Manglende publisering er et ledelsesproblem, skriver redaktør Nina Kristiansen. (Foto: Erik Norrud)
Hvem kan kalle seg forsker, og er Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen forskere?
Redaktøren har ordet: Det er ikke vanskelig å lure mediene om du har hatt forskerjobb på universitet.
I mars i år fikk forskning.no tilsendt en kronikk fra Teri Krebs, titulert som forsker ved Institutt for nevromedisin på NTNU. Den handlet om retten til å bruke LSD.
Som referanse oppga hun en kronikk i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet Psychiatry, der hun også står oppført med NTNU-tilknytning.
Vi publiserte kronikken 1. april, men så kom meldingen fra NTNU: Teri Krebs er ikke lenger forsker ved dette instituttet, og har ikke vært det siden august 2014. Da utløp doktorgradsstipendet. Etterpå hadde hun fortsatt studierett, men den utløp 31.12.2014. Etter det har ikke Krebs lenger noen tilknytning til NTNU.
Vi endret dermed tittelen på vår kronikk til tidligere phd-student på NTNU, som er korrekt status for Teri Krebs.
Dette er sjelden vare. En forsker som likevel ikke er forsker der hun sier hun er forsker. Det fikk vår journalist Hege Breen Bakken til å se nærmere på saken. Hun har lest artikler og dokumenter, bedt om innsyn i prosjektarkiver, og hun har kontaktet og snakket med faglige og administrative på NTNU, i Forskningsrådet og i USA. Og hun har intervjuet og mailet med Krebs og ektemannen Pål-Ørjan Johansen.
Resultatet kan dere lese her:
Får flere medieoppslag på forskertittel
Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen har brukt tidligere NTNU-jobber og finansiering fra Forskningsrådet til å få artikler og kronikker publisert i vitenskapelige tidsskrift – med påfølgende medieoppslag i norske og internasjonale medier.
Hvordan er dette mulig?
I akademia er grensene ofte flytende på slutten av et engasjement eller stipendperiode. Lønna stopper, men forskeren eller stipendiaten er ikke ferdige med jobben de skal gjøre. For forskning er ikke ferdig før den er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Derfor er det ikke helt uvanlig at den tidligere ansatte får lov til å bruke sin gamle tittel ved publisering.
Men det finnes grenser for hvor lenge du titulere deg med en jobb du ikke lenger får lønn fra.
Og det er i alle fall ikke vanlig å bruke sin gamle tittel i avisintervjuer, debattinnlegg og på tv.
Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen har overskredet både formelle og uformelle grenser.
Dette er saken
Forskning.no har avdekket flere forhold ved forskningen til ekteparet Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen, som av etikkeksperter betegnes som brudd på grunnleggende forskningsetiske prinsipper.
Blant annet lot de være å publisere resultater fra en studie på ecstasy- legemiddelet MDMA, de har påberopt seg forskertitler ved NTNU som de ikke har og de har oppgitt støtte fra Forskningsrådet til studier de ikke har fått penger til.
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) kommer til å følge opp denne saken.
Her er sakene som er publisert i denne saken:
LSD-forskere trikset til seg troverdighet, 1. juni 2015
– Svært alvorlig, sier etikkekspert, 1. juni 2015
Brukte NTNU-titler lenge etter at de sluttet, 1. juni 2015
Kommentar: Hvem kan kalle seg forsker, og er Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen forskere?, 1. juni 2015
– Vi har ikke hatt god nok kontroll, 2. juni 2015
Beruset forskningskritikk. Krebs og Johansen svarer på kritikken, 3. juni 2015
Advarte Forskningsrådet mot ecstacy-studie, 3. juni 2015
NTNU endret gamle pressemeldinger, 5. juni 2015
Ignorerer kritikk, ser bare ruspolitikk, 9. juni 2015
For stor tillit til forskere
Journalister har stor, ofte naiv, tillit til forskere. Vi stoler på at forskere er det de sier at de er og stiller altfor sjelden spørsmål ved deres interesser eller motiver.
Krebs har ikke sluttet å kalle seg NTNU-forsker selv om lønna tok slutt i 2014. Johansen kalte seg forsker ved NTNU flere år etter at engasjementet hans på Institutt for nevromedisin gikk ut i 2011, som for eksempel Dagsavisen i 2013 og i Morgenbladet i 2014, og i kronikk i Aftenposten i 2014.
Forsker i interesseorganisasjon
I fjor startet ekteparet Krebs og Johansen opp interesseorganisasjonen EmmaSofia, som samler inn penger for å starte produksjon av ecstacy-stoffet MDMA og for å starte kliniske forsøk med MDMA i Norge.
På hjemmesiden til EmmaSofia er Krebs oppført som styreleder og akademisk rådgiver, mens Johansen har titlene styremedlem og akademisk rådgiver.
Johansen omtaler seg nå som forsker i Emmasofia, blant annet i TV2-programmet Underhuset for få uker siden. Det gir tyngde.
Krebs bruker fortsatt NTNU-forskertittelen, men kaller seg også forsker i Emmasofia.
Forsker er ikke noen beskyttet tittel. Alle og enhver kan kalle seg forsker. Til og med barna som deltar i Forskningsrådets Nysgjerrigper-konkurranse kaller seg forskere.
Det er forskjell på forsker og forsker
Men det betyr ikke at journalister ikke skal tenke selv. Når en helsepolitisk aktivist fra en bitteliten interesseorganisasjon kaller seg forsker, bør journalisten sjekke fakta – og i hvertfall sjekke nettsidene deres. Det er forskjell på forsker og forsker.
Å jobbe for LSD til folket og produksjon av ectasystoffer er kontroversielt. Saken får en bedre innpakning når det står forskere bak. Det blir mer stuereint for mediene å ta dem inn i studioene og spaltene.
Det bør være god mediepraksis å sjekke om «forskeren» er tilknyttet en akademisk institusjon, om han eller hun har publisert vitenskapelig og om de faktisk forsker på det de sier de forsker på.
Det glapp for oss i Teri Krebs sin kronikk på forskning.no. Vi sjekket den vitenskapelige publikasjonen, men ikke med institusjonen.
I et system basert på tillit er det lett å lure journalister, når gamle titler og tilknytninger blir brukt. Men faktasjekk er vårt fremste våpen.
Hvem som helst kan kalle seg forsker, men det er opp til oss i mediene om vi lar dem gjøre det.
