Forsker-ekteparet Teri Krebs og Pål-Ørjan Johansen ble tatt imot på Institutt for nevromedisin ved NTNU i 2008 for å forske på ecstasy-stoffet MDMA. De hadde da mottatt 3,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å gjøre denne studien. 

Planen var også å bygge opp et forskningsmiljø for MDMA og psykedelika i Norge. 

forskning.no har avdekket at forsker-ekteparet lot være å publisere resultater fra MDMA-studien, at de har påberopt seg forskertilknytning de ikke har og at de har oppgitt støtte fra Forskningsrådet til studier de ikke har fått penger til. 

Hvordan kunne dette skje? 

• Les også: LSD-forskere trikset til seg troverdighet

Hadde ikke oversikt

Leder for Institutt for nevromedisin Lars Jacob Stovner, som også var dette da ekteparet kom over på nevromedisin, mener at denne saken viser at instiuttet har en vei å gå for å få bedre kontrollrutiner og for å sikre at de etiske retningslinjene blir fulgt.

På spørsmål om han som instituttleder har hatt god nok kontroll, svarer han: 

– Det spør jeg meg selv om også. Men jeg har ikke hatt tilgang på dokumentene som tilhører dette forskningsprosjektet. Da er det ikke så lett å utøve kontroll slik vi pleier å gjøre. Hvorfor jeg ikke har hatt denne tilgangen, vet jeg ikke. Men det er utilfredsstillende å få dette i fanget slik som nå, sier han. 

Stovner begynte å undersøke saken nærmere i forbindelse med at forskning.no stilte spørsmål ved ekteparets virksomhet. Det viser seg at det bare er Norges forskningsråd som sitter med dokumentasjonen fra denne studien.

– Det er helt sikkert noe som har sviktet her. Hva, vet jeg ikke. At jeg ikke har hatt tilgang til prosjektet via Norges forskningsråd gjør det vanskelig, sier han. 

Ifølge Forskningsrådet er det institusjonens ansvar som prosjekteier, som er ansvarlig for at prosjektet gjennomføres i henhold til kontrakten som tegnes når det deles ut midler. Det betyr at det var NTNU og Institutt for nevromedisin som var ansvarlig for prosjektet. 

– Prosjektet ledes så av en anerkjent forsker som skal ivareta den faglige fremdriften og gjennomføringen, uttaler avdelingsleder Hilde Jerkø i Forskningsrådet. 

Prosjektleder oppnevnes av institusjonen og godkjennes av Forskningsrådet. 

Gikk under radaren

– Instituttet må undersøke denne saken mer. Jeg er redd vi ikke hadde oppdaget dette gjennom våre rutiner fordi det ikke var registrert på vanlig måte hos oss. Derfor blir det vanskelig å finne ut hvorfor det kunne gå under radaren, sier han. 

– Visste du ingenting? 

– Jeg har hatt noe kontakt med prosjektleder om dette underveis. Men at det kunne ligge forskningsetisk sprengstoff her, var jeg ikke klar over. Jeg oppfattet vel at prosjektet stort sett var basert på andres data og gjennomgang av andres artikler, og at det var avsluttet for lenge siden. 

– Hva tenker du om prosjektlederens rolle her?

– Han burde kanskje tatt større grep, men jeg sier kanskje, fordi det er åpenbart mye i saken jeg ennå ikke kjenner. Uansett må vi se på saken sammen slik at vi kan forbedre våre rutiner, sier Stovner. 

• Les også: Brukte NTNU-titler lenge etter at de sluttet

Pålagt internkontroll

Stovner er bekymret for at forskere og forskningsprosjekter kan komme seg inn bakveien, og at det finnes slike huller i rutinene ved instituttet. 

– Vanligvis pleier jeg å snakke med forskerne og prosjektlederne slik at jeg vet hva som foregår og hvor prosjektet står. Her har jeg hatt liten mulighet til å vite noe om aktiviteten. Derfor ble jeg litt irritert da jeg hørte om disse tingene. 

En annen ting er det som dreier seg om datasikkerhet og personvern i prosjektene. 

Stovner påpeker at instituttet er pålagt å drive internkontroll også på disse områdene. 

– Et slikt system har vi, men for å fange opp prosjektene, må de være registrert et sted. For eksempel i forskningsetisk komité eller i vår mappe hos Forskningsrådet. Det har ikke vært tilfelle her, sier Stovner. Ei heller andre dokumenter fra prosjektet.

I etterkant av dette intervjuet har Stovner undersøkt litt nærmere. Det viser seg at det amerikanske forskningsprosjektet som videoopptakene til ekteparet Krebs og Johansen skal ha vært utlånt fra, var meldt inn i det internasjonale registeret clinicaltrials.gov og registrert som avsluttet. Her skal alle kliniske studier registreres slik at offentligheten kan spørre hvorfor noe ikke ble publisert. 

– Den delen av studien som Krebs og Johansen skulle gjøre, er så vidt jeg kan se ikke meldt inn der, sier Stovner. 

– Noe å lære

Han påpeker at det også skal være avtaler om bruk av datamateriale, i dette tilfellet videoopptak, slik at man kan gjøre rede for dem. 

– Dette prosjektet har åpenbart gått under radaren, beklageligvis. En forskningsorganisasjon som vår skal ha oversikt over forskningen som foregår og følge opp at forskningen er forsvarlig og etter helseforskningsloven. Vi har noe å lære av dette, sier han.