Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Å sove er den naturligste ting av verden, og etter en slitsom dag skulle Jon Blund være på pletten idet hodet treffer puta. I hvert fall i teorien. Sannheten er dessverre at mange av oss sliter, både med å sovne inn og å sove godt hele natta.
Det først behandlingstilbudet til mennesker med innsovningsproblemer er ofte sovetabletter, men nå mener amerikanske forskere at psykologisk behandling kan være mer effektiv. Dessuten har den ingen bivirkninger.
- Dette er interessante resultater, både med tanke på kostnader og at folk flest er blitt mer opptatt av helse og en sunnere livsstil, sier professor Inger Hilde Nordhus, som leder lignende undersøkelser ved Søvnforskningsgruppen til Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Sammenlignet behandlinger
Forskerne fra Beth Israel Deaconess Medical Center og Harvard Medical School delte 63 unge og middelaldrende søvnløse inn i grupper, som fikk sovepiller, psykologisk behandling, begge deler, eller placebo.
Etter åtte uker viste det seg at psykologisk behandling eller en kombinasjon virket best, mens medisinene hadde en moderat virkning i forhold til placebo, altså narrebehandling. De største forskjellene kom imidlertid fram da pasientene ble undersøkt ei stund etter forsøket.
Virker lenge
I ettertid viste det seg nemlig at forbedringene fra den psykologiske behandlinga hadde holdt seg over tid. Pasientene som hadde fått medisiner, var derimot like søvnløse som de hadde vært i utgangspunktet. Det virket til og med som om problemene ofte begynte å vende tilbake allerede mot slutten av de åtte ukene med behandling.
- Den langvarige effekten av psykologisk behandling stemmer også overens med erfaringer fra tilsvarende studier rettet mot eldre, sier Nordhus. Pasienten har gjort noe med problemet og fått kontroll over situasjonen.
Forandrer vaner
Den psykologiske behandlinga baserer seg på grunnleggende læringsmekanismer, forteller professoren. Ved å bli klar over hvilke faktorer som påvirker søvnen, og så legge forholdene til rette for effektiv soving, kan mye av problemet være løst.
- Det er for eksempel viktig å begrense unyttig tid i senga, så slutt å spise, lese eller ligge og vri deg mellom dynene. Ellers begynner du fort å forbinde senga med alt annet enn god søvn.
Engstelse er også en viktig faktor. Det er mange som blir liggende å bekymre seg mens de venter i spenning på at søvnen skal melde seg. Ikke akkurat det ideelle sovemodus, med andre ord.
- Her kan vi utfordre bekymringa, forklarer Nordhus. Pasienten og psykologen kan for eksempel lage en avtale om at engstelse bare skal foregå i tida mellom 16 og 16.30. Denne halvtimen kan settes av til rein bekymring, men dukker engstelige tanker opp om kvelden må de pent vente til neste dag.
Individuell behandling
Bekymringsavtalen virker for noen, mens andre trenger andre tilnærminger. Mange mennesker kan også ha god bruk for ulike avslappingsmetoder. Felles for behandlinga er imidlertid at de søvnløse bryter dårlige vaner, og blir klar over sine egne tankemønstre.
- Vi kan gjøre en god del med søvnløsheten bare i løpet av seks til åtte sesjoner, sier Nordhus. Men psykologisk behandling krever at man er villig til å se seg selv som en viktig aktør i eget liv. Kommer man med en forventning om at psykologen skal “fikse” problemene, er dette et dårlig utgangspunkt for bedring
I tillegg bør man ikke glemme at søvnløshet kan skyldes en hel rekke forskjellige årsaker. Dermed er det viktig å kartlegge grunnene til problemet for å kunne gi en riktig behandling.
Annonse
Referanse:
G. D. Jacobs, E. F. Pace-Schott, R. Stickgold, M. W. Otto, Cognitive Behavior Therapy and Pharmacotherapy for Insomnia: A Randomized Controlled Trial and Direct Comparison, Archives of Internal Medicine, Vol. 164 No. 17, September 27, 2004, p1888-1896.
