Over 450 000 personer i Norge fikk resept på protonpumpehemmere i 2016. Når knyttes medisinen igjen til negative konsekvenser for helsa.

Magesyre-medisin koblet til tidlig død

En ny undersøkelse viser at folk som brukte protonpumpehemmere over lengre tid, hadde større risiko for å dø tidlig enn de som brukte andre syrehemmende medisiner eller ingenting.

5.7 2017 04:00

Det begynner å bølge så smått rundt vidunderpillen mot magesyreproblemer som halsbrann, gastroøsofageal reflukssykdom og magesår.

De siste åras forskning har koblet såkalte protonpumpehemmere – PPI – til økt risiko for demens, vitaminmangel, infeksjoner, nyreproblemer og skader på blodårene.

Og det kan jo være en smule urovekkende, når vi vet at bruken av PPI er doblet de siste ti åra. I 2016 skrev norske leger skrev ut disse medisinene til over 450 000 personer.

Og nå kommer altså enda en studie som peker mot at de syrehemmende pillene ikke er så uskyldig som vi har trodd.

Flere døde

Forskere har fulgt rundt 350 000 veteraner fra det amerikanske militæret i over fem år. Teamet har undersøkt om det var forskjell i dødsrisiko mellom ulike grupper.

Forskerne sammenlignet de som brukte PPI med folk som brukte H2-blokkere – en annen type syrehemmer – og personer som ikke brukte noen av delene.

Resultatene viste altså at de som brukte PPI hadde en litt høyere risiko for å dø i løpet av studieperioden, sammenlignet med de to andre gruppene.

Blant de som brukte PPI, var det 4,7 dødsfall i året per hundre deltagere. Tallet for gruppa som brukte H2-blokkere var 3,3.

Ikke bare de syke

Det er kjent at syrehemmende medisiner ofte blir skrevet ut uten at det er særlig sterke medisinske grunner til det. Og mange som begynner med disse medisinene, slutter ikke selv om når de ikke trengs lenger.

Forskerne undersøkte om det utgjorde noen forskjell for dødsrisikoen om deltagerne hadde en mage-tarm-plage eller om de tok medisinene av andre årsaker – for eksempel fordi behandlingen ble startet uten særlig grunn i forbindelse med et sykehusopphold.

Men det var ingen forskjell. Dette kan bety at det ikke var sykdommene i seg selv som hang sammen med høyere dødelighet blant de som brukte PPI, men medisinen.

Her er vi imidlertid inne på en av svakhetene ved studien: Den er en observasjonsstudie. Det betyr at forskerne kartlegger livsstilen og medisinbruken til deltagerne, og sammenligner dette med hvordan helsa utvikler seg.

En slik undersøkelse kan vise at bruken av PPI henger sammen med litt høyere dødelighet. Men den kan ikke si om det var medisinene som førte til større risiko for tidlig død.

Kanskje var det noe annet med denne gruppa, som gjorde dem mer utsatt.

Ingen grunn til panikk

En annen svakhet er at undersøkelsen ble gjort på veteraner – altså i hovedsak eldre, hvite menn. Dermed er det ikke sikkert at resultatet kan si noe om hvordan PPI-bruk henger sammen med død i andre grupper i befolkningen.

Likevel er dette enda en studie som peker i retning av at PPI ikke er så harmløst som vi kanskje har trodd.

Det er muligens en ide å utvise litt mer forsiktighet, og sørge for at medisinene bare brukes der de trengs, skriver Yan Xie og de andre forskerne bak den nye studien.

På den annen side er det ikke grunn til panikk, sier gastroenterologen Gareth Corbett til avisa The Guardian. Han var ikke med på studien.

Risikoen ved PPI er fortsatt lav, og i de fleste tilfeller vil nytten være større enn risikoen, sier Corbett.

I tillegg er det et faktum at vi ikke har så mye annet effektivt å tilby hordene av mennesker som for eksempel sliter med gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) og andre mageproblemer.

Noen studier peker mot at det hjelper å slanke seg, eller å heve hodeenden av senga. Men ut over det er det svært lite dokumentasjon for at livsstilsrådene som ofte gis har noe for seg.

Og fortsatt aner vi lite om hva som gjør at så mange rammes av plagene, som kan gå hardt ut over livskvaliteten.

Til alt overmål er interessen for forskning på feltet er laber, kanskje fordi det er så lett å skrive ut en resept på PPI. Men hvem vet. Kanskje den stadig økende mengden dokumentasjon for negative virkninger av PPI kan føre til mer forskning og flere framskritt på feltet.

Referanse:

Y. Xie, B. Bowe, T. Li, H. Xian, Y. Yan, Z. Al-Aly, Risk of death among users of Proton Pump Inhibitors: a longitudinal observational cohort study of United States veterans, BMJ Open, juli 2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse