Medisinbruk etableres i tenåra

Tar du hodepinetabletter som tenåring, er risikoen stor for at du også vil gjøre det som voksen – selv uten hodepine. Det viser ny dansk forskning, som er det første av sitt slag i verden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Tabletter mot avvisning

Ledende amerikanske forskere arbeider med en vitenskapelig artikkel som etter sigende påviser at paracetamol i for eksempel hodepinetabletter demper den smerten som en person kan føle ved å bli avvist eller holdt utenfor sosiale sammenhenger.

Kilde: Dr. Matthew Lieberman, University of California, Los Angeles, i Weekendavisen.

 

Det kan være en veldig dårlig idé å ta en hodepinetablett som 15-årig, fordi man føler seg stresset på skolen eller kanskje har litt hodepine.

Hodepinetabletter kan gi skader på både lever, mage og tarm, og hvis man først har tatt piller som tenåring, er det sannsynlig at man også vil ta dem ofte som voksen.

Det avslører danske forskere i en ny undersøkelse, som for første gang dokumenterer at tenåringer tar medisinvanene med seg videre inn i voksenlivet.

– Sannsynligheten for å ta medisin mot hodepine som voksen stiger markant hvis man har tatt det i tidlig alder, og vi kan se at noen til og med tar piller selv om de ikke har hodepine, forteller Ebba Holme Hansen.

Hun er professor på Institutt for Farmakologi og Farmakoterapi på Københavns Universitets farmasøytiske fakultet.

– Det ser altså ut til at bruken av smertestillende medisin er en atferd som blir grunnlagt i tenåra, slik vi allerede kjenner det ved for eksempel tobakk, alkohol, ernæring og mosjon, sier hun.

Etablerer 30 års forbruk

Forskerne fra Københavns Universitet og Syddansk Universitet har analysert spørreskjemasvar fra 614 dansker som har fortalt om blant annet sin opplevelse av hodepine og bruk av smertestillende medisiner som henholdsvis 15-, 19- og 27-åringer.

Det er første gang noen har fulgt utviklingen av medisinforbruk over en så lang periode.

Undersøkelsen dokumenterer at risikoen for å spise piller som 27-årig er 10 ganger større for menn som også har tatt piller som 15- og 19-åringer, mens den er 2,5 ganger større for kvinner.

Og det ser ut til at forbruket deres bare vokser. Forskerne kan enda ikke si hvor lenge vi fortsetter, men Holme Hansen tror vi først stopper i en temmelig sen alder.

– Min antagelse er at forbruket fortsetter å stige opp til 50-årsalderen. Når man i andre studier ser på det generelle forbruket i befolkningen, kan vi se at omkring 45-50-årsalderen avtar det i de fleste befolkningsgrupper, forteller Holme Hansen, som har utført undersøkelsen med Anette Andersen (KU), Bjørn E. Holstein (KU) og Pernille Due (SDU).

Skadelig medisin i butikken

De nye funnene er offentliggjort i tidsskriftet Pharmacoepidemiology and Drug Safety. De vekker bekymring blant forskerne, fordi hodepinemedisin er mer skadelig enn mange tror.

– Det er selvfølgelig ikke slik at man aldri kan ta en pille, men det er så mange risikoer forbundet med hodepinemedisin at man bør bruke så lite som mulige.

– Vi vet at det kan gi leverskader og mage/tarm-skader, og samtidig er det en risiko for å ta en overdose. Mange tror at medisin er ufarlig fordi man kan kjøpe den i vanlige butikker, men slik er det ikke, sier Holme Hansen.

Spiste som pommes frittes

Undersøkelsen viser at jenter bruker langt mer smertestillende medisiner enn gutter.

Hver tredje jente på 15 år hadde på spørretidspunktet tatt en hodepinetablett i løpet de siste 14 dagene, mens det var hver annen jente da de var blitt 19 år.

Til sammenligning hadde «bare» hver femte gutt på 15 eller 19 tatt en hodepinetablett i løpet av de siste 14 dagene.

Forskerne kan fortsatt ikke si med sikkerhet hva det er som skjer i tenårene, som får jenter til å bruke smertestillende medisiner, men en del av forklaringen ligger sannsynligvis i livet med vennene.

– Fra omkring 11-årsalderen lærer man vaner hos kameratene, og vi kan se i andre undersøkelser at medisinatferden avhenger av hvem man omgås med.

– Medisinforbruk blir en slags norm, akkurat som man spiser pommes frittes eller gulrøtter, hvis jeg skal sette det litt på spissen, sier Holme Hansen og forteller at det største forbruket ligger hos de som er sosialt dårligst stilt.

Piller mot stress

Tallene fra den nye undersøkelsen stemmer godt overens med tidligere studier, som har vist at voksne kvinner bruker dobbelt så mye medisiner som menn til behandling og forebyggelse av psykiske lidelser – psykofarma.

Forskerne står likevel på forholdsvis bar bakke når de skal forklare hvorfor jentene fortsetter med å ta piller opp gjennom voksenlivet.

– Jeg har selv vært med på å utvikle teorier, i rødstrømpetiden min, om at jenter har en belastning og får tilegnet seg en atferd som gjør at de ofte søker hjelp til problemer hos legen. Og gjør man først det, er sjansen for å få skrevet ut medisiner stor.

– Guttene går ikke så ofte til legen med problemer på skolen eller med å håndtere stress, og akkurat nå ser det ut til at det er dette hodepinetablettene ofte blir brukt mot. Men vi kan ikke si det med sikkerhet. Det krever flere studier, forteller Holme Hansen.

Hun peker på at gutter kanskje ikke bruker hodepinetabletter, men hvis de i stedet bruker andre stimulanser, som for eksempel alkohol eller narkotika, så kan det være med på å forklare forskjellen mellom kjønnene når man ser på medisinforbruk.

Hypokondere trives

En annen undersøkelse, fra samme forskergruppe, har tidligere vist at barn og unge i 2006 tok betydelig mer medisin enn barn og unge gjorde i 1988.

De store stigningene lå i forbruk av både hodepinetabletter, tabletter mot magesmerte, medisin mot søvnproblemer og legemidler mot nervøsitet. Forbruket steg vel og merke selv om omfanget av smerter og psykiske problemer var på samme nivå.

Holme Hansen sier at stigningene i medisinforbruket fra 1988 til 2006 kan skyldes at vi ganske enkelt er blitt større hypokondere, som tar medisin fordi vi har mulighetene for det.

– Eller også tar vi medisiner for symptomer som vi tidligere ikke ville reagert på. Forekomsten av symptomer er jo ikke steget sammen med forbruket av medisin, slik at det er min oppfatning at nå som vi kan få smertestillende medisiner i butikken, uten resept, så bruker vi det til å oppnå mål i vår hverdag, som om vi bare spiser en vitaminpille. Vi har helt klart endret oppfatning på det punktet, og tilgjengeligheten betyr noe, sier Holme Hansen.

Lenker

Artikkelen ‘Medicine use for headache in adolescence predicts medicine use for headache in Young adulthood’; doi: 10.1002/pds. 1748 (mer enn abstrakt koster penger)

Ebba Holme Hansens profil (KU)

Powered by Labrador CMS