Hjerteopererte kvinner bruker så lite smertestillende som mulig når de kommer hjem fra sykehuset, selv om forskning viser at de bør spise paraceten sin med god samvittighet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Selv om kvinner som har gjennomgått åpen hjertekirurgi sliter med sterke smerter etter operasjonen, så bruker de ikke nok smertestillende når de blir utskrevet, viser en fersk doktorgradsavhandling.
De er blant annet redde for å bli avhengige og velger heller å holde ut med smertene så lenge de orker.
Stor skade
Og smerter slipper man ikke unna, når man har gjennomgått åpen hjertekirurgi. Det er en relativt omfattende operasjon, brystbenet sages i to og man åpner brystkassen for å få tilgang til hjertet.
- Man påfører pasienten en stor skade for å redde et annet organ, forklarer høgskolelektor Marit Leegaard ved Høgskolen i Oslo.
Hun forklarer at dette er en stor påkjenning for kroppen, og at det derfor er naturlig at pasienten har en del smerter i helingsfasen.
Kvinner rapporterer mer postoperative smerter enn menn, og avhandlingen fokuserer derfor på denne gruppen.
Raskere utskrivning
Leegaard peker på at mange pasienter sliter med smerter forholdsvis lenge etter et slikt inngrep, og tidligere forskning viser at nærmere 40 prosent av hjertekirurgipasienter har vedvarende smerter i brystbenet 1–3 år etter operasjonen.
Forskning viser også at god smertelindring kan være med på å forbebygge disse smertene og hindre at de blir kroniske. Dette vet de fleste leger og sykepleiere, men forstår pasientene dette når de skrives ut?
Og utskrivelsen kommer raskere nå enn før. Med stadig tøffere krav til effektivitet og lønnsomhet i helsevesenet, ligger pasientene stadig kortere enn før.
Gjennomsnittlig liggetid for hjerteopererte pasienter i Norge er nå nede i én uke. Etter dette sendes mange videre til et rekreasjonshjem, men mange reiser også rett hjem.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Etter en samtale med lege eller sykepleier, og litt skriftlig informasjon om bruken av smertestillende, sendes pasienten hjem med en resept på Pinex- eller Paralgin Forte.
Pasientene får dermed ansvaret for å lindre sin egen smerte, noe som i følge Leegaard fungerer dårlig.
Enkle ting
- De klarer seg jo, men de gjør det ikke bra nok. Og det er så veldig enkle ting som kunne gjort det bedre, det er ikke noe store dyre greier.
- Det er bare det å faktisk ta den paracet-dosen de har blitt anbefalt å ta – men de gjør det ikke, forklarer Leegaard.
Hun tror det handler mye om uvitenhet, og tror for eksempel at mange pasienter ikke er klar over at smertestillende midler virker best hvis de tas før smerten kommer, og jevnt gjennom hele dagen. Istedenfor blir pillene liggende i skuffen.
Annonse
Grunnløs frykt
Selv om det er noen beskjedne bivirkninger av disse smertestillende midlene, er det frykten for å bli avhengig som er den store stygge ulven. En frykt, som i følge Leegaard, er grunnløs så lenge man holder seg til anbefalte doser.
Og ingen av pasientene hun intervjuet hadde vært i nærheten av å ta maksdosen.
Med et bedre og mer individuelt tilpasset informasjonsopplegg håper Leegaard det skal være mulig å slå hull på myten om at smertestillende er noe ”man ikke skal ta”.
Travelt
Operasjonen er i seg selv en påkjenning, både fysisk og psykisk, og med kortere opphold på sykehus blir det vanskeligere å sørge for at pasienten får den informasjonen de skal ha.
Høgskolelektor Marit Leegaard. (Foto: Tomas Rolland)
- Når liggetiden er så kort, blir de helt overveldet av informasjon og klarer ikke absorbere det. Det blir rett og slett for mye, sier Leegaard.
Da hun intervjuet pasienter i forbindelse med avhandlingen, opplyste flere at de ikke kunne huske å ha mottatt noen informasjon om smertelindring overhodet, mens andre husker å ha fått det – men ikke hva som faktisk ble sagt.
Bedre informasjon
Skal pasientene ha ansvaret for å lindre sin egen smerte, mener Leegaard det er viktig at de forstår hva det dreier seg om.
Som en fortsettelse av doktorgradsarbeidet jobber derfor Leegaard med canadiske forskere ved The Lawrence S. Bloomberg Faculty of Nursing, University of Toronto, Canada.
Samtidig som det skal utvikles et undervisningsopplegg for sykepleiere, er målet å utvikle et skreddersydd informasjonshefte som skal sendes ut til alle norske pasienter som skal hjerteopereres – minst en uke før de legges inn.
