– Det vi ser er at det skrives ut store mengder med beroligende midler til denne pasientgruppen, sier helsetjenesteforsker Thomas Halvorsen i SINTEF.

Han legger til at lungesykdommen KOLS er svært psykisk belastende å leve med, noe som kan gjøre at pasientene trenger behandling for angst.

Forskningen har Halvorsen gjort i tett samarbeid med tidligere SINTEF-forsker og førsteamanuensis Pål Erling Martinussen ved NTNU. I en ny studie konkluderer forskerne med at mengden av benzodiasapiner som skrives ut til denne pasientgruppen, er overraskende høy. Slike medisiner kan for eksempel være Valium, Sobril og Vival. 

Resultatene fra undersøkelsen viser at hele 69 prosent av pasienter med KOLS bruker de vanedannende medikamentene. Kvinner får utskrevet mest: omtrent 25 prosent mer enn sine mannlige medpasienter.

Høyere forbruk enn i psykiatrien

Studien er basert på tall fra Norsk pasientregister og Reseptregisteret. Det innebærer at alle pasienter som er diagnostisert med KOLS og som har vært innlagt på et sykehus i løpet av 2009, totalt 5380 personer, er inkludert i analysene.

Forbruket av benzodiazepiner blant KOLS-pasienter viser seg å være betydelig høyere enn forbruket i alle andre store pasientgruppene, inklusive de som har psykiatriske lidelser.

– Innenfor psykiatrien ligger snittet på 52 prosent. Det er tall vi har fra en større undersøkelse som kartla bruk av vanedannende medikamenter i befolkningen generelt, sier Halvorsen.

Les SINTEF-rapporten her. 

Undertrykker lungefunksjonen

KOLS er en sykdom som utvikler seg gradvis og ofte gjennom mange år.  Det er derfor flest eldre mennesker som får diagnosen. Den høye medisinbruken bekymrer derfor forskerne – fordi eldre mennesker har lavere toleranse for benzodiazepiner enn yngre.

– Legene vet at benzodiazepiner undertrykker lungefunksjonen, men i enkelte tilfeller er det allikevel nødvendig å skrive ut disse medisinene til pasienten på grunn av den psykiske belastningen den medfører. Men problemet er at mengden er urovekkende høy i ganske mange tilfeller.

- Denne undersøkelsen viser at legene bør bli mer oppmerksomme på hva de skriver ut, tilføyer Halvorsen, som mener at de norske funnene er overførbare til andre land.

Mange legebesøk og ulike leger

Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom antallet legebesøk og antallet utskrevne resepter. Jo flere kontaktpunkter en KOLS-pasient har inn i helsesystemet, jo flere medisiner blir skrevet ut.

– Den ene legen vet ikke hva den andre gjør. Det er problematisk av flere grunner: Disse medisinene er avhengighetsskapende og det kan være farlig å ta to ulike preparater samtidig, sier Halvorsen.

Nå oppfordrer de to forskerne bak studien legene til å koordinere behandlingen med andre behandlere i større grad. De mener også at legene må bli flinkere til å vurdere alternative behandlingsopplegg, som for eksempel samtaleterapi og mestringsteknikker.

Lege: Nyttig tankevekker

Prosjektleder for Lungeprosjektet i HUNT, fastlege og professor Arnulf Langhammer mener artikkelen til forskerne er en interessant studie og en tankevekker. Men han sier også at behandling for angsten som en del kolspasienter har, er viktig. Spørsmålet er hva slags behandling de bør få – medisiner eller ikke-medikamentell behandling.

Studien inkluderer pasienter som har vært innlagt i sykehus med kols, det betyr at de fleste har alvorlig kols.

- Dette er en pasientgruppe som har mange helseproblemer og ofte angstproblemer som forverrer pasientens tungpustethet. Samtidig gir naturlig nok pustebesvær økt angst.  Behandling av angsten vil derfor være et viktig tiltak.

Studien viser at det er høyest forbruk av beroligende medisiner hos gruppen med som er oftest hos fastlegen sin. Dette kan kanskje tyde på at legene forsøker andre strategier enn bare medisiner, tror Langhammer.

- Bortsett fra hos de aller dårligste kolspasienter, er jeg ikke så sikker på at medikamentene har uheldig effekt på lungefunksjonen, sier han. 

Likevel mener han at funnene i studien er en nyttig tankevekker og bør bidra til økt innsats for ikke-medikamentelle strategier for angstbehandling før pasienter med kols utvikler alvorlig sykdom.  

Referanser:

T. Halvorsen, P. E Martinussen: Benzodiazepine use in COPD: empirical evidence from Norway. International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease, 27. august 2015.