Legemidler spres til miljøet

Mer enn 150 tonn Paracet og Ibux havner i avløpsvannet i Norge hvert år. Miljøeffekten av legemidlene er uviss.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Stoffer fra legemidler som er blitt konsumert skilles ut når vi går på toalettet, og havner i avløpsvannet.

Fordi det aller meste av legemidler etter hvert havner i vann, kartlegges miljøpåvirkning ut fra hvor giftig et virkestoff er for vannlevende organismer.

– Noen virkestoffer brytes ned under renseprosessen, andre ikke. De stoffene som ikke brytes ned føres videre til vassdrag og fjorder, eller havner i slammet fra renseanlegget som blant annet brukes til gjødsling i landbruket, sier forsker Merete Grung ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Nye resultater fra et forskningsprosjekt om miljøpåvirkning av legemidler viser at det er lave konsentrasjoner av legemidler i miljøet, men man vet lite om hvordan stoffene påvirker vannlevende organismer over tid.

– Mer enn 150 tonn Paracet og Ibux havner i avløpsvannet i Norge hvert år. Selv om virkestoffene brytes ned ganske raskt, så er det hele tiden en jevn tilførsel fordi det brukes så mye av disse legemidlene, sier Grung.

Vurdering av miljørisiko

Når man skal vurdere miljøfaren ved et legemiddel ser man på hvorvidt innholdsstoffene brytes ned i naturen, er giftige, eller lagres i fettvevet hos fisk og andre organismer.

Stoffer som lagres i fettvev er ofte vanskelige å skille ut, og samler seg gjerne opp over tid i organismer høyt i næringskjeden.

– Vi har forsket på miljøpåvirkning av legemidler over en periode på fem år, og har hovedsakelig sett på utslipp i Oslofjorden. I Norge har vi god oversikt over hva slags medikamenter som brukes, sier leder for prosjektet hos NIVA Kevin V. Thomas.

Forskerne har kartlagt hvilke legemidler som er i bruk her til lands, og laget en prioritert liste ut fra mengde virkestoff, giftighet, og nedbrytbarhet. De 100 legemidlene som ble ansett å utgjøre størst miljørisiko, ble undersøkt videre.

Kompleks forskning

Kevin V. Thomas.
Kevin V. Thomas.

Å finne ut av hvilke legemidler som utgjør en miljøtrussel er en kompleks prosess.

Miljøpåvirkningen av stoffer må følges over tid, eventuelle blandingseffekter av ulike stoffer må forsøkes kartlagt, og det må testes for nye stoffer som dannes underveis, såkalte metabolitter.

– Selv om vi ser liten akutt giftighet av legemidler i miljøet, antar vi at stoffer vil ha en miljøeffekt over tid, sier Thomas.

– Det er en blanding av mange forskjellige virkestoffer i avløpsvann, og det er en utfordring å finne ut av hva slags virkning disse stoffene kan ha på miljøet når de blir blandet sammen.

Forekomsten av metabolitter kompliserer bildet ytterligere. Metabolitter er nye stoffer som dannes når enkelte virkestoffer brytes ned i miljøet eller i en organisme. I noen tilfeller kan en metabolitt være mer potent enn det opprinnelige stoffet, og av og til er det slik at det er metabolitten, og ikke legemiddelet selv, som gir effekt.

Et eksempel er stoffet kodein, som blant annet finnes i Paralgin Forte. I kroppen omdannes kodein til den aktive metabolitten morfin. Det er også slik at et enkeltstoff kan danne flere metabolitter.

Det er for eksempel tilfellet med virkestoffet i Ibux, ibuprofen, som brytes ned til mer enn fem metabolitter.

Lever inn medisinrestene dine på apoteket

Merete Grung.
Merete Grung.

Legemidler slippes også ut i naturen i mindre mengder i forbindelse med produksjon, og fra bruk på sykehusene. Eller fordi folk kaster legemidler de ikke lenger har bruk for.

– Medisinrester bør leveres inn på apotek. Apotekene tar imot legemidler og sørger for at de blir behandlet på en forsvarlig måte.

– Noen legemidler er det spesielt viktig å ta hånd om, blant annet hormonelle prevensjonsmidler, hormonplaster og antibiotika, påpeker Grung.

Powered by Labrador CMS