– Vi kjemper for helse og menneskerettigheter, proklamerer Pål-Ørjan Johansen. 

Psykologen har i flere år kjempet for at LSD og ecstasy-stoffet MDMA skal brukes i medisinsk behandling. Han har i norske og internasjonale medier kritisert dagens rusforskning, som er negative til disse stoffene. Johansen viser til egen og andres forskning som viser at LSD og MDMA kan hjelpe mot alkoholisme og psykologiske lidelser.

Senest i mars i år fikk Johansen og ektefellen Teri Krebs publisert en studie i Journal of Psychopharmacology som konkluderer med at det ikke er noen sammenheng mellom LSD og psykiske lidelser. Kanskje heller tvert imot, antyder de.

Hele verden lytter

Denne studien har gitt dem oppmerksomhet fra hele verden. De har vært omtalt i en rekke internasjonale medier, og i mars nådde de til og med forsiden av New York Times og ble omtalt i prestisjetunge Nature News.

«We reached the front page on @NYT, that is amazing. Please support our hard work», skrev ekteparet på Twitter-kontoen til sin nystartede forening Emmasofia. Foreningen består i praksis av de to og ble startet i januar 2015.

Via nettsiden samler de inn penger for å kunne starte produksjon av MDMA. De ønsker også å gjennomføre kliniske forsøk med MDMA i Norge. 

Ekteparet har fått stor medieoppmerksomhet, forskningstemaet er kontroversielt, det er tett kobling mellom vitenskap og politikk. I tillegg har ekteparet en uklar akademisk status, noe vi erfarte da Teri Krebs skrev kronikk på forskning.no. Dette har gjort at vi har sett nærmere på ekteparets arbeid. 

For Krebs og Johansen påberoper seg vitenskapelig status og har klart å skaffe seg både offentlige forskningsmidler og medieoppmerksomhet. Men mange mener at de på veien har brukt metoder som bryter med en rekke grunnleggende forskningsetiske idealer.

Utnytter tillit

Etter å ha lest uttallige artikler og dokumenter og snakket med en rekke forskere og administratorer i Norge og USA, viser det seg at:

• Da ekteparet ikke klarte å få fram resultater i den forskningsrådsfinansierte studien, lot de være å publisere resultatene.
• Ekteparet påberoper seg deretter støtte fra Forskningsrådet til forskning de ikke har fått penger til.
• Samtidig oppgir de ikke at de har fått støtte fra den private organisasjonen Multidisiplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS), som sponser forskning som skal bidra til å legalisere LSD, MDMA og marihuana i behandlingen av psykiske lidelser. 
• Både Johansen og Krebs har sagt at de er forskere ved instituttet for nevromedisin ved NTNU lenge etter at de jobbet der.
   
• Les også: Brukte NTNU-titler lenge etter at de hadde sluttet

Det er også grunn til å stille spørsmål ved deres samarbeid med Harvard University, som var en viktig del av prosjektsøknaden deres. Etter uttallige henvendelser til Harvard, har ikke forskning.no klart å finne forskere der som samarbeider faglig med ekteparet. 

– Disse forholdene er dramatiske – både hver for seg og totalt. Det er bra at noen setter søkelys på dette. Dersom de har unnlatt å publisere fordi resultatene ikke passet inn i deres syn, så er det snakk om grove brudd på forskningsetiske prinsipper, uttaler Dag Bruusgaard, leder for Den nasjonale etikkomité for medisin og helsefag (NEM).

Kvalitetsstempel fra Forskningsrådet

– Det er ingen andre studier av MDMA som er statlig finansiert. Det ligger en kvalitetssikring i å få denne støtten, uttalte en fornøyd Pål-Ørjan Johansen til VG i 2008. 

Johansen og Krebs hadde nettopp fått 3,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd til å undersøke om MDMA kan hjelpe personer med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De skulle ikke gjøre egne pasientstudier her i Norge, men bruke video-opptak fra kliniske studier i USA.

Norge var dermed det første landet i verden som finansierte forskning på bruk av ecstasy i psykiatrien med skattebetalernes penger. 

Kontroversielt, ja. Men Forskningsrådet skal, ifølge avdelingsdirektør Hilde Jerkø, ha ment at en studie som skulle utføres i samarbeid med Harvard University i USA, var et tungtveiende kvalitetstegn.  

– Prosjektet ble også vurdert av internasjonale fageksperter og et besluttende organ i Forskningsrådet. Denne typen prosjekter vurderes ut fra prosjektets vitenskapelige kvalitet og vi støtter gjerne nye og banebrytende forskningsfelt, sier Jerkø til forskning.no.

Uklar tilknytning til Harvard

forskning.no har forsøkt å finne ut hva ekteparets tilknytning til pretisjetunge Harvard egentlig gikk ut på. Vi har tatt kontakt med forskere som er oppgitt som samarbeidspartnere i prosjektdokumentene, og vi har spurt Pål Ørjan Johansen. 

Det kan virke som tilknytningen til Harvard var heller tynn. I realiteten var prosjektet fra amerikansk side samt datamaterialet eid av den private organisasjonen Multidisiplinary Association for Psychedelic Studies (MAPS), som i 2001 fikk tillatelse til å starte de første kliniske studiene med MDMA i USA, dog med privat finansiering.

Krebs og Johansen hadde en kontaktperson på Harvard, professor John Halpern, som også har nære bånd til MAPS. Men verken Halpern eller andre Harvard-forskere har vært medforfattere på noen av Krebs og Johansens publikasjoner.

Pål-Ørjan Johansen forteller selv at han hadde en offisiell stilling som research fellow. 

Men forskningsdirektør Joseph T. Coyle ved McLean Hospital, der ekteparet angivelig skulle ha vært tilknyttet, sier til forskning.no at han ikke finner noe som dokumenterer et slikt samarbeid.

Skeptisk samarbeidspartner 

Heller ikke forskeren ved Boston University som var oppført som samarbeidsperson i MDMA-studien, sier han var involvert i selve studien.

– Jeg har aldri gjort studier på MDMA og var alltid skeptisk til bruken av dette. Men jeg hadde et åpent sinn og sa ja til å være ekspertrådgiver. Jeg har ingen kontakt med disse forskerne nå. Jeg fikk imidlertid med meg mediehypen rundt dem tidligere i år, som virket veldig overdreven, uttaler professor Stefan G. Hofmann, professor ved Boston University til forskning.no.
 

Sponset av amerikansk psykedelika-organisasjon

Men hvor ble det av den opprinnelige MDMA-studien? Den som ble velsignet med flere millioner kroner fra Forskningsrådet i 2008.  

Hos den amerikanske interesseorganisasjonen MAPS var forventingene til de norske forskerne store. De sponset også studien deres med 6000 dollar. Krebs var da doktorgradsstudent og Pål-Ørjan Johansen var ansatt i et toårig engasjement som forsker ved NTNU.

Avtalen var at Krebs og Johansen skulle låne video- og lydopptak samt utskrifter fra organisasjonens eget prestisjeprosjekt - en klinisk studie med MDMA gjennomført av det amerikanske forskerekteparet Michael og Annie Mithoefer. Totalt 20 pasienter med posttraumatisk stress hadde vært rekruttert i løpet av en periode på rundt syv år.  

Ingen effekt – publiserer ikke

Krebs og Johansen skulle observere disse pasientene på video for å se om de ble mer mottakelig for psykoterapi når de fikk MDMA, sammenlignet med dem som fikk placebo.

Hypotesen var at MDMA ville gjøre pasienten tryggere og gjøre det lettere å åpne seg for den følelsesmessige læringen som trengs for å bli bedre.

Slik gikk det ikke. 

«Obviously, these visiting fellows did not complete that project», skriver John Halpern i en epost til forskning.no. 

Vi har fått tilgang til sluttrapporten fra 2012 som ble levert inn til Forskningsrådet for denne studien, der det står:

«Det ble ikke funnet støtte for antakelsen om at MDMA skulle redusere det psykologiske forsvaret hos behandlingsresistente pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Derimot ble det funnet i en meta-analyse at LSD brukt en gang kunne være til hjelp for alkoholikere som var i ulike typer behandlingsopplegg for sitt misbruk.»

En metastudie er en oppsummering og vurdering av andre forskeres studier innen ett felt. 

Pål-Ørjan Johansen har ved flere anledninger stått frem i media og fortalt at han kurerte sin egen alkoholisme med LSD.

Var det slik at Krebs og Johansen unnlot å publisere resultater som ikke støttet opp under deres eget politiske syn, og heller fant en metode som ga større sjanse for positive resultater?

Fikk råd om å publisere

Den faglige prosjektlederen ga ekteparet råd om å publisere resultatene fra MDMA-studien:

– Jeg mente det ville være av interesse å publisere, men motivasjonen hos forskerne var ikke til stede, sier professor emeritus Are Holen ved NTNU, som etter hvert ble ekteparets prosjektleder. Han er en av landets mest anerkjent psykiatere og ekspert på posttraumatisk stresslidelser.

På spørsmål om det å ikke publisere bryter med god forskningsetikk, svarer Holen:

– Det var enkelte som satte spørsmålstegn ved det. Men jeg har ikke lyst til å uttale meg om det. Jeg kunne jo ikke tvinge dem. Dessuten er det ikke lett å få publisert resultater som ikke viser noen effekt. 

– For dårlig lyd

Da vi først spurte Pål-Ørjan Johansen om hvorfor det ikke ble publisert noe fra selve MDMA-studien, benektet han at resultatene var negative og at det ikke ble publisert på studien. Han viser til at andre studier ekteparet har publisert, om andre temaer rundt LSD og MDMA som han mener også faller inn under prosjektet. Han viser også til at det amerikanske forskerparet Mithoefer har gjort studier som viser at MDMA virker. 

Men etter gjentatte spørsmål om hvor det ble av ekteparets egen MDMA-studie, får vi etter noen dager svar: Lyden på det amerikanske datamaterialet var for dårlig.

– En del av forskningsprosjektet gikk ut på å analysere behandlingstimene. Både Teri og jeg studerte timene nøye, men det viste seg at noen av opptakene bare var audio med dårlig lyd. Vi fikk for få timer med pålitelig observasjon av følelsesuttrykk, sier Johansen.

Prosjektleder Are Holen så selv verken videoene eller lydopptakene. Ei heller de ferdige analysene. 

Aldri rapportert inn

Lydproblemet ble imidlertid aldri rapportert inn i sluttrapporten til Forskningsrådet, slik de skal.

Antakelig fordi prosjektleder Are Holen, som forfattet sluttrapporten, ikke kunne være helt sikker på hvorvidt kvaliteten på videoene var gode nok – rett og slett fordi han aldri hadde sett dem.

Han forteller at han godtok ekteparets vurderinger av funnene og skrev en rund formulering i sluttrapporten om at hypotesen ikke ble bekreftet. 

Men hvorfor sjekket ingen kvaliteten på videoene før prosjektsøknaden til Forskningsrådet ble sendt?

forskning.no har sendt en rekke forespørsler til Michael Mithoefer, John Halpern og andre forskere som skal ha brukt videoene i sin forskning, men ingen svarer.

På spørsmål om hvor videoene befinner seg nå, svarer Teri Krebs at de ble sendt tilbake til eier og sponsor MAPS og at deres egne kopier ble slettet.

Fra posttraumatisk stress til alkoholisme

Da MDMA-studien gikk i vasken, dreide også ekteparet over i en annen retning. Dette ble godkjent av Forskningsrådet som en «moderat dreining» - fra MDMA og posttraumatisk stress til en metastudie om LSD og alkoholisme.

Det er ganske vanlig at forskningsprosjekter endrer seg underveis, men forskere innen psykologi som forskning.no har snakket med, mener at det i dette tilfellet er snakk om to vidt forskjellige forskningsfelt.

– Ikke bare det. De har skiftet fra en konkret studie til en metaanalyse. Det er en stor forskjell, sier Dag Bruusgaard i Den nasjonale etikkomité for medisin og helsefag. Han mener Forskningsrådet burde reagert.  

Misbruk av Forskningsrådets troverdighet

Det har ikke Forskningsrådet gjort. De har hele veien godkjent endringene i prosjektet, vel og merke frem til og med metastudien. De er derfor forsiktige med å kritisere ekteparet.

Selv om Krebs og Johansen ikke publiserte noe om resultatene fra MDMA-studien, har de fått publisert flere kronikker i vitenskapelige tidsskrifter som opplyser at MDMA, LSD og fleinsopp er ufarlig. De har også fått publisert tre vitenskapelige artikler. Én er metastudien som viser at LSD kan kurere alkoholisme. De to andre er populasjonsstudier, der de har hentet data fra en nasjonal spørreundersøkelse om rus og helse i USA, første studie med tall fra 2001 til 2004, sist med tall fra 2008 til 2011. Begge studier viser at psykedelika ikke fører til psykiske lidelser. De har med andre ord aldri samlet inn rådata selv, men benyttet andres.

Hilde Jerkø reagerer imidlertid på at Krebs og Johansen oppgir Norges forskningsråd som finansieringskilde i alle sine publiserte artikler, alltid med referanse til prosjektnummeret på MDMA-studien som aldri ble publisert.

– Populasjonsstudiene er ikke en del av prosjektets opprinnelige eller justerte mål og er derved ikke en del av bevilgningen fra Forskningsrådet, sier Jerkø.

Vil kreditere Forskningsrådet

Pål-Ørjan Johansen ser det annerledes. 

– Behandlingsutvikling med MDMA og psykedelika henger nøye sammen - MDMA kalles av og til et psykedelika. Posttraumatisk stresslidelse henger også sammen med alkoholisme. Vi har bidratt internasjonalt om klinisk bruk og risikoprofilen til både MDMA og psykedelika. Forskningen ble utført mens vi var betalt av Forskningsrådet, men to barnefødsler har forsinket oss med publiseringen. Det er vanlig å kreditere de som har finansiert forskningen, sier han. 

Johansens tilknytning til NTNU gikk ut i 2011 og Krebs hadde ikke lenger lønn fra NTNU fra 2014.

– Noen vil mene at dere gjør dette for å skape troverdighet rundt egen forskning? 

Han lurer på om vi tviler på forskningsarbeidet deres og påpeker at ingen andre medier har stilt spørsmål om dette før. 

– Vi er stolte av å ha fått midler fra Forskningsrådet, men forskningen taler for seg selv. Våre vitenskapelige publikasjoner har blitt fagfellevurdert og stemmer godt med andres forskning, sier Johansen.

På spørsmål om hvorfor de ikke har kreditert MAPS på samme måte, svarer Johansen at de gjorde det på en av kronikkene som ble publisert i 2009. 

– MAPS ga oss bare småbeløp til prosjektakvisisjon og som går mange år tilbake i tid. Ingen er pliktig til å oppgi støtte eldre enn to år, sier han. 

MAPS skriver på sine hjemmesider at beløpet skulle brukes til å utvide deres arbeid med MDMA-studien. 

• Les også: Beruset forskningskritikk. Johansen og Krebs svarer på kritikken.

Referanser:

Teri Krebs. Protecting the human rights of people who use psychedelics. The Lancet Psychiatry, Vol. 2, 4. april 2015. Letter to the Editor.

Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs. Psychedelics not linked to mental health problems or suicidal behavior: A population study. Journal of Psychopharmacology. 5. mars 2015. DOI: 10.1177/0269881114568039

Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen. Psychedelics and Mental Health: A Population Study. PlosOne, 19. august 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0063972

Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen. Lysergic acid diethylamide (LSD) for alcoholism: meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Psychopharmacology, juli 2012. DOI: 10.1177/0269881112439253

Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen. Methodological Weaknesses in Non-Randomized Studies of Ecstasy (MDMA) Use: A Cautionary Note to Readers and Reviewers. Neuropsychopharmacology, 13. februar 2012. 10.1038/npp.2011.202. 

Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen. No Evidence of Decrease in Cognitive Function in Users of Low-Dose Ecstasy. JAMA Psychiatry (tidligere Archives of General Psychiatry), vol. 65, 1. februar 2008. Letter to the Editor. 

Michael Mithoefer mfl. Durability of improvement in post-traumatic stress disorder symptoms and absence of harmful effects or drug dependency after 3,4-methylenedioxymethamphetamine-assisted psychotherapy: a prospective long-term follow-up study. Journal of Psychopharmacology, januar 2013. Sammendrag.