ikke her. Den finnes inne i selve hjernen.
Det hevder i alle fall en gruppe forskere ved Berkeley-universitetet i California. Og de mener også at de har en mulig kur.
- Vi hører med andre ord med hjernen, og ikke med ørene! sier Kari Jorunn Kværner.
Hun er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og meget interessert i ører og hørsel, og ikke minst behandlingen av tinnitus.
- Studien er interessant. Forfatterne kommer med en forsiktig konklusjon om at dersom man lykkes i å finne medikamenter, kan det kanskje redusere opplevelsen av tinnitus, fortsetter hun.
Rotter fikk tinnitus
Det amerikanske forsøket er riktignok fortsatt ikke gjort på mennesker. Det var rotter som måtte pådra seg midlertidige hørselsskader i forskningens tjeneste.
Det skjedde ved at de bedøvede rottene ble utsatt for en kraftig pipetone i flere timer. Så ble de vekket igjen.
Rottene var på forhånd lært opp til å oppsøke et bestemt sted hver gang de hørte en lys tone. Etter hørselsskaden oppsøkte de dette stedet selv når forskerne ikke ga dem noen tone.
Det viser at rottene opplevde tonen inne i seg – altså tinnitus.
Endringer i hørselsenteret
Forskerne har undersøkt hørselsenteret i hjernebarken som kalles den primære auditive cortex. Dette området tar imot nerveimpulser fra ørene. Lyse og mørke toner fanges opp på litt forskjellige steder i dette området.
Hørselskader og hørseltap gir først og fremst tap av de lyseste tonene. Forskerne har nå funnet ut at dette gir endringer i hørselsenteret.
Skrur opp støyen
Annonse
På stedet der de lyse tonene tas imot, kommer det ikke så mange impulser fra ørene lenger. Dette kommer av hørselsskaden.
Hørselssenteret reagerer da omtrent som radiolytteren når nyhetsoppleseren snakker for lavt: Ved å skru opp lyden.
Det som ligner volumkontrollen i hjernen, er kjemiske stoffer. Når nerveceller snakker sammen, skjer det med stoffer som enten hemmer eller stimulerer overføringen av nerveimpulser.
I dette tilfellet blir det mindre av de hemmende stoffene. De stimulerende stoffene får overtaket. Volumkontrollen skrus opp.
Men når du skrur opp lydvolumet, skrur du også opp bakgrunnsstøyen. Denne støyen er øresusen som plager de mange med tinnitus, veldig forenklet.
To metoder
Kuren som forskerne håper å kunnne foreskrive, er enkelt sagt å skru ned volumkontrollen igjen. Med andre ord: Sørge for at det blir mer hemmende stoffer.
Det har forskerne oppnådd ved å gi rottene medikamenter som stimulerer produksjonen av disse hemmende stoffene.
Tinnitus kan også bli svakere ved at stedene som tar imot lyse toner, isteden tar imot dypere toner.
- Slik flytting av funksjonsområder skjer naturlig i hjernen, men bare ufullstendig, skriver en av forskerne bak studien, Shaowen Bao, i en e-post til forskning.no.
- Ved å trene opp hørselen, kan denne flyttingen bli sterkere, skriver hun videre.
Større spennvidde
Annonse
I området for de dypere tonene vil dessuten både de hemmende og de stimulerende nerveimpulsene forsterkes. Det tilsvarer at hjernen kan oppleve en større spennvidde mellom svake og sterke lyder.
Dette er en økt følsomhet som kompenserer for hørseltapet, uten å forsterke de svakeste lydene slik at det blir mer støy, i form av tinnitus.
Anvendelse av disse resultatene i framtidig forskning tilbyr et paradigmeskifte i behandlingen, skriver forskerne i artikkelen, som ble publisert 6. september i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Behandling ved tilvenning
Kari Jorunn Kværner (Foto: Universitetet i Oslo)
- Det er en interessant hypotese, også fordi man kan tenke seg at en slik påvirkning av hjernen kan skje på flere måter, sier Kari Jorunn Kværner til forskning.no.
- I dag er det allment kjent at det ikke er samsvar mellom tinnitus og opplevd plage, fortsetter hun.
Bak denne forståelsen ligger forskningen til nevrologen Pawel Jastreboff. I 1988 la han fram en modell der tinnitus ble koblet til overfølsomhet for lyd.
- Jastreboffs behandling av tinnitus bygger på tilvenning og ignorering av opplevd ubehag, forklarer Kværner.
- I Norge tilbys slik terapi. Sentralt i behandlingen er rådgivning om hvordan tinnituslyden avlæres, ved avspenning og lydstimulering.
- Dette krever motivasjon og egeninnsats, men med profesjonell hjelp kan man bli kvitt sin plage, hevder Kværner.
- Slike teknikker virker trolig ved at man etablerer nye nervebaner for bearbeiding og opplevelse av de signalene som hørselstapet fører til, og som denne forskningen viser.
- Kanskje er tankens kraft den aller beste hemmende faktor i det lange løp, avslutter Kværner.
