Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ett av tre kjente fotografier av årelating. Bildet er tatt i USA i 1860. (Foto: The Burns Archive/Wikimedia Commons)
Årelating brukes i dag mot:
Hemokromatose, en sykdom som kjennetegnes ved unormalt store jernlagre i kroppen.
Polycytemi, tilstander der blodets innhold av røde blodceller er økt utover det normale.
Porfyri, ei gruppe av sjeldne sykdommer som skyldes ulike former for enzymsvikt. Enzymsvikten fører til opphopninger av ulike stoffer i blodet.
Kilde: Store norske leksikon
Praksisen med å tømme blod ut av syke mennesker har vært forbløffende standhaftig innen medisinen. Det finnes spor etter den mer enn 2000 år gamle tradisjonen hos de gamle egypterne, hos antikkens grekere og i maya- og azteker-kulturene.
I 1799 ble en anselig mengde blod tappet fra årene til George Washington, Amerikas første president, i et forsøk på å kurere halsinfeksjonen han hadde pådratt seg.
Rundt 1900 var det imidlertid slutt. Siden da er årelating bare blitt brukt mot sykdommer som skyldes opphopninger av uheldige stoffer i blodet.
Men nå er praksisen altså tilbake i søkelyset.
Da tyske forskere tappet blod av ei gruppe overvektige mennesker med metabolsk syndrom, viste det seg at pasientene fikk forbedret både blodtrykket og andre markører for hjerte- og karsykdommer.
Mindre jern
Det hele er ikke så mystisk som det kan høres ut.
Metabolsk syndrom er navnet på en rekke problemer som følger med fedme: Insulinresistens, glukoseintoleranse, høyt blodtrykk og kolesterol og fett i blodet. Disse faktorene øker igjen risikoen for diabetes og hjertesykdom.
Tidligere forskning har imidlertid pekt mot at opphopninger av jern i kroppen også er forbundet med diabetes og høyt blodtrykk. Og dette jerninnholdet kan man redusere nettopp ved årelating.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
For å teste hvilken effekt slik blodtapping kunne ha, huket forskerne inn 64 pasienter med metabolsk syndrom. 33 av dem gav først fra seg 300 milliliter blod ved begynnelsen av forsøket, og så mellom 250 og 500 milliliter fire uker senere.
Den resterende gruppa på 31 fikk ingen behandling, men ble lovet en tilsvarende omgang årelating ved slutten av studien.
Gevinst ved blodtap
Seks uker inn i studien, da kroppene til de årelatte hadde fått god tid til å erstatte blodet etter siste tapping, ble deltagerne i begge grupper undersøkt.
Da viste det seg at pasientene som hadde tapt litt av blodet sitt til gjengjeld hadde vunnet en merkbar reduksjon i blodtrykk, lavere glukosenivåer, lavere hjerterate og forbedrede nivåer av kolesterol.
Kontrollgruppa som hadde beholdt blodet sitt selv opplevde ingen tilsvarende forbedring.
- Å gi blod kan forebygge ikke bare diabetes men også hjerte- og karsykdommer hos overvektige, sier forsker Anders Michalsen Charité-University Medical Centre ifølge ei pressemelding fra BioMed Central hvor forskningen er publisert.
- Naturlig nok vil ikke denne behandlinga være egnet for mennesker med anemi, men for de som er kvalifisert for behandling kan bloddonasjoner forebygge en forverring av tilstanden.
Annonse
–
Og for de som fortsatt lurer på hvordan det gikk med George Washington:
Han døde. Og mange myter sier at det nettopp var årelatinga som sendte den legendariske presidenten under torva. Men disse skal man kanskje ta med en ørliten klype salt.
Colonial Williamsburg Museum lister i stedet historien som en medisinsk myte.
De mener Washington etter all sannsynlighet led av epiglottitt – en alvorlig betennelse i strupelokket som kan blokkere lufttilførselen. Presidenten ville trolig tatt kvelden, selv uten årelating.
